Politisk kontekst

I 1999 førte Det europeiske arealplanleggingsperspektivet (ESDP) til at politikken i Europa ble rettet mot territorial balanse og utjevning, forbedret konkurransekraft, tilgang til markeder og kunnskap så vel som klokere forvaltning av natur- og kulturressurser. I den senere tid har integrert arealplanlegging blitt omhandlet i EUs territoriale agenda, som tar sikte på å mobilisere europeiske regioners og byers potensial for bærekraftig økonomisk vekst og flere jobber.

Beslutninger om arealbruksplanlegging og -forvaltning tas vanligvis på lokalt eller regionalt plan. Det er imidlertid Europakommisjonens oppgave å sikre at medlemsstatene tar hensyn til miljøet i arealbruksplanene. Målene er:

•          å analysere miljøkonsekvensene av foreslåtte utviklinger
•          å forbedre den geografiske informasjonsstrømmen om problemstillinger knyttet til arealbruk
•          å utarbeide og gjennomføre den europeiske strategien for bymiljø
•          å forbedre planleggingen, forvaltningen og bruken av Europas kystsoner

Europeiske økonomier er avhengige av naturressurser, inkludert råvarer og rom (arealressurser). EUs tematiske strategi for bærekraftig bruk av naturressurser omfatter rom som en ressurs. Det gjelder landområder og maritime områder som trengs til produksjonsformål (f.eks. mineraler, tømmer, mat) og til ulike samfunnsøkonomiske aktiviteter. Disse interessene konkurrerer ofte om den samme territoriale ressursen.

Forsøk på å endre arealbrukspraksisen for å redusere forurensning av luft og vann fra diffuse kilder omfatter integrert forvaltning av nedbørsfelt og spesielt nitratdirektivet. Flom som er forårsaket av byggingen av ugjennomtrengelige overflater (f.eks. bygninger og veier) og utløst av ekstreme værhendelser, behandles i et nytt europeisk flomdirektiv. Arealbrukens tverrgående karakter understrekes også av EUs distriktsutviklings- og regionalpolitikk.

UNFCCCs Kyoto-protokoll fremmer blant annet praksis som reduserer utslippene av metan og lystgass fra jordbruksland. EUs politikk om tilpasning til klimaendringene er direkte relevant for nåværende og framtidig arealbrukspraksis og økonomiske sektorer som er avhengige av dette.