På vei mot grønnere, smartere mobilitet

Endre språk
Article Publisert 30.09.2016 Sist endret 30.09.2016 - 16:39
Transport knytter sammen mennesker, kulturer, byer, land og kontinenter, og er en av bærebjelkene i det moderne samfunnet og den moderne økonomien. Transport gjør det mulig for produsenter å selge produktene sine i hele verden og for reisende å oppdage nye steder. Transportnettene sikrer også tilgang til viktige offentlige tjenester som utdanning og helsetjenester og bidrar dermed til bedre livskvalitet. Transportforbindelser bidrar til å styrke økonomien på fjerntliggende steder, skape nye arbeidsplasser og spre velstand.

 Image © Robert Photography

Transport spiller også en avgjørende rolle i å forme måten vi lever på. Vi er avhengige av at matvarer, klær og husholdningsavfall blir transportert, transport påvirker hvilke produkter som er tilgjengelige og hva vi forbruker, og vi bruker transportsystemer til alt fra å dra på jobb og skole til å gå på teater og reise på ferie. Høyhastighetstog gjør det mulig å pendle over lange avstander hver dag, slik at folk kan bo flere hundre kilometer fra der de jobber.

Dagens transportmodell har imidlertid en bakside. Transportsektoren medfører betydelige negative konsekvenser for miljøet og menneskers helse. Transport står for en fjerdedel av utslippene av klimagasser i EU og fører med seg luft- og støyforurensning og habitatfragmentering. Det er den eneste av de store økonomiske sektorene i Europa som har hatt en økning i utslippene av klimagasser siden 1990, og er dessuten den største kilden til utslipp av nitrogenoksider, som er skadelige for både helse og miljø. Veitransport er i tillegg en av de viktigste kildene til støyforurensning i Europa.

Fortsatt økende transportbehov

Etterspørselen etter transport i Europa er i dag vesentlig høyere enn i 2000, og den forventes å stige ytterligere. Europakommisjonen har estimert at persontransport vil øke med mer enn 50 % og varetransport med mer enn 80 % innen 2050, sammenlignet med 2013-nivåene.

Vi har også andre utfordringer foran oss. Transportsektoren i Europa er svært oljeavhengig. Oljeforbruket medfører utslipp av klimagasser og luftforurensende stoffer til atmosfæren og bidrar til klimaendringer, og gjør dessuten den europeiske økonomien mer sårbar overfor svingninger i globale energiforsyninger og -priser.

Og til tross for at transport spiller en helt sentral rolle for både økonomien og livskvaliteten vår, blir arbeidet med å forberede Europas transportinfrastruktur på utfordringene klimaendringene medfører, fremdeles ikke gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Er Europas jernbane- og veiinfrastruktur i stand til å tåle høyere temperaturer? Forstyrrelser i transporttjenester – vulkansk aske i luften, oversvømte veier eller skader på jernbanespor som følge av ekstremvær – kan få alvorlige konsekvenser for reisende, dagpendlere og bedrifter, langt utenfor det berørte området.

Transportsystemet må også tilpasse seg de demografiske endringene som finner sted i Europa. Hvordan kan offentlig transport tilpasses mobilitetsbehovene til en befolkning som bli stadig eldre?

Teknologiske forbedringer er ikke nok

Nye biler og lastebiler som selges i Europa, er blitt stadig mer energieffektive de senere årene. De bruker mindre drivstoff og slipper ut færre forurensende stoffer per kjørt kilometer enn eldre modeller. Innføring av strengere regelverk har vært viktig for å oppnå disse fremskrittene. Men antallet kjøretøy på veien og avstandene de tilbakelegger, fortsetter likevel å øke. På samme måte har flymotorer blitt mer effektive, samtidig som passasjertallet og reiseavstandene har fortsatt å øke.

Effektivitetsgevinstene som oppnås gjennom teknologiske forbedringer, kan ikke gjøre noe med sektorens avhengighet av fossilt brensel eller oppheve miljøbelastningen den fører med seg. Selv med de nyeste effektivitetsforbedringene blir bare inntil en firedel av drivstoffet bilmotoren forbrenner, faktisk brukt til å bevege kjøretøyet. Resten går tapt – enten som varme eller på grunn av mekanisk ineffektivitet – eller forbrukes av kjøretøyets tilbehør. Videre stilles det spørsmålstegn ved en del nyere forbedringer som gjenspeiles i offisielle statistikker for drivstoffeffektivitet. Det er store avvik mellom faktisk drivstofforbruk og det som rapporteres i forbindelse med laboratorietester.

Problemstillingen handler til syvende og sist ikke bare om biler, fly, veier, skip og drivstoff – transportsystemets ulike komponenter – men om behovet for å forflytte mennesker og varer fra et sted til et annet på en enkel, trygg og effektiv måte. Vi må bygge et grønt, smart og helhetlig «mobilitetssystem» som møter mobilitetsbehovene ved å tilby en tjeneste som er tilpasset brukerne.

