Transport og folkehelse

Endre språk
Article Publisert 30.09.2016 Sist endret 30.09.2016 - 16:47
Luft- og støyforurensning fra transport forårsaker en rekke ulike helseproblemer, med veitransport generelt og dieselkjøretøy spesielt som de største bidragsyterne. EU og medlemsstatene har iverksatt en rekke tiltak for å redusere helsekonsekvensene av transport, med en viss suksess. Innovative løsninger og lokale tiltak kan forbedre situasjonen ytterligere.

 Image © Daniel Nicolae (My City / EEA)

Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte nylig om helseskadelige nivåer av luftforurensning i store byer rundt om i verden. Helt i begynnelsen av 2016 ble flere europeiske byer, blant annet London og Paris, berørt av forurensningsepisoder. Borgerne ble oppfordret til å endre atferd og benytte offentlig transport eller bildeling for å unngå en forverring av problemene. Spesifikke meteorologiske forhold, kombinert med høye utslipp av forurensende stoffer og episoder med ekstrem hete som knyttes til klimaendringene, tilsier at slike forurensningsepisoder vil kunne forekomme enda hyppigere i fremtiden.

De helsemessige konsekvensene forbundet med eksponering for ulike luftforurensende stoffer blir stadig bedre dokumentert. Episoder med særlig høy luftforurensning skaper kanskje store overskrifter, men langsiktige, kontinuerlig eksponeringen for selv lave konsentrasjoner av luftforurensende stoffer er faktisk langt mer skadelig for helsen.

Den europeiske transportsektoren har oppnådd betydelige reduksjoner i utslippene av enkelte viktige luftforurensende stoffer, hovedsakelig som følge av nye utslippsstandarder, økonomiske tiltak og – i noe mindre grad – alternative drivstoff og trafikkreduserende tiltak. Men det kreves mer arbeid for å redusere forurensningsnivåene ytterligere og nå målene EU har satt for 2030 og utover. Selv om det største ansvaret påhviler veitransportsektoren, vil utslippene måtte reduseres også i andre sektorer: Luftfart, skipsfart og jernbanetransport bidrar også til luftforurensning og må ikke overses.

Støyforurensning utgjør også en trussel for menneskers helse og velferd, og også her kommer det største bidraget fra veitrafikken. Mens man har klart å redusere utslippene av luftforurensende stoffer fra transportsektoren, har eksponeringen for støynivåer over de aksepterte grenseverdiene holdt seg konstant i europeiske byområder de senere årene.

Helsekonsekvensene av transport

Til tross for betydelige utslippsreduksjoner det siste tiåret viser de nyeste tallene at mer enn 400 000 tilfeller av for tidlig død i Europa årlig kan tilskrives luftforurensning fra alle kilder.

Hvert enkelt luftforurensende stoff kan forårsake en rekke ulike helseproblemer. Nitrogenoksider, svevestøv (PM10 og PM2,5), svoveloksider, karbonmonoksid og diverse tungmetaller som kadmium, bly og kvikksølv, slippes alle ut gjennom eksos fra kjøretøy. I tillegg kan utgangskjemikalier i eksos reagere i atmosfæren, slik at det dannes ozon. Svevestøv og tungmetaller blir også sluppet ut som følge av dekk- og bremseslitasje, og når disse har falt ned på bakken, kan de bli virvlet opp i luften igjen av passerende biler.

Eksponering for disse forurensende stoffene kan ha svært spesifikke helsekonsekvenser, men påvirker generelt indre organer, nervesystemet og blodet og kan forårsake eller forverre problemer som lungesykdom og relaterte luftveisproblemer, hjerteinfarkt, astma, angst, svimmelhet og utmattelse.

Støy har også betydelige helsekonsekvenser. Nattestøy kan forårsake søvnforstyrrelser, som igjen har negative helsekonsekvenser. Langsiktig døgneksponering kan resultere i blant annet forhøyet blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Det forventes at hele 80 % av Europas befolkning vil bo i byområder innen 2020, og en betydelig andel av bybefolkningen vil bo i nærheten av transportinfrastruktur og knutepunkter med høy trafikk, som flyplasser og motorveier.

Anslagsvis 125 millioner europeere (eller en av fire) opplever støy fra veitrafikk som overskrider en årsmiddelverdi for dag-, kvelds- og nattestid på 55 desibel (55 dB Lden). På grunn av ufullstendig rapportering er det sannsynlig at disse tallene i realiteten ligger vesentlig høyere.

Måling av støyplager
Lden er en støyindikator som er basert på et energiekvivalent gjennomsnittlig støynivå over et helt døgn. Det brukes til å evaluere plagenivået. Miljøstøydirektivet fastsetter at støykartlegging og planlegging av tiltak skal gjennomføres der støynivået overskrider 55 dB Lden. For kartlegging av søvnforstyrrelser hos en eksponert befolkning anbefaler direktivet at det brukes en Lnatt-indikator med en terskel på 50 dB.

Ifølge nyere tall tilsier disse eksponeringsgrensene at 20 millioner europeere opplever støyplager, at 8 millioner plages av søvnforstyrrelser, og at støy forårsaker 43 000 sykehusinnleggelser og minst 10 000 tilfeller av for tidlig død. I tillegg berører flystøy på og i nærheten av flyplasser et betydelig antall mennesker, inkludert mange skolebarn – minst 8 000 europeiske skolebarn lider av lesevansker som følge av eksponering for høye støynivåer.

