Elbiler: i retning mot et bærekraftig mobilitetssystem

Det moderne samfunnet er helt avhengig av transport av varer og passasjerer, men dagens transportsystemer har negative konsekvenser for helse og miljø. Vi har snakket med Magdalena Jóźwicka, som er prosjektleder for en kommende rapport om elbiler, om miljøfordelene og utfordringene ved å bruke elektrisitet som et alternativ til konvensjonelt drivstoff for biler.

Les mer

Etter Paris – når lavkarbonøkonomien faktisk skal gjennomføres

I Paris i desember i fjor satte verden seg et ambisiøst mål, nemlig å begrense den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen til godt under 2 grader, og helst til 1,5 grader over førindustrielt nivå. På G20-toppmøtet tidligere denne måneden kunngjorde Kina og USA at de formelt sluttet seg til Paris-avtalen. Dette er et stort skritt framover i den internasjonale innsatsen for å redusere klimagassutslippene og begrense den globale oppvarmingen. Likevel er ikke forpliktelsene om utslippskutt avtalestatene har inngått, nok til å nå dette ambisiøse målet.

Les mer

Bærekraftig forvaltning er nøkkelen til sunn skog i Europa

Europas skoger leverer viktige tjenester som ren luft, rent vann, naturlig karbonlager, tømmer, mat og andre produkter. De er hjemmet til mange arter og habitat. Vi snakket med Annemarie Bastrup-Birk, ekspert på skoger og miljøet hos Det europeiske miljøbyrået, om utfordringene Europas skoger møter.

Les mer

Grønn infrastruktur: bedre levevilkår via naturbaserte løsninger

Grønn infrastruktur tilbyr attraktive løsninger for miljømessige, sosiale og økonomiske problemer, og må derfor integreres fullt ut over ulike politikkområder. Mens Det europeiske miljøbyrået forbereder seg på å offentliggjøre en rapport om rollen grønn infrastruktur har for demping av effekten av naturkatastrofer relatert til klimaendringer, snakket vi med hovedforfatteren, Gorm Dige, prosjektleder for territorialt miljø, retningslinjer og økonomisk analyse.

Les mer

Klimaendringene og byene

Nå bor de fleste i Europa i byer, så de infrastrukturvalgene vi gjør, vil få stor betydning for hvordan vi vil klare klimaendringene. Hyppigere regn, flom og hetebølger er noen av de utfordringene Europas byer vil kunne oppleve som følge av klimaendringene. Vi spurte Holger Robrecht, stedfortredende regiondirektør for Europa i Local Governments for Sustainability/ICLEI hva byene gjør for å tilpasse seg klimaendringene.

Les mer

Klimaendringer og helse

Klimaendringene i Europa påvirker allerede folkehelsen. Det vil de også i framtiden. Hvordan påvirkes Europas befolkning i dag? Hvordan vil framtiden se ut? Det var spørsmålene vi stilte til Bettina Menne fra WHO Europa.

Les mer

Er vi forberedt på klimaendringene?

Klimaendringene medfører konsekvenser for menneskelig helse, for økosystemene og for økonomien, og disse konsekvensene vil blir enda mer alvorlige i de kommende tiårene. Hvis vi ikke gjør noe med dem nå, kan de koste oss veldig dyrt, både i form av dårlig helse, skadevirkninger på økosystemene og skader på eiendom og infrastruktur. Det gjennomføres nå tilpasningsprosjekter over hele Europa som et ledd i forberedelsene på et endret klima.

Les mer

Klimaendringer og investeringer

Tiltak for å redusere og tilpasse oss klimaendringene anses ofte som kostbare og som en ytterligere økonomisk byrde. Men i landene i Europa bruker vi allerede både offentlige og private midler på forskning, infrastruktur, landbruk, energi, transport, byutvikling, velferdsordninger, helse og naturvern. Det vi kan gjøre, er å sikre at disse midlene brukes på de mest miljøvennlige og bærekraftige alternativene som samtidig vil bidra til å skape nye arbeidsplasser.

Les mer

Begrensning av klimaendringene

2014 er det varmeste året som noen gang er registrert. Det var også nok et år i rekken av stadig varmere tiår. For å begrense den globale oppvarmingen til 2 °C over førindustrielt nivå og redusere konsekvensene av klimaendringene mest mulig, kreves betydelig kutt i utslippene av klimagasser til atmosfæren. Regjeringene kan fastsette mål, men når det kommer til stykket, er det industrien, næringslivet, kommuner og husholdninger som må gjennomføre tiltakene. Tiltakene må ta sikte på å sikre at utslippene reduseres, at konsentrasjonene av klimagass i atmosfæren stabiliseres, at temperaturene ikke lenger øker, og at klimaendringene begrenses.

