Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Presserom / Nyhetsmeldinger / Ikke-bærekraftig økonomisk aktivitet setter framdriften i Europas miljøarbeid i fare

Ikke-bærekraftig økonomisk aktivitet setter framdriften i Europas miljøarbeid i fare

Endre språk
Miljøtilstanden i Europa er på mange områder forbedret i løpet av det siste tiåret, men mye av framgangen står nå i fare for å bli ødelagt av den økonomiske veksten fordi regjeringene ennå ikke har gjort det som er nødvendig for å frikople presset på miljøet fra økonomisk aktivitet.

PRESSEMELDING


København/Genève/Brussel, 12. mai 2003


Ikke-bærekraftig økonomisk aktivitet setter framdriften i Europas miljøarbeid i fare


Miljøtilstanden i Europa er på mange områder forbedret i løpet av det siste tiåret, men mye av framgangen står nå i fare for å bli ødelagt av den økonomiske veksten fordi regjeringene ennå ikke har gjort det som er nødvendig for å frikople presset på miljøet fra økonomisk aktivitet.


Dette er en av nøkkelkonklusjonene i Det europeiske miljøbyrås siste vurdering av miljøet i Europa, som blir offentliggjort i dag.


Europas miljø: rapport nr. 3 (Europe's Environment: the third assessment) er utarbeidet for ministerkonferansen 'Miljø for Europa' som finner sted i Kiev i Ukraina den 21.-23. mai i regi av De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UNECE). De to foregående rapportene ble utgitt av Miljøbyrået i 1995 og 1998 i forbindelse med konferansene i Sofia, Bulgaria, og Århus, Danmark.


Den nye rapporten omhandler i alt 52 land og tar for første gang også for seg Russland og 11 andre stater i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia (EECCA).


Det framgår av rapporten at mesteparten av den positive utviklingen på miljøområdet fortsatt skyldes -tiltak for å minske forurensning på utslippsstedet eller kan tilbakeføres til økonomiske nedgangstider og omstrukturering mange steder i Europa.


Vi vet fra tidligere at disse gevinstene vil gå tapt igjen dersom den økonomiske veksten fortsetter å basere seg på tradisjonelle, miljøskadelige aktiviteter i stedet for mer bærekraftige, miljøeffektive alternativer," sa konstituert administrerende direktør i Miljøbyrået, Gordon McInnes.


"Dette er særlig en fare i søkerlandene til EU og i andre østeuropeiske og sentral-asiatiske stater, ettersom Vest-Europa og andre deler av verden har flyttet store deler av sin produksjonsindustri dit," la han til.


Samtidig som rapporten understreker at det er store forskjeller i miljøsituasjonen både mellom og innenfor de ulike regionale grupperingene, bekrefter den også at miljøpolitikk, når den er hensiktsmessig utformet og gjennomført, på mange områder har ført til betydelige miljøforbedringer og mindre press på miljøet.


Det er for eksempel oppnådd betydelig reduksjon i Europas utslipp av stoffer som ødelegger ozonlaget i atmosfæren. Reduksjonen i utslippene av forsurende stoffer til luft og utslippene til vann fra punktkilder, f.eks. fabrikker, har generelt ført til forbedret kvalitet for begge disse mediene. Vern av habitater til biologisk viktige plante- og dyrearter har ført til en viss forbedring i artenes situasjon.


Derimot har miljøpolitikken innrettet på å begrense avfallsproduksjonen ikke ført til særlige framskritt, og presset på enkelte naturressurser, særlig på fiskebestander, matjord og areal, øker fortsatt. Utslippene til vann fra diffuse kilder som landbruket er fortsatt et problem.


Økonomiske og sosiale endringer siden tidlig på 1990-tallet, hvor Vest-Europa utvikler seg til å bli et mer tjenesteorientert samfunn og resten av kontinentet går i retning markedsøkonomi, om enn i forskjellig tempo, har ført til miljøforbedringer på enkelte områder og miljøforringelse på andre.


Sett under ett har Europa hatt en reduksjon i utslippene av klimagasser. I Sentral- og Øst-Europa og EECCA har sektorene landbruk og industri redusert deres press på vannressursene. I disse landene har også økonomisk omstrukturering vært en viktig årsak til reduksjonen i utslippene av luftforurensende stoffer.


