Politisk kontekst

Nesten alle politiske tiltak i Det europeiske fellesskap påvirker bruken og forvaltningen av naturressurser. Blant de viktigste er den felles landbrukspolitikken, den felles fiskeripolitikken, regionutviklingspolitikken og transport- og energipolitikken. En rekke tverrgående miljøstrategier omhandler bærekraftig bruk og forvaltning av ressurser, herunder strategien for bærekraftig utvikling, det 6. miljøhandlingsprogrammet og de tematiske strategiene for forebygging og resirkulering av avfall og for bærekraftig bruk av naturressurser (2005).

Den pågående politiske debatten viser behovet for bedre integrering av miljø- og ressursrelaterte hensyn i sektorpolitikken og på andre politikkområder. Noen av de gjenstående spørsmålene dreier seg om hvordan miljøkonsekvensene av ressursbruk kan anslås, hvilke prioriterte områder eller bestemte ressurser som bør stå i fokus for politiske inngrep, og hvordan man sette mål og måle framdriften for bærekraftig bruk og forvaltning av ressurser.

Da gevinster i teknisk effektivitet ofte utlignes av et høyere forbruk, er det lite sannsynlig at ressursbruk og avfallsproduksjon kan reduseres med teknologiske forbedringer alene. Bærekraften ved dagens livsstiler og forbruksmønstre bør antakelig gjennomgås kritisk, og teknologien må kombineres med andre politiske virkemidler. 

Mens EUs ressurspolitikk fortsatt er under utvikling, har både EU og de enkelte medlemsstatene i EU siden 1970-årene gradvis fått på plass en avfallspolitikk. EUs gjeldende avfallspolitikk er basert på avfallshierarkiet. Dette tar først og fremst sikte på avfallsforebygging, deretter på å redusere avfallsdeponeringen gjennom gjenbruk, resirkulering og andre former for avfallsgjenvinning. Dette hierarkiet vil sannsynligvis bli styrket av det endrede rammedirektivet for avfall, som nå blir revidert, og av den tematiske strategien for forebygging og resirkulering av avfall.

De viktigste avfallsbehandlingsaktivitetene er regulert i deponidirektivet, direktivet om avfallsforbrenning og IPPC-direktivet. For enkelte spesialavfallsstrømmer som emballasjeavfall, vrakede kjøretøy og elektrisk og elektronisk avfall er prinsippet for avfallshierarkiet gjort om, f.eks. ved å introdusere konkrete resirkuleringsmål.

En livssyklustilnærming i politikken sikrer at konsekvensene analyseres ”fra vugge til grav”, og at miljøkonsekvensene ikke skjules ved at de overføres til andre land eller andre trinn i produksjonen eller forbruket.

Mer informasjon:

• Europakommisjonens nettsteder om naturressurser og avfall
• Internasjonalt panel for bærekraftig ressursforvaltning
• JRC/IPTS' nettsted om identifikasjon av produkter med størst potensial for miljøforbedring
• OECDs arbeid på ressursproduktivitet og materialstrømmer