Internasjonalt samarbeid

Endre språk
Side Sist endret 22.06.2017
De fleste miljøspørsmål er av grenseoverskridende karakter, og mange har et globalt omfang. De kan kun adresseres effektivt gjennom internasjonalt samarbeid.

Forordningen om etablering av EØS og Eionet forutser aktivt internasjonalt samarbeid rundt kjerneområdene i EØS-arbeidet. Oppgavene til EØS inkluderer å fremme innlemming av europeisk miljøinformasjon i internasjonale miljøovervåkingsprogrammer, å samarbeide med regionale og internasjonale organer og programmer, slik som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og FNs miljøprogram (UNEP), og å samarbeide med institusjoner i ikke-EU-land.

EØS' internasjonale engasjement kan struktureres i fire klynger:

  1. Internasjonalt samarbeid og Eionet
  2. Regionale forhold i EU-nabolaget
  3. Forhold til internasjonale organisasjoner, FN-organer og globale konvensjoner
  4. Forhold til ikke-europeiske land og regioner

1. Internasjonalt samarbeid og Eionet

Mens Eionet har fokus på EØS-medlemslandene, så selve EØS-forordningen fremover med en bestemmelse om samarbeid med «... de institusjonene i land som ikke er medlemmer av Fellesskapet, som kan levere data, informasjon og kompetanse ...». Denne bestemmelsen har gjort det mulig for ikke-EU-land å delta i Eionet-aktiviteter og deretter bli med i EØS som medlemmer.

Eionet omfatter strengt kun EØS-medlemsland. I praksis dekker Eionet-aktiviteter imidlertid et veletablert samarbeid med landene i Vest-Balkan (EØS-samarbeidende land).

2. Regionale forhold i EU-nabolaget

EØS har lenge samarbeidet tematisk og tverrgående, også utenfor Eionet-landene. Det samarbeides spesielt med ulike regionale prosesser og organer som dekker geografiske områder med nære eller grenseoverskridende geografiske eller geo-politiske forbindelser til EU, og der det finnes en veldefinert EU-politikk.

Fokuset for EØS-kjernefinansiert arbeid i en regional europeisk sammenheng er å bidra til miljøinformasjon og vurderingsaktiviteter under ulike konvensjoner og andre prosesser. Avhengig av behov, varierer EØS-bidrag fra deling av data og informasjon til vurderingsrelaterte bidrag, så vel som å fremme nettverks- og informasjonspartnerskap.

I perioden 2010–2015 mottok EØS ytterligere EU-finansiering for å støtte implementering av prinsippene og god praksis i Det felles miljøinformasjonssystemet (SEIS) i landene i European Neighbourhood, som dekker:

  • Østlige partnerskapsland: Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Hviterussland, Republikken Moldova, Ukraina
  • Partnerland ved Sør-Middelhavet: Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Libya, Marokko, Palestina, Tunisia

Dette samarbeidet fortsatte med ytterligere støtte under to nye prosjekter som startet 1. februar 2016. Disse prosjektene retter seg mot European Neighbourhood-partnerne i øst- og sør-regionene under European Neighbourhood Instrument (ENI), som finansieres av EU-kommisjonen (DG NEAR). Disse prosjektene er:

  • Implementering av prinsippene og praksisene i Det felles miljøinformasjonssystemet i de østlige partnerskapslandene (ENI SEIS II Øst-prosjektet)
  • Implementering av prinsippene og praksisene i Det felles miljøinformasjonssystemet (SEIS) i ENP sør-regionen (SEIS-støttemekanisme), implementert i samarbeid med FNs Miljøprogram Handlingsplan for Middelhavet (UNEP/MAP)

De spesifikke aktivitetene bygger på de resultatene som er oppnådd under de foregående prosjektaktivitetene og er rettet mot å styrke den vanlige produksjonen av miljøindikatorer og vurderinger som et bidrag til kunnskapsbasert politikk og god styring innen miljø. Mens det regionale perspektivet og samhold holdes som et overordnet mål, vil aktivitetene også målrettes mot landsspesifikk støtte og teknisk bistand i de identifiserte nasjonale prioriteringsområdene.

EØS samarbeider også med Arktisk råd og dets arbeidsgrupper . EØS-målene her er tredelt: 1) å vurdere europeisk-arktiske problemstillinger, og erkjenne at Arktis er en del av EU, og at fem av de åtte medlemmene av Arktisk råd er EØS-medlemmer; 2) å hjelpe de arktiske statene i EU og EØS å bidra til arktiske vurderingsprosesser; og 3) å påvirke de sirkumpolare arktiske prosessene ved å fremme EØS/Eionet-tilnærminger og SEIS-prinsipper, inkludert i prosessen for Bærekraftige arktiske observasjonsnettverk (SAON).

3. Forhold til internasjonale organisasjoner

EØS har en lang tradisjon når det gjelder å samarbeide med internasjonale organisasjoner og FN-organer, spesielt de som omhandler miljø og relaterte aspekter, slik som FNs miljø, på globalt plan og FNs økonomiske kommisjon for Europa på pan-europeisk nivå. Disse forholdene dekker både tematiske områder (f.eks. klimaendringer og biologisk mangfold) og tverrgående samarbeid. I tematisk sammenheng gir EØS data og kompetanse som støtter EU- og EØS-medlems- og samarbeidsland i deres engasjement i internasjonale konvensjoner og i nyetablerte FN-globale vurderingsplattformer. I sitt tverrgående arbeid fokuserer EØS på å dele kunnskap og å fremme SEIS-prinsippene for å bidra til å styrke grensesnittet mellom kunnskap og politikk.

I både tematiske og tverrgående aktiviteter opererer EØS som en direkte partner for slike organer, gir kompetanse til løpende prosesser, samt støtter EU- og EØS-medlems- og samarbeidsland i å oppfylle deres rapporteringsforpliktelser, gi vurderinger og (sam)utvikle EU-stillinger. Arbeid til støtte for EU- og EØS-medlems- og samarbeidsland utføres rundt større politiske prosesser. Et slikt eksempel er FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), der EØS spiller en aktiv rolle i å støtte måling, rapportering og verifisering (MRV) av klimagassutslipp.

Etter vedtaket av 2030 Agenda for bærekraftig utvikling, inkludert de bærekraftige utviklingsmålene, må rammeverket for oppfølging og gjennomgang av 2030-agendaen gjøres mer konkret på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. EØS vil ha en spesiell rolle å spille på regionalt nivå ved å bidra til overvåkings- og gjennomgangsarbeidet. Dette arbeidet vil bli gjennomført i nært samarbeid med EU-kommisjonen og EU-medlemsstatene.

Det er også pågående engasjement med Global Earth Observation System of Systems til Group on Earth Observations og med FNs initiativ om Global Geospatial Information Management.

4. Forhold til ikke-europeiske land og regioner

EØS deler sin kompetanse, kunnskap og tilnærming med diverse ikke-europeiske nasjonale og regionale organer. Det har vært regelmessig dialog med det amerikanske miljøvernbyrået i nesten 20 år, mens det har vært utveksling av informasjon med sentralasiatiske land de siste 15 årene. I tillegg har EØS kontakter og informasjonsutveksling med institusjoner og organer i for eksempel Australia, Canada, India, Kina og Sør-Korea, så vel som på regionalt nivå med afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske organer.

Abonnementer
Registrer deg for å motta våre rapporter (på papir og/eller elektronisk) og kvartalsvise nyhetsbrev.
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100