På den annen side blir det biologiske mangfoldet truet av brakkleggingen av land som har fulgt i kjølvannet av den økonomiske omstruktureringen i Sentral- og Øst-Europa og EECCA. Økonomisk vekst gjør det vanskelig for mange land i Vest-Europa å oppfylle de nasjonale målene som er satt for å begrense utslippene av klimagasser.


Byenes vekst og utbyggingen av transportinfrastruktur legger beslag på store arealer av produktiv jord og fører til fragmentering av viktige plante- og dyrehabitater mange steder i hele regionen. Overfiske truer naturressursene i havet.


Ettersom miljøforbedringene på disse områdene hovedsakelig bestemmes av den økonomiske situasjonen generelt, er det sannsynlig at mye av framgangen så langt ikke vil kunne opprettholdes dersom vi får fortsatt eller fornyet økonomisk vekst. Samtidig vil nok mange av de negative virkningene bli forsterket.


Denne trenden er allerede tydelig på transportområdet, hvor det finner sted en markert dreining mot mer vei- og lufttransport og bort fra mer miljøvennlige transportmåter. Dette fører til økende energiforbruk og økte utslipp av klimagasser.


Menneskets helse står fortsatt overfor en rekke miljørelaterte trusler. Produksjonen av farlig avfall øker i hele Europa. Kvaliteten på drikkevannet er fortsatt bekymringsfull i hele regionen, og i vesteuropeiske byer er eksponeringen for svevestøv/partikler nå den største trusselen mot menneskets helse fra luftforurensning.


Rapporten konkluderer med at det må settes fortgang i utforming og gjennomføring av politikk som tar i betraktning alle miljøaspekter dersom Europa skal kunne sikre et tilfredstillende vern av miljøet og lykkes med å få på plass en mer bærekraftig utvikling.


"EUs strategi for bærekraftig utvikling er et skritt i riktig retning, men det trengs mer operativ handling fra de relativt velstående medlemsstatene i EU for at den skal framstå som troverdig fra et miljøsynspunkt," sa McInnes.


Han fortsetter: "Det som mangler mest er en beslutningsramme som tar i betraktning konkurrerende, men ofte komplementerende økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. De ulike initiativene innen regionalt energisamarbeid i Europa er et godt eksempel på en slik beslutningsramme."


Et sammendrag av rapporten kan lastes ned fra http://reports.eea.europa.eu/environmental_assessment_report_2003_10-sum.
Ved sperrefristens utløp vil rapporten i sin helhet være tilgjengelig på http://reports.eea.europa.eu/environmental_assessment_report_2003_10.


Merknader til redaktørene


  • Ministerkonferansen i Kiev er den femte konferansen i rekken etter at 'Miljø for Europa'-prosessen ble innledet i 1991. Informasjon om konferansen er tilgjengelig på http://www.unece.org/env/wgso/index_kyivconf.htm og http://www.kyiv-2003.info/main/index.php.
  • Landene i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia (EECCA) er: Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova, Russland, Ukraina, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.

Om EEA


Det europeiske miljøbyrå er den viktigste informasjonskilden for Den europeiske union og EU's medlemsstater i utviklingen av miljøpolitikken. Det europeiske miljøbyrå har som mål å støtte bærekraftig utvikling og bidra til å oppnå betydelig og målbar forbedring av Europas miljø ved å levere rettidig, målrettet, relevant og pålitelig informasjon til politiske beslutningstakere og allmennheten. Byrået ble opprettet av EU i 1990 og har vært i drift i København siden 1994. Det er selve ryggraden i Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet), et nettverk som består av rundt 300 organer og institusjoner i hele Europa. Gjennom Eionet samarbeider landene om innsamling og distribusjon av miljørelaterte data og informasjon.


Det europeiske miljøbyrå er åpent for alle nasjoner som deler dets mål, og har for tiden 31 medlemsland. Disse er de 15 EU-medlemsstatene pluss Island, Norge og Liechtenstein, som er medlemmer av Det europeiske økonomiske området (EØS), foruten de 13 landene som har søkt om medlemskap i EU, nemlig Bulgaria, Kypros, Den tsjekkiske republikk, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Romania, Slovenia, Den slovakiske republikk og Tyrkia (fra og med denne måneden). EEA er det første EU-organet som har tatt opp søkerlandene som medlemmer. For øvrig føres det også medlemskapsforhandlinger med Sveits.



Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 33080 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100