Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Presserom / Nyhetsmeldinger / Tydelige klimaendringer i Europa bekrefter akutt behov for tilpasningstiltak

Tydelige klimaendringer i Europa bekrefter akutt behov for tilpasningstiltak

Endre språk
Klimaendringene berører alle Europas regioner og medfører en rekke forskjellige konsekvenser for både samfunnet og miljøet. Vi kan forvente ytterligere konsekvenser i framtiden som potensielt kan gjøre store økonomiske skader, ifølge en ny vurdering som publiseres av Det europeiske miljøbyrået i dag.

 Image © istockphoto

Klimaendringene er en realitet over hele verden, og omfanget og hastigheten av endringene blir mer og mer tydelig. Det innebærer at alle økonomiske aktører, inklusive husholdningene, blir nødt til å tilpasse seg og redusere utslippene.

Jacqueline McGlade, EEAs administrerende direktør

Rapporten, "Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2012" viser at det er observert høyere gjennomsnittstemperaturer over hele Europa, fallende nedbørsmengder i de sørlige regionene og økende nedbørsmengder i Nord-Europa. Grønlandsisen, den arktiske havisen og mange av Europas isbreer er i ferd med å smelte, snødekket er blitt redusert, og jordbunnen i de fleste permafrostområdene er blitt varmere. 

Ekstreme værhendelser som hetebølger, flom og tørke har medført stadig større økonomiske skader i Europa de siste årene. Selv om det trengs mer forskning for å fastslå klimaendringenes rolle i denne utviklingen, er det hevet over tvil at økende menneskelig aktivitet i risikoutsatte områder har vært en nøkkelfaktor. Det forventes at framtidige klimaendringer vil forsterke denne sårbarheten etter som ekstreme værhendelser sannsynligvis vil inntreffe hyppigere og med stadig større intensitet. Hvis de europeiske samfunnene ikke tilpasser seg, vil skadeomfanget sannsynligvis bli stadig større, slår rapporten fast.

Enkelte regioner vil være dårligere rustet til å tilpasse seg klimaendringene enn andre, noe som blant annet skyldes økonomiske ulikheter mellom landene i Europa, sier rapporten. Effektene av klimaendringene vil kunne forsterke disse ulikhetene ytterligere.

Jacqueline McGlade, EEAs administrerende direktør, uttaler: – Klimaendringene er en realitet over hele verden, og omfanget og hastigheten av endringene blir mer og mer tydelig. Det innebærer at alle økonomiske aktører, inklusive husholdningene, blir nødt til å tilpasse seg og redusere utslippene.

Observerte klimaendringer og framskrivninger – noen hovedfunn

Det siste tiåret (2002–2011) er det varmeste som hittil er registrert i Europa. Den europeiske landtemperaturen var 1,3° C høyere enn gjennomsnittstemperaturen i førindustriell tid. Framskrivninger gjort på grunnlag av forskjellige modeller viser at Europa kan bli 2,5–4° C varmere mot slutten av det 21. århundre, sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1961–1990.

Hetebølger har økt i hyppighet og varighet, og har forårsaket titusener av dødsfall i løpet av det siste tiåret. Ifølge framskrivningene kan en videre økning medføre stadig flere hetebølgerelaterte dødsfall de neste tiårene, med mindre samfunnene klarer å tilpasse seg, sier rapporten. Samtidig tilsier framskrivningene at antallet kulderelaterte dødsfall vil gå ned i mange land.

Det blir stadig mindre nedbør i det sørlige Europa og stadig mer i nord, ifølge rapporten. Disse trendene vil sannsynligvis fortsette. Klimaendringene vil føre til flere flommer, særlig i Nord-Europa, etter som høyere temperaturer intensiverer vannkretsløpet. Det er imidlertid vanskelig å identifisere klimaendringenes innflytelse på historiske flomdata.

Problemet med uttørking av elver synes å ha blitt alvorligere og hyppigere i Sør-Europa. Minstevannføringen vil ifølge framskrivningene synke betraktelig i sør, men også i varierende grad i mange andre deler av Europa.

Oppvarmingen skjer hurtigere i Arktis enn i noen annen region. Det ble observert rekordliten  havisutbredelse i Arktis i 2007, 2011 og 2012 – et nivå som bare tilsvarer omtrent halvparten av minsteutbredelsen som ble observert i 1980-årene. Smeltingen av iskalotten på Grønland foregår nå dobbelt så hurtig som i 1990-årene, og i perioden 2005–2009 ble i gjennomsnitt 250 milliarder tonn masse borte hvert år. Isbreene i Alpene har mistet rundt to tredeler av sitt volum siden 1850, og disse trendene vil sannsynligvis fortsette.

Havnivåene stiger, noe som igjen øker risikoen for oversvømmelser i kystområdene under stormepisoder. Det globale gjennomsnittlige havnivået har steget med 1,7 mm hvert år i det 20. århundre, og med 3 mm hvert år de siste tiårene. Det er store variasjoner mellom de forskjellige prognosene, men det er sannsynlig at stigningen i havnivå i det 21. århundre vil være større enn den som fant sted i det 20. århundre. Stigningen i havnivå som observeres langs kystene i Europa, varierer imidlertid også, blant annet som følge av lokale landbevegelser.

I tillegg til heterelaterte helseeffekter vil vi også bli stilt overfor andre betydelige konsekvenser for menneskers helse, ifølge rapporten. Klimaendringene spiller en rolle i overføringen av visse sykdommer. De gjør det for eksempel mulig for flåttarten Ixodes ricinus å leve i nordligere strøk enn tidligere, og ytterligere oppvarming vil gjøre deler av Europa mer egnet som habitat for sykdomsbærende mygg- og sandfluearter. Pollensesongen er blitt lengre, og starter nå 10 dager tidligere enn den gjorde for 50 år siden, noe som også påvirker menneskers helse.

Mange studier har påvist betydelige endringer i plante- og dyreegenskaper. For eksempel blomstrer planter tidligere på året, og oppblomstringen av plante- og dyreplankton i ferskvann inntreffer også tidligere enn før. Andre dyr og planter forflytter seg nordover eller oppover i terrenget etter hvert som habitatene deres blir varmere. Mange arter som har for lav migrasjonshastighet til å holde tritt med klimaendringene, kan bli truet av utryddelse i framtiden.

Mens det kan bli mindre vann tilgjengelig for landbruket i Sør-Europa, kan andre områder oppleve at dyrkingsforholdene bli bedre. Vekstsesongen for mange vekster i Europa har blitt lengre. Denne trenden vil sannsynligvis fortsette, samtidig som det blir mulig å dyrke varmekrevende vekster på nordligere breddegrader. Men avlingene forventes å bli redusert for en del vekster som følge av hetebølger og tørke i Sør- og Sentral-Europa

Etter hvert som temperaturen stiger, faller behovet for oppvarming, slik at man sparer energi. Dette må imidlertid veies opp mot det økende behovet for kjøling som følger av varmere somre.

Bakgrunn

Rapporten har til formål å vise det fulle omfanget av konsekvensene av klimaendringene i Europa, og skal danne et grunnlag for utarbeidelsen av Europakommisjonens europeiske tilpasningsstrategi, som skal publiseres i mars 2013. EEA vil også bidra til denne strategien med en evaluering av utvalgte tilpasningstiltak som er iverksatt rundt om i Europa. Denne vil bli publisert tidlig i 2013.

Nettstedet Climate-ADAPT inneholder en mengde informasjon som kan være til hjelp ved utvikling og gjennomføring av klimatilpasningstiltak.

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger
Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 33063 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100