Transport og økosystemer

Endre språk
Article Publisert 30.09.2016 Sist endret 30.09.2016 - 17:01
Transportnett er blitt en integrert del av det europeiske landskapet. De knytter folk sammen, styrker den økonomiske aktiviteten og gir oss tilgang til viktige tjenester. Men de skaper også barrierer mellom naturlige områder, og bruken av dem medfører utslipp av forurensende stoffer og innføring av fremmede arter i økosystemene våre. Effektive politiske tiltak og et nettverk av grønne områder kan bidra til å bevare og beskytte Europas naturmangfold.

Det europeiske kontinentet er koblet sammen av et omfattende transportnett bestående av blant annet motorveier og andre veier, jernbanelinjer, seilbare elver, sykkelveier, flyruter og sjøruter. I tillegg til å bringe varer og tjenester til folk, bidrar transportnettene til å forme og påvirke det omkringliggende miljøet.

Mindre rom for naturen?

Transport blir ofte assosiert med økonomisk utvikling. Når en by eller region knyttes opp mot et større transportnett, kan den lokale økonomien få et oppsving og nye arbeidsplasser bli skapt. Men når en region først har nådd et visst nivå av sammenkobling, vil utbygging av ytterligere transportinfrastruktur ikke lenger gi sammenlignbare fordeler. Utbyggingen vil imidlertid kunne medføre en betydelig miljøbelastning. Transportnett kan også bidra til at byområder og andre bebygde områder sprer seg til relativt rurale og tynt befolkede deler av Europa og dermed setter naturlige habitater under press. For eksempel kan det å koble fjerntliggende fjellområder eller øyer til det europeiske transportsystemet lokke flere turister til området og på den måten skape vekst innen hotell- og restaurantnæringen. Men økt økonomisk aktivitet og utbygging fører også ofte med seg negative konsekvenser – mer avløpsvann, mer avfall osv.

På tilsvarende måte kan økende etterspørsel etter biodrivstoff føre til større press på land- og ferskvannsressurser i Europa settes. Denne arealbruken kommer på toppen av den som trengs til matproduksjon, og dermed risikerer vi at enda flere naturlige områder blir tatt i bruk som landbruksareal.

Luft- og støyforurensning i naturen

Transport leder også til utslipp av forurensende stoffer som kan spre seg langt utover transportnettenes rekkevidde. Disse stoffene kan bidra til høyere konsentrasjoner av svevestøv, ozon og nitrogendioksid og berøre både mennesker, planter og dyr. Visse områder, som fjellregioner og kyst- og havområder, kan være spesielt sårbare overfor forurensning fra transport. Transportkorridorer gjennom alpedaler eller langs store elver som Donau har stor betydning for den europeiske økonomien, men de setter også unike økosystemer under press. Det er en kjent sak at enkelte forurensende stoffer, som bakkenært ozon, reduserer avlingene, påvirker treveksten og fører til forsuring av innsjøer.

Likeledes kan oljeutslipp eller utslipp av farlige stoffer i sjøen forårsake stor skade på livet i havet. På bakgrunn av disse risikoene er det iverksatt mange tiltak på europeisk og internasjonalt nivå.

Støyforurensning fra transport er en annen kilde til bekymring, og konsekvensene er ikke begrenset til økosystemer på land. Store skip genererer betydelige mengder støy. Skrogene deres har en tendens til å forsterke den mekaniske støyen fra motoren og propellene. Siden denne støyen er lavfrekvent, sprer den seg over store avstander i vann og forstyrrer livet i havet. Forskning har vist at hvaler og andre arter som bruker lyd til å kommunisere og orientere seg, er særlig utsatt. Den potensielle innvirkningen på bestander av småfisk og vannlevende virvelløse dyr er også i ferd med å bli bedre kjent takket være pågående forskning.

Det finnes allerede enkelte løsninger tilgjengelig som ganske effektivt kan redusere støyforurensning både til havs og på land. Blant annet kan skip designes med motorene plassert lenger borte fra skroget (f.eks. elektriske motorer i kapsler på skrogets utside) for å minimere støyforsterkningen. Bilmotorer og -deler (f.eks. dekk) kan utformes på en måte som reduserer støynivåene ved kilden, og det kan bygges flere støybarrierer langs motorveiene.

Uønskede blindpassasjerer

I tillegg til forurensning kan transport bringe fremmede arter til nye habitater slik at de lokale artene settes i fare. Byggingen av store transportprosjekter som Suez-kanalen kan endre de grunnleggende egenskapene til et helt økosystem. Siden kanalen ble bygget, er mer enn 500 fremmede marine arter blitt introdusert i Middelhavet, hvor de har bidratt til «et katastrofalt menneskeskapt økosystemskifte». Når det gjelder sjøtransport, tar store skip – særlig den typen som brukes til godstransport – inn vann for å stabilisere skipet. Når lastmengden tilsier det, slipper skipene ut dette ballastvannet, som ofte inneholder mange bakterier, mikrober, små virvelløse dyr, samt egg og larver fra en rekke ulike arter. Når fremmede arter blir introdusert i tilstrekkelige mengder til miljøer hvor det ikke finnes noen predatorer, kan konsekvensene bli svært ødeleggende.

