Klimaendringene og byene

Endre språk
Article Publisert 29.09.2015 Sist endret 15.09.2016 - 10:50
Topics: , ,
Nå bor de fleste i Europa i byer, så de infrastrukturvalgene vi gjør, vil få stor betydning for hvordan vi vil klare klimaendringene. Hyppigere regn, flom og hetebølger er noen av de utfordringene Europas byer vil kunne oppleve som følge av klimaendringene. Vi spurte Holger Robrecht, stedfortredende regiondirektør for Europa i Local Governments for Sustainability/ICLEI hva byene gjør for å tilpasse seg klimaendringene.

Hvordan vil klimaendringene påvirke byene?

Klimaendringene vil påvirke byene på mange måter. I Europa vil vi sannsynligvis oppleve mer ekstremvær som flom, storm og hetebølger. Dette kan få alvorlige konsekvenser for byinfrastrukturer som transportsystemer, avløpsnett og til og med matforsyningssystemer. Er regnet og flommen kraftig nok, er det ikke sikkert at avløps- og kloakksystemene kan ta unna. Under skybruddet i København i 2011 fikk vi et eksempel på hva som kan skje. Mange hus ble oversvømt og jernbane, veier og metrosystemet skadet. Kraftig regn kan også føre til jordskred i fjellet og i åsene rundt byene. Jordskredene kan føre til stengte veier og gjøre det vanskelig å få fram mat og andre varer. Vi har allerede sett dette på Filippinene og i Italia, rundt Genova i Liguria-regionen.

Klimaendringene legger press på all "hard" infrastruktur som veier, hus og avløpssystemer. Men de fører også til press på "myk" infrastruktur som helsesystemer. Dette kommer t ydelig fram under for eksempel hetebølger, som er et annet problem i byområder. Byene skaper "varmeøyer" som er mye varmere enn omkringliggende landdistrikter.

Gamle mennesker i byområder er spesielt utsatt for høy dødelighet. Dette medfører en ny type utfordringer for helsesystemene.

Hva gjøres for å tilpasse byene til utfordringene ved klimaendringene?

Mange byer i Europa har allerede fått på plass svært framtidsrettede tilpasningsplaner, for eksempel London, København, Bratislava og Almada i Portugal. Hvis jeg skulle trekke fram bare tre, ville det være Rotterdam, Gent og Bologna. For Rotterdams og Gents vedkommende inngikk kommunene partnerskap med forskningsorganisasjoner for å få en analyse av hvilke steder i byene som ville bli de varmeste under en hetebølge. De plasserte ut termometre på mange steder, og til og med mobile termometre på trikkene. Dermed fikk de avdekket hvor i byene varmeøyeffekten ville bli størst. Dermed visste de hvor de skulle sette inn tiltak, som å plante trær, for å redusere virkningene av en del av disse varmeøyene.

Bologna angrep problemet på en helt annen måte. Bologna er en middelalderby som ligger i flomsonen til elven Po. Men byen opplever også kraftige regnbyger og hetebølger, så utfordringene er mange. Kommunestyret i Bologna har utviklet en mobilapp som innbyggerne kan bruke til å holde seg oppdatert om og rapportere om alle skader som måtte ha oppstått i byen i forbindelse med kraftig nedbør eller varme. Appen kan også brukes til å sende kommunen forslag til hva slags tiltak som kan iverksettes for å forberede byen på eventuelle framtidige ekstremværhendelser. Appen var et ledd i Bolognas tilpasningsplan, Blue AP, og ble delfinansiert av EU.

Står klimatilpasning på den politiske agenda i Europa?

Ja. I de senere år har det blitt stadig mer oppmerksomhet rundt hvor viktig det er at vi tilpasser oss klimaendringene. Dette skyldes nok at mange områder av Europa i løpet av det siste tiåret har opplevd ekstremværhendelser som nettopp skyldes klimaendringene. Konsekvensene av disse ekstremværhendelsene har ofte blitt langt verre enn noen kunne ha forutsagt bare for ti år siden. For eksempel ble mange områder på kysten av Frankrike oversvømmet under orkanen Xynthia i 2010. Nærmere en million mennesker ble uten strøm. I fjor var det Kroatia og Serbia som opplevde storflom etter kraftige regnskyll. Og i begynnelsen av juni i fjor ble en lengre hetebølge etterfulgt av kraftig regn i Belgia, Nederland og Luxembourg. Uværet flyttet seg inn i Ruhr-området, der det førte til skader og oversvømmelser i området Düsseldorf– Dortmund. Hetebølger har vært en annen stor utfordring i Europa, med spesielt varme somre i 2013 og 2014. Disse hendelsene har åpnet myndighetenes øyne for at det er nødvendig å tilpasse seg klimaendringene.

Hva er de største utfordringene for byene når det gjelder klimaendringene?

Byene står overfor mange forskjellige utfordringer her. Mangel på kunnskap er kanskje den største. Mange bystyrer vet ingenting om hvordan byen deres vil bli påvirket av klimaendringene. De byene som ønsker å iverksette tiltak for å forberede seg på klimaendringene, vet ofte ikke hvilke tiltak de bør ta eller hvordan de skal organisere innsatsen. Og mange byer er faktisk ikke klar over at det finnes midler og råd å få over hele Europa.

Disse utfordringene gripes det nå fatt i. En del regjeringer har allerede programmer på plass for å hjelpe byene med å utarbeide tilpasningsplaner. Den britiske regjeringen har programmet UKCIP, og den tyske regjeringen har et program som heter KomPass. På EUplan har man en EU-strategi for tilpasning til klimaendringene. EU har dessuten opprettet nettstedet Climate-ADAPT, som drives av Det europeiske miljøbyrå. Climate-ADAPT er ment som hjelp til lokale, regionale og nasjonale myndigheter til å lære mer om klimatilpasning. Dessuten er det etablert en egen organisasjon på europeisk plan spesifikt for å hjelpe byene: Mayors Adapt.

I ICLEI organiserer vi konferanser som "Resilient Cities"-konferansen i Bonn, og — sammen med Det europeiske miljøbyrå — "Open European Day", som skal fremme kunnskapsutvekslingen mellom fagfolk i byene. Vi tilbyr også direkte klimarelaterte tjenester til byene.

Endelig er det midler tilgjengelig: EU har avsatt 20 prosent av sitt budsjett for å hjelpe byer og land å forebygge virkningene av — og tilpasse seg — klimaendringene. Imidlertid er mange byer ikke klar over at disse midlene finnes.

En av de mer praktiske utfordringene for byene er hvordan de skal organisere tiltakene rent administrativt, på tvers av forvaltningsnivåer. Klimatilpasning innebærer at det må opprettes forbindelser på tvers av administrative grenser. Ta for eksempel en elv som renner gjennom flere byer; ansvaret for vannforvaltningen i den urbane delen av elven trenger ikke en gang ligge hos den aktuelle byen. For store elver som Rhinen eller Donau blir forholdene enda mer komplisert, for disse elevene krysser gjennom flere land. Når det er snakk om flomvern mot disse elvene, blir de berørte byene og landene nødt til å prøve ut nye forvaltningsmodeller. Sveits, Frankrike, Tyskland og Nederland har allerede hatt møter for å planlegge fordrøyningsområder for flomvann fra Rhinen. Mye mer av planleggingen i både byer og land vil måtte foregå på denne måten om vi skal kunne tilpasse oss klimaendringene.

Holger Robrecht
Stedfortredende regiondirektør for Europa i ICLEI

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100