Politisk kontekst

Den felleseuropeiske regionen

På den fjerde ministerkonferansen om miljø og helse i 2004 vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en handlingsplan for barns helse og miljø i Europa (CEHAPE). WHO stadfestet også på nytt behovet for et miljø- og helseinformasjonssystem basert på indikatorer, og kom med anbefalinger om offentlige helsetiltak mot ekstreme værhendelser og helsekonsekvensene av klimaendringene.

I 2007 evaluerte WHOs mellomstatlige midtveisgjennomgang (IMR) framdriften i gjennomføringen av forpliktelsene fra den fjerde ministerkonferansen. De første resultatene av miljø- og helseinformasjonssystemet (EHIS) ble presentert og dannet utgangspunkt for en vurdering av gjeldende status for barns helse og for miljøet i Europa.

I landene som inngår i De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UNECE), markerte vedtaket av Protokollen om vann og helse til 1992-konvensjonen om vern og utnyttelse av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer framdrift i arbeidet for en integrert håndtering av miljø- og helsespørsmål knyttet til vann.

Den europeiske union

Helse er en av prioriteringene i EUs strategi for bærekraftig utvikling. Miljøkvalitet og koblingen til menneskers helse framheves i EUs 6. miljøhandlingsprogram (6EAP).

Fire rettsakter danner grunnlaget for EUs tilnærming til å begrense helsetruslene fra miljøet:

• rammedirektivet for vann
• forordningen om registrering, vurdeing, godkjenning og restriksjoner av kjemikalier (REACH)
• forslaget til direktiv om luftkvalitet og renere luft for Europa
• forslaget til rammedirektiv om plantevernmidler

I EUs strategi for miljø og helse (2003) og EUs handlingsplan for miljø og helse 2004–2010 (2004) er fire temaer prioritert:

• barnekreft
• astma og allergi
• nevrologiske utviklingsforstyrrelser
• hormonforstyrrende effekter

Europeiske prosesser som tar sikte på politikkintegrering, er spesielt relevante for miljø og helse.

Mer informasjon: Europakommisjonens hjemmeside for miljø og helse i Europa