Tiltak mot luft- og støyforurensning

Dagens europeiske regelverk for transport, luftkvalitet og støy omfatter en rekke tiltak mot luftforurensning og miljøstøy som har til formål å bedre miljøet og folks helse. Europeiske utslippsstandarder (Euro-standardene) regulerer utslipp av forurensende stoffer fra ulike typer kjøretøy. Euro 6-standarden, som har vært gjeldende for nye kjøretøy siden 2014, fastsetter for eksempel utslippsgrenser for svevestøv fra bensin- og dieselbiler på 5 milligram per kilometer (mg/km), et nivå som er fem ganger lavere enn 2005-nivået. Utslippsgrensene for NOx er på sin side satt til 80 mg/km for dieselbiler og 60 mg/km for bensinbiler. Også dette representerer en vesentlig reduksjon i forhold til 2005.

Euro-standardene omfatter spesifikasjoner for kjøretøytesting, men det er betydelige avvik mellom de offisielle tallene (dvs. utslippene som blir registrert under testforhold) og utslippene som finnes sted i den virkelige verden. Tiltak for å løse dette problemet er på trappene – heriblant utvikling av nye testspesifikasjoner og utrulling av bærbare systemer for utslippsmåling (Portable Emissions Measurement – PEMS), som kan monteres på biler for å måle utslippene under kjøring på vei.

EU har iverksatt flere ulike tiltak for å redusere skadevirkningene av støyforurensning, blant annet tekniske standarder for begrensning av støyutslipp ved kilden (f.eks. dekkmerking som gjør det lettere for forbrukerne å velge støysvake dekk). Miljøstøydirektivet utgjør et supplement til disse standardene. Det har som mål å bedre kvaliteten på dataene som samles inn, slik at forholdet mellom beboere og trafikk kan håndteres på en bedre måte. Direktivet krever at det utarbeides tiltaksplaner for viktige transportkilder og for de største byområdene, med det formål å redusere konsekvensene av støy for den berørte befolkningen – og om nødvendig redusere støyen i seg selv – samt å beskytte stille områder, dvs. områder som er fri for støyforurensning. Disse tiltaksplanene er nå inne i sin tredje femårsperiode og løper frem til 2018.

Parallelt med EUs innsats arbeider en rekke lokale og regionale initiativer med å utvikle innovative løsninger på transportrelaterte luftforurensnings- og støyproblemer. Ljubljanas «Step-by-Step»-tilnærming og Sevillas «Big Bang»-prosjekt, som pågikk mellom 2006 og 2013, er to slike initiativer som hadde som mål å fremme utbygging av sykkelinfrastruktur. Begge bidro effektivt til å redusere køproblemer, forbedre luftkvaliteten og redusere klimagassutslipp. I Sevilla gikk antallet daglige bilreiser inn til bykjernen ned fra 25 000 til 10 000 i løpet av prosjektperioden, og det ble konstatert en nedgang i NO2‑utslippene på 29 % og en nedgang i konsentrasjonene av svevestøv på 19,5 %. I Ljubljana økte sykkelreisenes andel av den totale trafikken med 20 % i løpet av prosjektperioden. Dette er svært imponerende resultater. Når det gjelder forbedringer med hensyn til helse og støyreduksjon, har vi ingen offisielle data, men anekdotiske bevis tyder på at støynivåene falt betraktelig i begge byene.

Veien fremover

Det forventes at disse regelverkene og innovative løsningene vil føre til at utslippene av luftforurensende stoffer fra transport vil fortsette å falle i Europa, og ha en positiv innvirkning på innbyggernes helse. Ikke desto mindre er 87‒90 % av bybefolkningen i EU fremdeles eksponert for nivåer av luftforurensning som WHO regner for å være skadelige. Det anslås at dersom de anbefalte grensene for PM2,5 ble overholdt, ville vi kunne unngått rundt 144 000 tilfeller av for tidlig død. På lengre sikt vil man måtte styrke de politiske tiltakene ytterligere for å redusere utslippene av luftforurensende stoffer, skape forhold som fremmer bedre helse og økt trivsel for Europas borgere, og unngå effektene av forurensningsepisoder som dem vi har hatt i London og Paris. Mindre utslipp av forurensende stoffer fra transport vil utvilsomt bidra til å forbedre luftkvaliteten, særlig i byområder.

Når det gjelder støy, er situasjonen enda mer utfordrende. Støy er en gjennomgripende forurensningsfaktor i Europa, og vedvarende økonomisk vekst, økt industriproduksjon, byspredning og relaterte transportbehov vil utgjøre en stadig større trussel for kvaliteten på det europeiske lydlandskapet. Dette vil få konsekvenser for europeernes helse. Støy fra veitrafikk vil fortsatt være den største trusselen, mens støy fra flyplassaktiviteter vil fortsette å berøre dem som bor i nærheten. Bedre støyrapportering er avgjørende for at vi skal kunne få et mer helhetlig bilde av de helsemessige konsekvensene av støy. Landene oppfordres til å videreutvikle sine tiltaksplaner mot støy, men vi bør også ha fokus på å redusere støy ved kilden, som jo er en langt mer effektiv måte å løse problemet på.

Relatert innhold

Relaterte indikatorer

Related infographics

Beslektede publikasjoner

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100