Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Temaer / Kyst- og havområder / Kyst- og havområder

Kyst- og havområder

Endre språk
Topics: , ,
Menneskelig aktivitet forårsaker større miljøendringer i økosystemene i kyst- og havområder enn noen sinne. Fiskeri, forurensning fra hav- og landbaserte kilder, urbanisering, tap og svekking av verdifulle habitater og invasjon av fremmede arter øver et stadig større press på kyst- og havområdene. Alle disse konsekvensene vil sannsynligvis forverres av klimaendringene.

Europa er omkranset av fire havområder: Middelhavet, Svartehavet, Østersjøen og Nord-Atlanteren som også omfatter Nordsjøen. Europeiske land gjennomfører også mange maritime aktiviteter i Arktis.

Menneskelige aktiviteter er ofte konsentrert til kystområder som er minst i stand til å assimilere aktivitetene, og hvor de negative konsekvensene kommer best til syne. De alvorligste truslene mot europeiske kystområder er vannforurensning og eutrofiering, tap av biologisk mangfold, byutvikling, landskapsforringelse og kysterosjon.

Europas kyst- og havområder: interessante fakta

  • Havområdene som ligger under EU-medlemsstatenes jurisdiksjon er større enn EUs samlede landareal
  • EU har en kystlinje på 68 000 km – over tre ganger lenger enn USAs kystlinje og nesten dobbelt så lang som Russlands. Regner vi inn EØS-landene Norge og Island samt Tyrkia er kystlinen 185 000 km.
  • Nesten halvparten av EUs befolkning bor under 50 km fra sjøen, brorparten er konsentrert i byområder langs kysten. I 2001 bodde 70 millioner mennesker eller 14 % av hele EU-befolkningen innen 500 meter fra kysten.
  • Kysten er Europas mest populære feriemål. 63 % av Europas ferierende velger kysten som feriemål. For eksempel er det mellom 8 og 10 millioner som bedriver sportsfiske og som understøtter en europeisk industri verdt mellom 8 og 10 milliarder euro per år.
  • Økonomiske verdier som ligger innen 500 meter fra sjøen har en estimert verdi på mellom 500 og 1 000 milliarder euro.
  • De budsjettmidler som EU bruker til å verne kystlinjen mot faren for erosjon og flom forventes å nå 5,4 milliarder euro per år for perioden 1990–2020.

 

[Europakommisjonen, 2006: Maritime Facts and Figures (hentet ut 27. september 2010)]

Kyst- og havområder

Regional sea characteristics

Regionale særtrekk – havområder

Europas havområder innbefatter Østersjøen, Svartehavet, Nordøst-Atlanteren og Middelhavet. Nordøst-Atlanteren omfatter Nordsjøen, men også de arktiske havområdene, Barentshavet, Irskesjøen, Det keltiske hav, Biscayabukta og kystområdene rundt den iberiske halvøy. 

Østersjøen er halvt innestengt og har lavt saltinnhold på grunn av begrenset vannutveksling med Nordøst-Atlanteren og stor avrenning fra elver. Dette gjør havområdet spesielt sårbart for forurensning av næringsstoffer.

Svartehavet er også halvt innestengt. Det er verdens største innlandsbasseng med begrenset vannutveksling med Middelhavet. Vannet i Svartehavet er anoksisk på dyp under 150–200 meter. Saltinnholdet i Svartehavets overflatevann er middels høyt. Havbunnen under størsteparten av Svartehavet antas å inneholde olje- og gassreserver, og utvinning er planlagt.

Middelhavet er også et halvt innestengt havområde med høyt saltinnhold på grunn av høy avdamping og lav avrenning fra elver. Det har begrenset vannutveksling med Atlanterhavet og Svartehavet. Det er det havområdet i Europa som har størst biologisk mangfold.

Nordøst-Atlanteren dekker en rekke havområder og et stort klimaspekter. Det er et svært produktivt havområde som inneholder de mest verdifulle fiskefeltene i Europa og mange unike habitater og økosystemer. Det er også hjem for Europas største olje- og gassreserver.

Begrepet kyst defineres som området der hav og land møtes. I de 24 landene i EEA som har kyst er det 560 000 km2 kystsoner, noe som tilsvarer 13 % av disse landenes totale landmasse (basert på Corine Land Cover-data fra 2000).

Dyphavsområder  og havbunnen utgjør et omfattende og kompleks system som er knyttet til resten av planeten gjeoom utveksling av stoffer, energi og biologisk mangfold. At økosystemene i dyphavsområdene fungerer, er avgjørende for globale biogeokjemiske kretsløp som mye av livet på landjorda, og vår sivilisasjon, avhenger av. Det finnes i både de europeiske og internasjonale områdene av Atlanteren og Nordishavet. Dyphavsområdene regnes normalt som havdyp under 400 meter.

Man finner svekkelser i økosystemene i hav- og kystområdene i Østersjøen, Svartehavet, Middelhavet og Nordøst-Atlanteren samt i de arktiske havområdene. Virksomhet som påvirker miljøet er en konsekvens av forsøk på å oppfylle menneskers umiddelbare behov, men denne virksomheten får konsekvenser for arter og habitater som har utviklet seg i løpet av tusenvis, om ikke millioner, av år – og noen ganger er konsekvensene irreversible.

Denne virksomheten er knyttet til høy og stadig stigende befolkningstetthet langs Europas kystsoner, fiskeri, forurensning fra landbruk, kjemikalier fra industrien, turistutbygging, skipsfart, infrastrukturer for fornybar energi og annen maritim aktivitet.

