Om støy

Miljøstøy – en uønsket eller skadelig utendørs lyd – sprer seg, både i varighet og geografisk omfang. Støy er forbundet med mange menneskelige aktiviteter, men det er støy fra vei-, jernbane- og flytrafikk som har de største konsekvensene. Dette er spesielt et problem for bymiljøet. Om lag 75 % av Europas befolkning bor i byer, og trafikkvolumene er fortsatt økende. Landgjennomganger viser at antallet klager forbundet med miljøstøy øker i mange europeiske land.

Siden miljøstøy er vedvarende og uunngåelig, er en betydelig del av befolkningen utsatt for det. EUs grønnbok om framtidens støypolitikk slår fast at om lag 20 % av EUs befolkning er utsatt for støynivåer som helseeksperter anser som uakseptable, dvs. de kan føre til ubehag, søvnforstyrrelser og uheldige helseeffekter. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at rundt 40 % av befolkningen i EU er utsatt for støynivåer fra veitrafikk over  55 dB(A), og at mer enn 30 % er utsatt for nivåer over 55 dB(A) om natten.

Kvantifisering av sykdomsbyrden som er knyttet til miljøstøy, er en ny utfordring for beslutningstakerne. Støyeksponering fører ikke bare til søvnforstyrrelser, ubehag og hørselsskade, men også til andre helseproblemer som kardiovaskulære lidelser. Sykdomsbyrden fra miljøstøy er ennå ikke kvantifisert. Verdens helseorganisasjon er i ferd med å utarbeide en studie som skal se på flere helseeffekter av støy.

I tillegg blir konsekvensene av støy forsterket når de samvirker med andre miljømessige stressfaktorer, som luftforurensning og kjemikalier. Dette er ofte tilfelle i urbane områder, hvor de fleste av disse stressfaktorene eksisterer side om side.

Støy påvirker også dyre- og plantelivet. Omfanget av de langsiktige konsekvensene av dette, f.eks. endrede migrasjonsruter og forflytning av dyr bort fra deres foretrukne fôr- og yngleområder, må undersøkes nærmere.