Definering av mobilitetsbehovet: nødvendighet eller luksus?

Behovet for transport kan variere avhengig av måten vi lever på. Folk som bor i kompakte byer der alt er tilgjengelig til fots, er sjeldnere avhengig av privatbil. Drivstoffpriser, bolig- og arbeidsmarkedet, inntektsnivåer og lave boliglånsrenter er faktorer som kan påvirke hvor mye og hvordan vi forflytter oss, og hvordan varene vi forbruker blir transportert. Topografi kan også ha en innvirkning på transportvalgene våre.

Globaliseringen av markedene (f.eks. global handel og reisevirksomhet) ville ikke ha vært mulig uten omfattende transportnett. Verdensøkonomien har vokst parallelt med transportbehovet, og de to virker gjensidig stimulerende på hverandres vekst. I dagens globaliserte verden kan forbrukere kjøpe produkter som var utilgjengelige for bare noen tiår siden, og få dem levert på døren. Livsstilen og forbruksønskene våre har endret seg tilsvarende. Vi forventer å finne billige tomater på supermarkedet og å kunne reise på rimelige ferieturer året rundt. Spørsmålet vi kanskje bør stille oss, er om vi faktisk trenger all denne transporten.

Mobilitetsbehovet vårt kan vurderes på ulike måter. For det første: Er reisen helt nødvendig eller bare for fornøyelsens skyld? Kan den unngås? For det andre: Kan reisen i stedet foretas med et mer miljøvennlig transportmiddel – for eksempel tog i stedet for fly eller offentlig transport i stedet for egen bil? Og til slutt: Kan transportmåten forbedres?

EUs transportpolitikk bygger blant annet på disse prinsippene om å unngå, erstatte og forbedre. Mange av tiltakene som er iverksatt for å redusere de negative konsekvensene av transport, som drivstoffavgifter, bompenger og andre veiavgifter, bygger på prinsippet om at brukeren/forurenseren betaler. Disse tiltakene har som regel som mål å redusere miljøbelastningen. Høyere avgifter og bompenger kan for eksempel øke kostnaden forbundet med bruk av bil, noe som igjen kan redusere etterspørselen.

Men prisene brukerne betaler for transporttjenester i dag, gjenspeiler dessverre ikke den fulle kostnaden disse tjenestene har for miljøet og folkehelsen. Prisen på klimakvoter, de globale oljeprisene og personbilprisene er ofte for lave til å kunne sende et sterkt signal til brukerne og investorene.

Prissignalet kan dessuten bli svekket av transportsubsidier, som fremdeles er utbredt i Europa. I noen tilfeller er subsidiene utformet for å fremme mer miljøvennlige transportmåter, f.eks. subsidier til offentlig transport. I andre tilfeller – f.eks. skattefordeler for firmabiler, avgiftsfritak for drivstoff til internasjonal luft- og skipsfart og ulike avgiftsnivåer for diesel og bensin – kan subsidier medføre negative konsekvenser for miljøet og låse transportsystemet fast i en bane som ikke er bærekraftig.

Mobilisering av ideer, tiltak og midler

Den nåværende transport- og drivstoffmiksen er rett og slett ikke bærekraftig. Men vi har muligheten til å velge å bygge et grønt, tilgjengelig, helhetlig og klimarobust mobilitetssystem som vil bidra til økt livskvalitet og trivsel.

Grønnere og smartere transport kan faktisk dekke Europas mobilitetsbehov og samtidig gi en rekke folkehelsefordeler som renere luft, færre ulykker, mindre køproblemer og mindre støyforurensning. Der det er aktuelt, kan tiltak som oppmuntrer folk til å gå over til mer aktive mobilitetsmåter, f.eks. gange og sykling, også bidra til å bekjempe andre helseproblemer, som hjerte- og karsykdommer og overvekt.

Det er åpenbart at det vil ta lang tid å «avkarbonisere» transportsektoren i Europa. Det krever en kombinasjon av tiltak, herunder bedre byplanlegging, teknologiske forbedringer, mer utstrakt bruk av alternative drivstoff, sterkere prissignaler, innovativ forskning, løpende utnyttelse av ny teknologi og strengere håndhevelse av eksisterende regelverk. Det krever også at alle investeringer i infrastruktur og alle politiske tiltak blir utformet med dette for øye.

Det kan virke som en kolossal oppgave å skulle gjøre Europas karbonavhengige transportsektor om til et grønt og smart mobilitetssystem. Men det er slett ikke umulig, og vi vet hvordan vi kan få det til. Endringen er dessuten tvingende nødvendig med tanke på konsekvensene dagens transportsystem har for miljøet og folkehelsen. Personlig ser jeg på dette som en spennende mulighet vi har til å bygge en bedre og grønnere fremtid.

 

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrå

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100