Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Presserom / Nyhetsmeldinger / Ministrene må forene krefter for å skape et sunt miljø i den felleseuropeiske regionen

Ministrene må forene krefter for å skape et sunt miljø i den felleseuropeiske regionen

Endre språk
Ifølge en ny rapport fra Det europeiske miljøbyrå (EEA) som ble offentliggjort i dag, hemmes miljøpolitikken i den felleseuropeiske regionen av informasjonshull og svikt i gjennomføringen.

Rapporten, “Europas miljø — Rapport nr. 4”, ble presentert i Beograd i Serbia ved åpningen av den sjette ministerkonferansen i “Miljø for Europa”-prosessen, som arrangeres med støtte fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UNECE).

Rapporten, som er den siste i en rekke av vurderinger av miljøet i den felleseuropeiske regionen som er blitt offentliggjort av EEA de siste 15 årene, vurderer miljøutviklingen i 53 land – et område med en samlet befolkning på over 870 millioner. Regionen omfatter Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia, Sørøst-Europa samt Vest- og Sentral-Europa.

Blant de viktigste anbefalingene i rapporten er at gjennomføringen av eksisterende politikk bør forbedres og at det må settes klare, realistiske mål. Det er imidlertid også viktig at det snarest utvikles et system for deling av miljøinformasjon for å håndtere den stadige mangelen på pålitelig, tilgjengelig og sammenlignbar miljøinformasjon for hele regionen.

“I hele den felleseuropeiske regionen må vi styrke viljen til å ta hånd om miljøspørsmål. Dette krever en bedre forståelse av problemene vi står overfor, hva de består i og hvordan de er fordelt i samfunnet og over generasjonene. Analyse, vurdering, kommunikasjon og utdanning vil bidra til at vi kan fylle disse “informasjonshullene” og sette dem som må handle, bedre i stand til det,” uttalte EEAs administrerende direktør, professor Jacqueline McGlade.

Rapporten hevder at det største presset på miljøet i regionen skyldes næringsaktiviteter som landbruk, turisme, transport og energi. Dagens forbruks- og produksjonsmønstre øver også et økende press på naturressursene og utgjør en ytterligere risiko for miljøet.

De tilknyttede konsekvensene spenner over et bredt spekter: kvaliteten på vann, luft og jordsmonn er svært forskjellig i den felleseuropeiske regionen. Over 100 millioner mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold. I mange land i Øst-Europa, Kaukasus, Sentral-Asia og Sørøst-Europa har kvaliteten på vannforsyningen og de sanitære forholdene blitt dårligere de siste 15 årene, og det er befolkningen på landsbygda som rammes hardest, sier rapporten.

Til tross for en viss framgang når det gjelder luftforurensningen, viser vurderinger at dagens nivåer av framfor alt nitrogenoksid, svevestøv og bakkenært ozon vil forkorte forventet levetid i landene i Vest- og Sentral-Europa med nesten et år og være en trussel mot barns helseutvikling. Man antar at situasjonen er like dyster i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia, for her har utslippene av de fleste luftforurensende stoffer økt med 10 % siden 2000 som et resultat av økonomisk oppsving, økte transportvolumer og en lite effektiv politikk mot luftforurensning.

Rapporten, som inneholder en omfattende vurdering av det marine miljø i hele den felleseuropeiske regionen, uttrykker særlig bekymring over overfiske, eutrofiering og økende press på miljøet i kystområdene. Det har vært en nedgang i større utilsiktede oljeutslipp i europeiske havområder, men oljeutslippene fra løpende virksomhet er fortsatt betydelige.

Når det gjelder biologisk mangfold, vil målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 ikke bli oppfylt uten at det gjøres en betydelig ekstrainnsats. Over 700 europeiske arter er truet av utryddelse, herunder en rekke kjente arter som den iberiske gaupen, på grunn av ødeleggelse, forringelse og forstyrrelse av habitatene.

Vi ser allerede konsekvensene av klimaendringene på samfunnet og naturressursene verden over. Klimaendringene forventes å bli enda mer uttalt – selv om de globale utslippene av drivhusgasser blir betraktelig redusert. Rapporten vektlegger behovet for en rask tilpasning til de potensielle risikoene som effektene av klimaendringene kan medføre i framtiden.

“Miljøvernministrene har utpekt Beograd-konferansen som en såkalt “conference of delivery”. Rapporten vår viser at det har vært framgang. Vi har redusert luftforurensningen noe og har forbedret behandlingen av avløpsvann. Men i endringenes tidsalder gjenstår store problemer som klima, biologisk mangfold og miljørelaterte helsefarer. For å kunne gjøre en innsats på disse komplekse områdene trenger vi fortsatt samarbeid på tvers av den felleseuropeiske regionen, så vel som målrettet økonomisk og teknisk støtte,” sa professor McGlade.

Merknader til redaktøren:

Se hele rapporten her:
http://www.eea.europa.eu/pan-european/fourth-assessment

Europas miljø — Rapport nr. 4

”Europas miljø – Rapport nr. 4" er resultatet av et enestående samarbeid om utveksling av informasjon og har som mål å levere oppdatert og pålitelig informasjon om samspillet mellom miljø og samfunn og belyse framdriften mot miljømålene på felleseuropeisk plan.

Fra Kiev til Beograd

Prosessen “Miljø for Europa” (EfE) omfatter nå 56 land på tre kontinenter, som forener kreftene for å gripe fatt i miljøutfordringene. Prosessen er et unikt partnerskap mellom medlemslandene i Det forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UNECE)-regionen. EfE-prosessen omfatter også organisasjoner i FN-systemet som er representert i regionen, andre mellomstatlige organisasjoner, regionale miljøsentre, ikke-statlige organisasjoner og andre større grupper.

For å støtte opp under prosessen har Det europeiske miljøbyrå utarbeidet en serie miljørapporter for den felleseuropeiske regionen som gir relevant, oppdatert og pålitelig informasjon om samspillet mellom miljø og samfunn.

Den første omfattende vurderingen av miljøtilstanden i den felleseuropeiske regionen ble lagt fram i Sofia i 1995. Siden er oppdateringer presentert på ministerkonferansene i Århus i 1998 og Kiev i 2003.

Dette er den fjerde rapporten i serien. Der det har vært mulig, vurderes utviklingen, primært i forhold til målene i Det europeiske fellesskaps 6. handlingsprogram for miljø og Miljøstrategien for landene i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia.

Rapporten "Europas miljø – Rapport nr. 4” dekker 53 land: Albania, Andorra, Armenia, Østerrike, Aserbajdsjan, Hviterussland, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Kypros, Den tsjekkiske republikk, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Italia, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Republikken Moldova, Monaco, Montenegro, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Den russiske føderasjon, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan, Ukraina, Storbritannia og Usbekistan.

Om Det europeiske miljøbyrå (EEA)

Miljøbyrået har sine kontorer i København. Det har som mål å bidra til å oppnå betydelig og målbar forbedring av Europas miljø ved å levere aktuell, målrettet, relevant og pålitelig informasjon til politiske beslutningstakere og allmennheten.

For ytterligere informasjon om EEA, besøk vårt nettsted: http://www.eea.europa.eu

Kontaktinformasjon:

Henvendelser fra media rettes til:

Brendan Killeen
Pressetalsmann

Tlf.: +45 33 36 72 69
Mobil: +45 23 68 36 71

Marion Hannerup
Leder Kommunikasjon og virksomhetsanliggender

Tlf.: +45 33 36 71 60
Mobil: +45 51 33 22 43

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 32948 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100