Industri

Endre språk
Side Sist endret 03.06.2016 - 03:32
Den europeiske industriens miljøresultater har bedret seg de siste tiårene. Det er mange årsaker til endringene som har funnet sted, bl.a. strengere miljølovgivning, forbedringer i energieffektivitet, en generell tendens i den europeiske industrien til å bevege seg bort fra visse tunge og forurensende produksjonsformer og økende oppslutning om frivillige ordninger med sikte på å redusere egen miljøpåvirkning. Men til tross for disse forbedringene legger industrien fremdeles en stor byrde på miljøet vårt i form av forurensning og produsert avfall.

Europas industrisektorer bidrar med mange viktige økonomiske og samfunnsmessige goder: De framstiller varer og produkter og genererer arbeidsplasser og skatteinntekter. Samtidig står Europas største industrianlegg for en betydelig andel av de totale utslippene av sentrale luftforurensende stoffer og klimagasser, og de påvirker også miljøet på andre måter, f.eks. gjennom utslipp av forurensende stoffer til vann og jordsmonn, produksjon av avfall og bruk av energi.

EU-politikk

Industrien er en viktig del av Europas økonomi, men samtidig forårsaker den forurensning. Miljølovgivning har i mange år begrenset de negative innvirkningene denne forurensningen har hatt på menneskers helse og miljøet vårt. Dagens EU-politikk med formål å begrense industriell forurensning omfatter følgende:

  • Industriutslippsdirektivet (IED) definerer forpliktelsene til rundt 50 000 store industrianlegg, for å unngå eller minimere forurensende utslipp til luft, vann og jord. IED krever også at disse anleggene reduserer avfall. For visse aktiviteter, som f.eks. store forbrenningsanlegg (LCP), avfallsforbrenning og samforbrenningsanlegg, løsemiddelbruk og titandioksidproduksjon, bestemmer IED grenseverdier for utslipp av utvalgte miljøgifter som gjelder for hele EU.
  • Direktivet om mellomstore forbrenningsanlegg (MCP) vil fra 2018 regulere utslippene av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOX) og støv fra forbrenning av drivstoff i anlegg med en nominell termisk effekt lik eller større enn 1 megawatt (MW) og mindre enn 50 megawatt.
  • Økodesign-direktivet definerer EU-dekkende regler for å forbedre energieffektiviteten av produkter, som for eksempel hvitevarer, informasjons- og kommunikasjonsteknologi eller konstruksjon.
  • EUs kvotehandelssystem (EU ETS) reduserer utslipp av drivhusgasser (GHG) fra mer enn 12 000 kraftproduksjons- og produksjonsanlegg i 31 land, samt fra luftfart. ETS dekker rundt 45 % av EUs klimagassutslipp.
  • Vannrammedirektivet pålegger medlemsstatene å gradvis redusere vannforurensningen fra en gruppe forurensende stoffer som er definert som «prioriterte stoffer». Det pålegger også medlemsstatene å opphøre med eller fase ut utslipp og tap av en gruppe ekstremt forurensende stoffer som er definert som «prioriterte farlige stoffer».
  • Avløpsdirektivet beskytter miljøet mot de skadelige effektene av utslipp av urbant avløpsvann og enkelte andre industrielle sektorer.

 

Offentlig tilgang til informasjon om industriforurensning har blitt betydelig bedre de siste tiårene. Særlig EUs register for utslipp og overføring av forurensende stoffer (E-PRTR) gir en omfattende oversikt over store industrivirksomheters utslipp og overføringer av forurensende stoffer. Det inneholder årlig informasjon om mer enn 30 000 industrianlegg i 33 europeiske land, vedrørende mengder forurensende utslipp til luft, vann og land, samt eksterne overføringer av avfall og miljøgifter i avløpsvannet. 

Initiativer for bærekraft

Bærekraftskriterier har også blitt innført for å dempe skadevirkninger industrien påfører miljøet. Eksempler på slike industriinitiativer er utbredt bruk av miljøstyringspraksis gjennom Fellesskapsordningen for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) og ISO 14001.

Tiltak for frivillig samfunnsansvar for bedrifter (CSR) ble også innført for å oppnå de sosiale og miljømessige målsetningene utover de lovbestemte kravene. Noen eksempler er den kjemiske industriens Responsible Care-initiativ, Global e-Sustainability Initiative (GeSI), International Council on Mining and Metals' Materials Stewardship, og bedriftsnettverket CSR Europe.

På EU-politisk nivå vedtok Kommisjonen en strategi for bedrifters samfunnsansvar og på internasjonalt nivå gir ISO 26000 standard for bedrifters samfunnsansvar veiledning om hvordan bedrifter og organisasjoner kan operere på en sosialt ansvarlig måte. 

EEA-aktiviteter

Det europeiske miljøbyrå (EEA) støtter gjennomføringen og evalueringen av EUs forskrifter for industriell forurensning. Vi støtter også utviklingen av langsiktige strategier for å begrense miljø- og helsekonsekvenser fra sektoren.

