Om miljø og helse

I Europa er de største miljørelaterte helseproblemene knyttet til utendørs og innendørs luftforurensning, dårlig vannkvalitet, dårlige sanitærforhold og farlige kjemikalier. De tilknyttede helseeffektene omfatter luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer, kreft, astma og allergier, så vel som reproduksjonsforstyrrelser og nevrologiske utviklingsforstyrrelser.

Svevestøv og bakkenært ozon er de største helsetruslene fra luftforurensningen. EUs Clean Air for Europe-program (CAFE) anslo at hele 348 000 tilfeller av for tidlig død årlig skyldes eksponering for svevestøv (PM_2.5). Ved dette eksponeringsnivået reduseres gjennomsnittlig forventet levetid med omtrent ett år.

EUs grønnbok om støyeksponering slår fast at om lag 20 % av EUs befolkning er utsatt for støynivåer som helseeksperter anser som uakseptable, dvs. som kan føre til ubehag, søvnforstyrrelser og uheldige helseeffekter.

Transport, spesielt i urbane områder, er en av hovedbidragsyterne til menneskelig eksponering for luftforurensning og støy.

Vi vet mye mindre om helseeffektene av kjemikalier. Det er økende bekymring om effektene av eksponering for blandinger av kjemikalier ved lave nivåer og over lengre perioder av vår levetid, spesielt i tidlig barndom og under graviditet.

Persistente kjemikalier med langsiktige effekter, f.eks. polyklorerte bifenyler (PKB) og klorfluorkarboner (KFK), og de som brukes i livslange strukturer – f.eks. byggematerialer – kan utgjøre en risiko selv etter at produksjonen av dem er faset ut.

Mange forurensende stoffer som er kjent for å påvirke helsen, blir gradvis regulert og kontrollert. Det dukker imidlertid opp nye problemstillinger, og foreløpig vet vi lite om hvordan disse beveger seg gjennom miljøet og hvilke helseeffekter de har. Eksempler er elektromagnetiske felt (EMF), legemidler i miljøet og enkelte smittsomme sykdommer (hvis spredning kan påvirkes av klimaendringene). Utviklingen av ordninger for tidlig varsling bør oppmuntres for å korte ned tiden som går fra en potensiell fare oppdages til det iverksettes et politisk tiltak eller en intervensjon.

Menneskers helse har alltid vært truet av naturkatastrofer som storm, flom, brann, jordskred og tørke. Konsekvensene av disse forverres av mangel på beredskap og av menneskelige aktiviteter som avskoging, klimaendringer og tap av biologisk mangfold.