Ressurseffektivitet og avfall

Endre språk
Side Sist endret 10.03.2017
De globale miljøproblemene vi står overfor i dag, skyldes i all hovedsak menneskenes overutnyttelse av naturressurser, herunder (fossile) brensler, mineraler, vann, areal og det biologiske mangfold. Det blir stadig klarere at Europas rådende modell for økonomisk utvikling — basert på høyt ressursforbruk, høy avfallsproduksjon og høy forurensning — ikke kan opprettholdes på lang sikt. Den europeiske union (EU) er i dag svært avhengig av import, og skal vi dekke etterspørselen etter ressurser, trenger vi et landareal som er dobbelt så stort som det vi har i EU. Mange av ressursene brukes bare i et kort tidsrom, eller de går tapt for økonomien ved at de havner på fyllplasser eller blir “nedsirkulert” (som betyr at kvaliteten reduseres i gjenvinningsprosessen). Dette påvirker ikke bare miljøet, men også vår økonomiske konkurranseevne. Løsningen er innlysende men ikke enkel. Vi må nemlig oppnå økonomisk vekst med færre naturressurser, eller sagt på en annen måte: gjøre mer med mindre. Bedre ressurseffektivitet er derfor et sentralt element i den langsiktige miljøpolitikken, som også gjenspeiles i strategidokumenter som EUs 7. miljøhandlingsprogram, EUs veikart for et ressurseffektivt Europa og EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi.

Innledning

Europas økonomi er avhengig av en uavbrutt strøm av naturressurser og materialer som vann, avlinger, tømmer, metaller, mineraler og energibærere, og en stor del av disse materialene blir importert. Denne avhengigheten kan bli en stadig større kilde til sårbarhet etter som den globale konkurransen om naturressurser øker.

Mange naturressurser er ujevnt fordelt i verden, noe som gjør tilgangen og prisene mer utsatt for svingninger og øker potensialet for konflikt. Usikre og ustabile priser kan også virke forstyrrende på bransjer som er avhengige av disse ressursene, og tvinge bedrifter til å permittere ansatte, utsette investeringer eller stanse leveringen av varer og tjenester.

Samtidig har den raske veksten i utvinningen og utnyttelsen av naturressurser mange negative konsekvenser for miljøet både i Europa og ellers i verden. Den økonomiske og sosiale velferden er truet, både her og nå og på middels og lang sikt, på grunn av forurensningen av luft, vann og jord, forsuringen av økosystemer, tapet av biologisk mangfold, klimaendringene og avfallsproduksjonen.

Økt ressurseffektivitet er avgjørende for å opprettholde den samfunnsøkonomiske utviklingen i en verden med begrensede ressurser og begrenset økosystemkapasitet, men det er ikke nok. Når alt kommer til alt, er økende effektivitet bare et tegn på at resultatene øker mer enn ressursbruken og utslippene. Men det er slett ingen garanti for at miljøbelastningen i absolutte tall er redusert til nivåer som er bærekraftige i Europa og globalt på lang sikt.

Ved en vurdering av om Europas produksjons- og forbrukssystemer er bærekraftige, er det derfor nødvendig å gå lenger enn bare å måle om produksjonen øker raskere enn ressursbruken og miljøbelastningen (“relativ frikobling”). Vi må heller finne ut om det finnes bevis på “absolutt frikobling”, altså at produksjonen øker mens ressursbruken går ned.

I tillegg til å vurdere forholdet mellom ressursbruk og økonomisk produksjon er det viktig å se om miljøkonsekvensene som skyldes samfunnets ressursbruk, reduseres (frikobling av miljøbelastninger).

 

Relevant EU-politikk

I EUs 7. miljøhandlingsprogram er økt ressurseffektivitet et av de tre hovedmålene som skal nås i 2050-visjonen om “Et godt liv i en ressursbegrenset verden”, nemlig

  • å beskytte, bevare og styrke EUs naturkapital,
  • å sikre en ressurseffektiv, grønn og mer konkurransedyktig lavutslippsøkonomi,
  • å beskytte EUs borgere mot miljøbelastninger og risiko mot helse og velvære.

Disse målene er selvsagt nært knyttet til og underlagt forskjellige men beslektede politiske rammeverk, som veikartet for et ressurseffektivt Europa og veikartet mot en lavkarbonøkonomi.

Et annet kluster av politikk tar sikte på å få gjennom et skifte fra den lineære vekstmodellen med “bruk og kast” mot en sirkulær økonomi basert på at nytteverdien av produkter, komponenter og materialer opprettholdes, og at verdien av dem bringes tilbake i økonomien og ikke går til spille. Ifølge EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi vil dette kreve endringer på tvers av forsyningskjeder, herunder innen produktutforming, forretningsmodeller, forbruksvalg og forebygging og håndtering av avfall. EUs avfallslovgivning er en av EUs viktigste pådrivere for denne politikken.

 

EEAs aktiviteter

EEA analyserer materialstrømmer og avfallsstatistikker og produserer indikatorer og rapporter i den forbindelse. Den politiske utviklingen analyseres i tre parallelle rapporteringsserier om henholdsvis avfallshåndtering, avfallsforebygging og ressurseffektivitet. I de årlige rapportene som EEA utgir om sirkulær økonomi, og i EEAs bidrag til de integrerte vurderingene, som Europas miljø — tilstand og utsikter 2020 (SOER2020), finner man et mer overordnet perspektiv.

Skreddersydde analyser av utvalgte aspekter ved ressurseffektivisering, som overvåkingsmodeller, miljømål, markedsbaserte virkemidler og andre intervensjonsstrategier, produseres regelmessig.

Interaksjon med berørte aktører og kapasitetsbygging i forbindelse med disse vurderingene er en viktig del av arbeidet, og det arrangeres jevnlig møter i EIONET og seminarer med de nasjonale emnesentrene for avfall og ressurseffektiv økonomi og miljø.

 

Utsikter

Arbeidet som pågår nå, fokuserer først og fremst på å bedre kunnskapsgrunnlaget om ressurseffektivitet, sirkulær økonomi og avfall. Det planlegges bidrag til SOER2020, med særlig vekt på tematisk informasjon (avfall og ressursbruk), og en systemanalyse knyttet til overgangen til en sirkulær økonomi.

Geographic coverage

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100