Om politiske virkemidler

Denne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.

Side Sist endret 21.04.2016

Topics: Politiske virkemidler Politiske virkemidler

This page was archived on 19.11.2015 with reason: Content is outdated

Politikken spiller en viktig rolle i å bestemme miljøtilstanden. EU har 35 års erfaring med utforming av miljøpolitikk, og i løpet av denne perioden er godt over 200 rettsakter innført og strategiske veier definert. I begynnelsen var det politiske fokus rettet mot regulering av tekniske standarder. Gradvis er spekteret av politiske virkemidler utvidet i erkjennelse av det ikke finnes ett enkelt virkemiddel som kan løse alle problemer. EUs 6. miljøhandlingsprogram oppmuntrer til å ta flere virkemidler i bruk: lovfestede krav (styrings- og kontrolltiltak), teknologioverføring, markedsbaserte virkemidler, forskning, bestemmelser om miljøansvar, grønne offentlige innkjøp og frivillige programmer og avtaler. EEAs studier av effekten av de politiske tiltakene viser at den institusjonelle organiseringen kan være like viktig som utformingen av selve politikken.

Politiske virkemidler

Menu

EUs miljølovgivning anses som en av de strengeste i verden. Den fungerer – når den iverksettes og håndheves fullt ut. Uten lovgivningen ville miljøet vårt ha sett ganske annerledes ut. Vi har renset vannet og luften, faset ut en del ozonnedbrytende stoffer og doblet resirkuleringen av avfall. Bilene våre forurenser mindre – uten forbedringene som katalysatorene har bidratt til de siste 20 årene, ville enkelte utslipp ha vært ti ganger så store som de er i dag.

I dag danner EUs strategi for bærekraftig utvikling den overordnede, langsiktige rammen for arbeidet med sikte på å oppnå synergieffekter av økonomiske, sosiale og miljømessige mål. EU-traktaten krever at miljøvern skal integreres i definisjonen og gjennomføringen av all politikk og alle retningslinjer i Fellesskapet innen f.eks. energi, landbruk og transport. Denne ”miljøintegreringen” bidrar til å ta problemene ved roten i stedet for utelukkende å bruke ”end-of-pipe”-løsninger.

EU er i ferd med å utarbeide en mer integrert måte å utforme politiske retningslinjer på og følger prinsippene om konsekvensanalyse og bedre regulering. Dette omfatter også anbefalinger som skal styrke den offentlige deltakelsen i samspillet mellom vitenskap, teknologier og samfunn – forutsetninger for anvendelse av føre-var-prinsippet.

Markedsbaserte virkemidler som omsettelige tillatelser og miljøavgifter står høyt på EUs agenda. De tar sikte på å innlemme miljø- og helsekostnadene ved økonomiske aktiviteter i markedsprisen og prissette bruken av naturressurser som luft, vann og jord. Eksempler i senere tid er EUs kvotehandelssystem og harmoniserte miljøavgifter som direktivet om beskatning av energiprodukter og Eurovignette-direktivet for godstransport. Eliminering av miljøskadelige subsidier prioriteres også høyt. Grønnboken om markedsbaserte virkemidler (2007) med miljøpolitiske og miljørelaterte formål puster nytt liv i ideen om en grønn skattereform, dvs. et skifte fra skattlegging av arbeid til grønne skatter.

”Sosialismen lyktes ikke i å fortelle den økonomiske sannheten. Kapitalismen kan mislykkes i å fortelle den økologiske sannheten” (Lester Brown, Fortune Brainstorm Conference, 2006).