Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Temaer / Husholdningsforbruk / Husholdningsforbruk

Husholdningsforbruk

Endre språk
Å forstå husholdningenes forbruksmønstre handler om å forstå menneskelig atferd. Dagens forbruksmønstre i Europa er svært annerledes enn dem vi hadde for 50 år siden. Blant viktige faktorer som påvirker forbruket vårt, er økte inntekter, globaliseringen av økonomien, teknologiske gjennombrudd (som internett og mobiltelefoner), en stadig mindre husholdningsstørrelse, en aldrende befolkning og habitater og kulturer.

Forbruket av varer og tjenester i EEA-landene er en viktig pådriver for globalt forbruk av ressurser – og er forbundet med miljøkonsekvenser. Forbruket i Europa (av mat- og drikkevarer, bolig, mobilitet og turisme) medfører et stadig økende press på miljøet og verdensomspennende konsekvenser på grunn av blomstrende verdenshandel. En vesentlig reduksjon i disse ringvirkningene krever en endring av det private og offentlige forbruksmønsteret for å supplere de framskritt som er gjort ved hjelp av teknologiske framskritt og forbedrede produksjonsprosesser.

Mellom 1990 og 2010 økte utgiftene til forbruk i de 27 EU-landene med 33 %. Veksten i landene på Vest-Balkan og i Tyrkia  var enda kraftigere – henholdsvis 120 og 63 % i samme periode. Husholdningene bruker mellom to og seks ganger så mye som offentlig sektor. De negative miljøeffektene av vareforbruket i Europa er globale – ressursuttak, produksjon, behandling og transport får konsekvenser for andre regioner.

Våre spise- og drikkevaner medfører et betydelig press på miljøet: Vi forårsaker dette presset direkte ved å reise til butikkene, lagre og tilberede mat og produsere avfall, og indirekte, og enda viktigere, gjennom produksjon, behandling og transport av matvarer.

Vi kjøper stadig flere elektriske og elektroniske varer (som TVer, DVDer, PCer, bærbare datamaskiner, mobiltelefoner, stereoanlegg og kjøkkenapparater), og vi skifter dem også ut oftere. Husholdningenes strømforbruk er stigende. Boligene våre blir stadig mer energieffektive, men ettersom vi også bygger stadig større boliger for færre mennesker, stiger samlet energiforbruk til oppvarming litt. Hver eneste beboer i Europa kastet ca. 445 kg husholdningsavfall i 2008.

Reisevirksomheten med bil og fly er stigende, noe som fører til økt energiforbruk og utslipp av klimagasser. Økt biltrafikk er en viktig årsak til luftforurensning og fører også til støyproblemer i byene. Dagens trend med nye urbane områder med mer spredt bebyggelse fører til byspredning, som igjen fører til økt forbruk av energi, ressurser, transport og areal.

Turismen øker raskt, og reiser til og fra reisemålene skjer som oftest med bil eller fly. På turistdestinasjonene får vann- og energiforbruk, arealbruk, og produksjon av avfall og avfallsvann ofte betydelige miljøkonsekvenser.

EUs politikk

Europeisk politikk har bare nylig begynt å ta for seg utfordringene ved ikke-bærekraftige forbruksmønstre. Europeiske initiativer som den integrerte produktpolitikken og økodesigndirektivet (2009/125/EF) hadde som mål å redusere miljøeffektene av produkter, blant annet energiforbruket, i hele produktenes levetid. Med sitt "Lead Market Initiative" stimulerer EU også til et innovasjonsvennlig marked. Europakommisjonens handlingsplan for bærekraftig forbruk og produksjon og bærekraftig industripolitikk av 2008, som skal gjennomgås i 2012, styrker livssyklustilnærmingen, grønne offentlige innkjøpsordninger og iverksetter noen tiltak som skal ta opp forbrukeratferd. Dagens politikk, som ofte er basert på frivillige tiltak, er imidlertid ikke egnet til å håndtere de underliggende årsakene til ikke-bærekraftig forbruk. Det fokuserer mer på å redusere konsekvensene.

Europakommisjonen vedtok i september 2011 et veikart mot et ressurseffektivt Europa. Veikartet inneholder forslag til hvordan grønne offentlige innkjøpsordninger kan styrkes og tar opp produkters økologiske fotavtrykk. Det har som mål å opprette en felles metode for å vurdere, vise og referansemåle miljøresultatene for produkter, tjenester og selskaper, og å sikre en bedre forståelse av forbrukeratferden. Det foreslår også tiltak for å redusere miljøeffektene av forbruk av mat, bolig og mobilitet.

Bærekraftig forbruk er et nøkkelbegrep i handlingsplanen for en bærekraftig utvikling, Agenda 21, som ble vedtatt av FN-konferansen om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992. På FN-konferansen om bærekraftig utvikling i 2012 (Rio+20), er målet å bli enige om et globalt rammeverk av programmer for bærekraftig forbruk og produksjon. Mange initiativer og tiltak iverksettes også på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, f.eks. innenfor strategier for regional bærekraftig utvikling og som ledd i Agenda 21-prosessene.

Bærekraftig utvikling er en felles utfordring hvor alle aktører, herunder offentlige myndigheter, næringsliv og forbrukere, i fellesskap må ta ansvar og gjennomføre tiltak.

EEAs aktiviteter

EEAs arbeid med forbruk omfatter:

 

EEAs arbeid på dette området støttes av Europeisk emnesenter for bærekraftig forbruk og produksjon (ETC/SCP).

Utsiktene framover

I 2012 vil EEA bistå Europakommisjonen og Europaparlamentet samt medlemslandene og samarbeidslandene i EEA med å publisere på nettet et sett indikatorer for måling av framdriften mot bærekraftig forbruk og produksjon, og en oppdatering av 2010-vurderingen av forbruk og miljø. Videre bidrar EEA til verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling, Rio+20, med forskjellige aktiviteter for et bærekraftig levesett, bærekraftige forretningsmodeller og annet.

Relevante lenker

 

 

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 32854 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100