Særlige problemer:

  • Til tross for at behandlingen av avfallsvann er blitt langt bedre, er forurensningen med næringsstoffer som stammer fra landbruket fortsatt et viktig problem i kyst- og havområdene. Denne forurensningen bidrar til økt vekst av planteplankton og kan føre til omfattende oksygenmangel i vannet.
  • Konsentrasjonene av enkelte tungmetaller og persistente organiske forbindelser i marine biota overstiger grenseverdiene for næringsmidler i utvalgte områder i alle Europas havområder. Det forekommer færre større oljeutslipp, men utslippene av olje fra regulær aktivitet som transport og raffinerier, er fortsatt betydelige. Disse stoffene tas opp i næringskjeden.
  • Invaderende arter spres via skipsfart og havbruk, og kan få katastrofale følger for økosystemene og samfunnet. Årlig tap på grunn av invaderende akvatiske arter er vurdert til å overstige USD 100 milliarder på verdensbasis. 
  • Ikke bærekraftig fiskeri forekommer i alle Europas havområder, og utgjør en trussel mot levedyktigheten for europeiske fiskebestander. Destruktive fiskemetoder, som bunntråling, er fortsatt i bruk. Fisk, fugler, pattedyr og skillpadder er bifangst og marine habitater og økosystemer forurenses av tapt fangstutstyr. Fiskeri kan endre de marine økosystemene.
  • Selv om vernet av hav- og kysthabitater og -arter gjennom utpeking av verneområder i havet og langs kysten som en del av Natura 2000, er blitt bedre, har arbeidet vært langsomt og vanskelig. Status for enkelte kysthabitater og de fleste marine habitater er fortsatt ikke vurdert – 22 % av de marine pattedyrartene er utrydningstruet.
  • Turistnæringen, som må ta skylden for utbyggingen langs Middelhavskysten, er nå i ferd med å bli en pådriver for utbygging også langs Svartehavskysten.
  • Klimaendringene gjør at temperaturen i overflatevannet og havnivået stiger. Marine og kystnære arter endrer sin geografiske og sesongmessige utbredning som svar på disse endringene; forvaltningen av fiskeri og naturlige habitater vil i stadig større grad måtte tilpasses disse endringene for å sikre økologisk bærekraft. pH-verdien i havet vil fortsette å synke som respons på økte CO2-konsentrasjoner i atmosfæren; korallrevene i Europas oversjøiske territorier, som huser stort biologisk mangfold, trues  av både stigende temperaturer og forsuring.

Europeisk politikk

Å løse miljøproblemene langs Europas kyster og havområder krever politiske tiltak som femner politiske områder som vann, natur, forurensning, fiskeri, klimaendringer og arealplanlegging. Dette har tradisjonelt vært regnet som atskilte politikkområder, men med vedtakelsen av havstrategidirektivet (MSFD) i 2008 går man inn for en integrert tilnærming: Forvaltningsmetoden tar hensyn til hele økosystemet og fastsetter mål om å oppnå god miljøstatus for mange spesifikke miljøaspekter. Havstrategidirektivet suppleres av vannrammedirektivet som regulerer økologisk status i kystfarvann og brakkvann ved å ta hensyn til biologiske, kjemiske og hydromorfologiske aspekter, og habitat- og fugledirektivene som fastsetter mål for vern av enkelte hav- og kysthabitater og -arter.

Veksten i maritim sektor, landbruket og turistnæringen forventes å fortsette, og et viktig framtidsmål i havstrategidirektivet vil være å sikre at denne veksten er økologisk bærekraftig, gjennom forvaltningsstrategier. Disse strategiene kan suppleres med gjennomføringen av prinsipper for planlegging i tråd med integrert kystsoneforvaltning (ICZM) og maritim arealplanlegging (MSP).

Selv om havstrategidirektivet fastsetter et miljømål for status for fiskebestander, er alle aspekter ved fiskerier regulert av Den felles fiskeripolitikken (CFP). Ny reform vil bli vedtatt i 2012.

Relevante lenker

  • Havstrategidirektivet krever at det oppnås god miljøstatus for mange biologiske elementer, inkludert fisk, i marine farvann innen 2020. Det forventes å reduserer belastningen og konsekvensene av forurensning i det marine miljø.
  • Integrert kystsoneforvaltning anbefaler at det utarbeides strategier for å oppnå bærekraftige utvikling i kystområdene.
  • Maritim arealplanlegging er et verktøy som støtter utarbeidelsen av strategier for bærekraftig bruk av havområdene ved å bringe sammen flere brukere av havområdene.
  • Vannrammedirektivet krever at det oppnås god økologisk status eller godt økologisk potensial for biologiske og kjemiske elementer i estuarier og kystfarvann i hele EU innen 2015, og det forventes å bidra til å redusere belastningen og konsekvensene av forurensningen av esutarier og kystfarvann. Det vil også redusere presset fra hydromorfologiske endringer.
  • Nitratdirektivet har som mål å redusere nitratforurensningen fra landbruksjord.
  • Avløpsdirektivet tar sikte på å redusere forurensningen fra behandlingsanlegg for avløpsvann og visse industrivirksomheter.
  • EUs habitat- og fugledirektiver (se EUs miljøregelverk) danner hjørnesteinen i Europas naturvernpolitikk. Habitatdirektivet er bygget opp omkring to pilarer: Natura 2000-nettet av verneområder og et strengt system for vern av arter.
  • Trusselen fra klimaendringene håndteres globalt av De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC). Kyoto-protokollen til konvensjonen fastsetter bindende utslippsmål for de industrilandene som har ratifisert den, som medlemsstatene i EU. Les mer om klimapolitikk.
Dokumenter handlinger

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 33071 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100