Tilfellet med ribbemanetenMnemiopsis leidyi– en art som hører hjemme langs den amerikanske atlanterhavskysten – er velkjent og godt dokumentert.Mnemiopsis-maneten ble introdusert i Svartehavet gjennom ballastvann tidlig på 1980-tallet og har gjort stor skade på det lokale marine livet, med alvorlige konsekvenser for fiskebestander og fiskerier. I betraktning av den økologiske risikoen ballastvann utgjør, har IMO vedtatt en rekke internasjonale tiltak og retningslinjer, herunder konvensjonen om håndtering av ballastvann.

Men ballastvann er bare én av måtene fremmede arter blir transportert på. Alt fra frø i fruktrester som kastes ut av personbiler, og bakterier eller insektegg i jorden som følger med importerte potteplanter, til eksotiske fugle- eller dyrearter som slippes ut i naturen, kan få innvirkning på lokale økosystemer.

Investeringer i grønn infrastruktur

Alle menneskeskapte infrastrukturnettverk – veier, jernbaner og kanaler – knytter byområder, landdistrikter og mennesker sammen. Men de skaper også barrierer og deler det naturlige landskapet inn i mindre områder. En flerfelts motorvei som skjærer gjennom en skog, utgjør en fysisk barriere for dyre- og plantelivet. I tillegg til at det totale arealet som er tilgjengelig for dyre- og plantelivet blir redusert, blir bestandene mer sårbare på grunn av mangelen på sammenkobling mellom ulike habitater. Dyr er avhengige av å kunne bevege seg rundt for å finne mat og pare seg, og de risikerer å bli skadet eller drept i forsøket på å krysse veier eller jernbanespor. Selv gjerder kan isolere bestander av en bestemt art, slik at den genetiske variasjonen begrenses og bestandene dermed blir mer sårbare overfor sykdom og til slutt risikerer å dø ut.

Sammenkobling av habitater gjennom tunneler og broer vil definitivt kunne redusere presset på Europas biologiske mangfold og økosystemer. Denne typen tiltak blir mer effektiv når planleggingen foretas i en skala som går langt utover det enkelte infrastrukturprosjekt og omfatter en rekke ulike aktører (planleggere, investorer, borgere, offentlige myndigheter på ulike nivåer osv.).

«Grønn infrastruktur» består av et strategisk planlagt nettverk av grønne områder av høy kvalitet. Dette krever at alle grønne områder – både i fjerntliggende, landlige og urbane områder og på tvers av landegrensene – ses under ett og kobles sammen slik at artene lettere kan bevege seg rundt. Med tanke på dette har EU vedtatt en «grønn infrastruktur»-strategi som skal fungere som en visjon for et transeuropeisk grønt nettverk og lette samordningen og utvekslingen av ideer og informasjon mellom de ulike aktørene.

Bedre sammenkobling er bare én av de positive konsekvensene den grønne infrastrukturen fører med seg. I tillegg til at den har en gunstig effekt på folkehelsen, anses den også i stadig større grad som en kostnadseffektiv måte å redusere eksisterende (eller fremtidige) vær- og klimarelaterte naturtrusler på. For eksempel kan byene skape grønne områder som kan absorbere overskuddsvann, i stedet for å bygge ut kloakksystemer som er dimensjonert for å håndtere ekstreme nedbørsmengder.

Planlegging med naturen i tankene

Transportinfrastrukturprosjekter, blant annet prosjekter relatert til det transeuropeiske nettverket, har bidratt til å heve livskvaliteten over hele Europa ved å bringe tjenester og goder til fjerntliggende strøk. Samtidig peker flere studier på det transeuropeiske nettverket (TEN-T) som én av årsakene til at EU ikke har klart å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold. Andre studier har belyst konsekvensene TEN-T-prosjekter kan medføre for verneområder.

EUs nye transportpolitikk legger vesentlig større vekt på behovet for å ivareta naturen og det biologiske mangfoldet. Det viktige nå er at disse problemstillingene blir hensyntatt fra og med planleggingsstadiet. Videre må medlemsstatene gjennomføre konsekvensanalyser av denne typen prosjekter. EU-regelverket dekker også de potensielle konsekvensene av infrastrukturprosjekter som planlegges utenfor verneområder, men som likevel kan få innvirkning på slike områder.

Denne tilnærmingen kan gi seg utslag i ulike former for tiltak på bakken. Når det gjelder jernbane- og veinett, kan for eksempel foreslåtte traseer endres slik at større områder forblir urørt og landskapsfragmenteringen reduseres. Det kan planlegges og bygges tunneler eller naturbroer for å bedre sammenkoblingen mellom verneområder og øke dyrenes bevegelsesfrihet. Hvis et prosjekt ikke overholder disse reglene, kan finansiering fra EU holdes tilbake.

Strengere miljøvernregler har allerede ført til endringer i en rekke prosjekter. Et prosjekt i Tyskland gikk ut på å gjøre elven Weser dypere for å lette tilgangen for skip til havnen i Bremerhaven. En miljøvernorganisasjon protesterte mot planene og argumenterte med at tiltaket ville endre saltinnholdet i elven og skape større tidevannsforskjell, noe som ville utgjøre en trussel både for dyrelivet i og ved elven og for menneskene som bor langs elvebredden. EU-domstolen kom til at prosjektet ville forringe vannkvaliteten i elven og være i strid med EUs rammedirektiv for vann. Planene ble dermed skrinlagt.

På samme måte som transport- og energinettverk bringer økonomisk velstand til Europa, kan et transeuropeisk nettverk av grønn infrastruktur faktisk bidra til å fremme sunn og rik natur.

Relatert innhold

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100