Industriutslippsdata

EEA støtter EU med å utvikle langsiktige strategier for å redusere miljøbelastningen fra industrien ved å forsyne beslutningstakere med vurderinger og informasjon. Våre viktigste aktiviteter og produkter består av å gjøre data som rapporteres av europeiske land tilgjengelige, dette som en del av rapporteringsforpliktelsene i henhold til europeisk lovgivning, inkludert:

Effektivisering av rapportering

EEA støtter EU i utviklingen av tiltak for å øke effektiviseringen av rapportering av industriutslipp. Dette inkluderer tiltak for å harmonisere og forenkle rapportering av industriinformasjon for EUs medlemsstater og selskaper på tvers av ulike lovverk. 

Vurderinger og rapporter

EEA utgir en rekke vurderingsrapporter som omhandler miljøeffekter fra Europas industrisektor. Dette omfatter bidrag til EEAs femårlige rapporter, Europas miljø – tilstand og fremtidsutsikter (SOER), samt mer spesifikke rapporter.

EEAs virksomhet på området luftforurensning utføres i nært samarbeid med Europeisk emnesenter for luftforurensning og tiltak mot klimaendringer (ETC/ACM), og med EEAs nettverk av land (Eionet). 

Fremtidsutsikter

En fremtidig overgang til en grønnere europeisk industrisektor krever en helhetlig tilnærming, som styrker kontroll av forurensningskilder og gir incentiver til å endre driftspraksis og implementere nye innovative teknologier.

Politikere anser det å forbedre Europas kunnskapsbase for industriforurensning som en prioritet. I linje med Aarhus-konvensjonen, omfatter det 7. miljøhandlingsprogrammet et mål om å gjøre informasjon mer allment og effektivt tilgjengelig ved gjennomføring av ny forurensningslovgivning. IED krever at medlemsstatene gir forbedret samlet informasjon om industrianlegg.

En total gjennomføring av styrket lovgivning vil bidra til bedre kontroll over industriutslipp.

  • IED vil gjennomføre strengere kontroller for hvordan industrien kan drives enn det som var tilfelle for direktivet om industriforurensning (IPPC). Disse kontrollene tar utgangspunkt i best tilgjengelig teknologi-prinsippet (BAT) for å dekke et større utvalg av industrielle aktiviteter enn IPPC-direktivet, samt i gjennomføringen av utslippsgrenseverdiene (TLV) i IED-direktivet, spesielt kontrollene for store forbrenningsanlegg (LCP), som er strengere enn kontrollene i LCP-direktivet (2001/80/EF).
  • Direktivet for mellomstore forbrenningsanlegg (MCP) vil gi betydelige reduksjoner av årlige luftforurensningsnivåer av typen SO2, NOx og PM.

For utslipp av klimagasser ble EU ETS utformet som et viktig verktøy for å styrke innføringen av lavkarbonteknologi i industrisektoren. I 2020 vil utslippene fra sektorer som omfattes av EU ETS være 21 % lavere enn i 2005. Innen 2030 vil de være 43 % lavere, dette i tråd med konklusjonene fra Det europeiske råd av oktober 2014.

På lang sikt skisseres det i Europakommisjonens Roadmap to a Resource Efficient Europe hvordan Europas økonomi kan bli bærekraftig innen 2050. Kommisjonen foreslår måter å øke ressursproduktivitet, isolere vekst fra ressursbruk og samtidig unngå «fastlåst» bruk av en bestemt teknologi. Dette skal bidra til å kutte klimagassutslippene tilsvarende 80 % av 1990-nivåene innen 2050. Gjennom Circular Economy Package (sirkulær økonomi) ble det i 2015 foreslått at det etableres et handlingsprogram med tiltak som dekker hele syklusen; fra produksjon og forbruk til avfallshåndtering og markedet for sekundære råvarer. Tiltakene omfatter veiledning om sirkulær økonomi og beste praksis for gjenbruk av vann i relevante IED-referansedokumenter om best tilgjengelig teknologi (BREF).

Kommisjonen gjennomfører for tiden en evaluering i henhold til REFIT-programmet (Regulatory Fitness and Performance Programme av E-PRTR-forordningen, for å vurdere hvorvidt lovverket fortsatt er egnet for formålet.  Evalueringen er forventet publisert innen utgangen av 2016. I tillegg vil en omfattende kontroll av egnetheten av overvåking og rapportering av miljølovgivning gjennomføres for å kunne identifisere konkrete handlinger for oppnåelse av effektivisert, lavbelastnings-, og høyeffektiv overvåking og rapportering i forbindelse med miljølovgivning. Presentasjonen av resultatene, inkludert mulige forslag til ytterligere tiltak, er forventet innen utgangen av 2017. 

Relevante lenker

EUs register for uslipp og overføring av forurensende stoffer (E-PRTR)

Store forbrenningsanlegg – data

Europakommisjonen, generaldirektorat for miljø – Industriutslipp

Europakommisjonen, generaldirektorat for klima – Strategier

Temasenteret for luftkvalitet og tiltak mot klimaendringer (ETC/ACM)

Relatert innhold

Geographic coverage

Europe
Dokumenter handlinger
Abonnementer
Registrer deg for å motta våre rapporter (på papir og/eller elektronisk) og kvartalsvise nyhetsbrev.
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100