Les mer

Landbruket og klimaendringene

Landbruket både bidrar til klimaendringene og påvirkes av klimaendringene. EU må redusere utslippene av klimagasser fra landbruket og tilpasse sitt system for matvareproduksjon for å håndtere klimaendringene. Men klimaendringene er bare en av mange pressfaktorer for landbruket. Med en økende global etterspørsel og konkurranse om ressursene må EUs matproduksjon og matforbruk ses i et bredere perspektiv der landbruk, energi og matvaresikkerhet ses i sammenheng.

Les mer

Jordbunnen og klimaendringene

Jordbunnen er et viktig — ofte oversett — element i klimasystemet. Den er det nest største karbonlageret, eller "sluket", etter havet. Avhengig av region kan klimaendringene gjøre at mer karbon blir lagret i planter og jord på grunn av vegetasjonsvekst, eller at mer karbon blir sluppet ut i atmosfæren. Å gjenoppbygge økosystemene på land og bruke arealene i byer og landdistrikter på en bærekraftig måte kan bidra til at vi kan redusere og tilpasse oss klimaendringene.

Les mer

Klimaendringene og havet

Klimaendringene fører til oppvarming av havene, forsuring av havmiljøet og endrede nedbørsmønstre. Denne kombinasjonen av faktorer forverrer ofte konsekvensene av andre menneskelige faktorer som påvirker havene og fører til tap av marint biologisk mangfold. Mange menneskers levebrød avhenger av det biologiske mangfold og økosystemene i havet, så tiltak for å begrense oppvarmingen av havene må treffes raskt.

Les mer

Liv i et klima i endring

Klimaet er i endring. Det er vitenskapelig dokumentert at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger, og at nedbørsmønstrene har endret seg. Det er også dokumentert at isbreene, havisen i Arktis og innlandsisen på Grønland smelter. FNs klimapanels femte hovedrapport viser at oppvarmingen siden midten av det 20. århundret hovedsakelig skyldes økte klimagasskonsentrasjoner som følge av menneskeskapte utslipp. Økningen kan for en stor del tilskrives forbrenning av fossilt brensel og endret arealbruk.

Les mer

Hver gang du trekker pusten

Vi puster fra det øyeblikk vi blir født, til vi dør. Luft er et livsviktig og konstant behov, ikke bare for oss mennesker men for alt liv på Jorden. Dårlig luftkvalitet får konsekvenser for oss alle. Det skader både vår og miljøets helse, noe som fører til økonomiske tap. Men hva består luften vi puster inn av, og hvor kommer de ulike luftforurensende stoffene fra?

Les mer

Helse i et klima i endring

I august 2007 påviste lokale helsemyndigheter i Italia et høyt antall tilfeller av en uvanlig sykdom i Castiglione di Cervia og Castiglione di Ravenna, to små landsbyer som er atskilt av en elv. Nærmere 200 mennesker ble berørt, og en eldre mann døde (Angelini et al., 2007).

Les mer

Alpene

Alpene

22.03.2010

Konsekvensene av klimaendringene i Europa i dag

Les mer

Om brønnen går tom - Vann og tilpasning til klimaendringene

“Vannet blir stengt en eller to ganger i måneden, noen ganger oftere,” sier Barış Tekin fra sin leilighet i det historiske distriktet Beşiktaş i Istanbul, hvor han bor med sin kone og datter. “Vi har omtrent 50 liter flaskevann i leiligheten til klesvask og rengjøring, bare for sikkerhets skyld. Hvis vannet blir borte i lang tid, drar vi til min far eller min kones foreldre,” sier Barış, som er professor i økonomi ved Marmara-universitetet.

Les mer

Som en fisk på land - Havforvaltning i et klima i endring

En fiskehistorie Den 6. oktober 1986 fant hummerfiskere fra den lille byen Gilleleje nord for København, som var på fisketur i Kattegat, garnene sine fulle av norsk hummer. Mange av dyrene var døde eller døende. Om lag halvparten hadde en merkelig farge.

Les mer

Ikke bare ”hot air” - Verdensdiplomati og jakten på en oppfølger til Kyoto-protokollen

Hver vinter åpnes portene til Københavns berømte Tivoli, en tradisjonsrik fornøyelsespark midt i sentrum av byen, som en offisiell markering av begynnelsen på adventstiden. I desember i år vil de glitrende lysene i Tivoli sannsynligvis komme i skyggen av COP 15 – det viktigste møtet om globale klimaendringer som noen gang har funnet sted – når flere tusen diplomater, politikere, næringslivsfolk, miljøaktivister og klimaeksperter fra hele verden strømmer til den danske hovedstaden.

Les mer

Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100