Liv i et klima i endring

Endre språk
Article Publisert 19.08.2015 Sist endret 15.09.2016 - 10:50
Topics: ,
Klimaet er i endring. Det er vitenskapelig dokumentert at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger, og at nedbørsmønstrene har endret seg. Det er også dokumentert at isbreene, havisen i Arktis og innlandsisen på Grønland smelter. FNs klimapanels femte hovedrapport viser at oppvarmingen siden midten av det 20. århundret hovedsakelig skyldes økte klimagasskonsentrasjoner som følge av menneskeskapte utslipp. Økningen kan for en stor del tilskrives forbrenning av fossilt brensel og endret arealbruk.

 Image © Mariusz Warsinski, Environment & Me/EEA

Det er klart at vi må redusere de globale utslippene av klimagasser betydelig for å unngå de verste følgene av klimaendringene. Det er også klart at vi må tilpasse oss det endrede klimaet. Selv med store reduksjoner i utslippene vil vi få  klimaendringer til en viss grad, og konsekvensene av dette vil kjennes i hele verden, også Europa. Flom og tørke forventes å forekomme hyppigere og bli kraftigere. Varmere temperaturer, endringer i nedbørsnivåer og -mønstre og ekstremværhendelser påvirker allerede helse, naturmiljø og økonomi.

Klimaendringene påvirker oss

Vi er kanskje ikke klar over det, men klimaendringene påvirker oss alle, enten vi er bønder, fiskere, astmapasienter, eldre, barn, bor i by, går på ski, på stranden… Ekstremværhendelser som flom og stormflo kan ødelegge små samfunn — til og med regioner og land. Hetebølger kan forsterke luftforurensningen og forverre hjerte-karsykdommer og luftveissykdommer og i noen tilfeller føre til dødsfall.

Stigende havtemperaturer  kan bringe hele næringskjeden — og følgelig også livet i havet — ut av balanse og føre til enda større press på allerede overbeskattede fiskebestander. Høyere temperaturer kan også påvirke jordbunnens karbonlagringsevne. Etter havene er jordbunnen faktisk jordens største karbonsluk. Tørke og høyere temperaturer kan påvirke landbruksproduksjonen og øke konkurransen mellom ulike økonomiske sektorer om verdifulle ressurser som vann og land.

Disse konsekvensene av klimaendringene fører til reelle tap. Nyere forskning har vist at uten tilpasningstiltak vil antallet dødsfall i Europa på grunn av varme kunne komme opp i 200 000 årlig innen 2100. Kostnadene ved flomskader kan komme opp i over 10 milliarder euro årlig. Andre konsekvenser av klimaendringene er skogbranner, dårligere avlinger og tapte arbeidsdager på grunn av luftveissykdommer.

I møte med disse konsekvensene, både de vi allerede har sett og de som vil komme, har vi i Europa ikke noe annet valg enn å tilpasse oss klimaendringene. EU har allerede en tilpasningsstrategi på plass for å hjelpe medlemsstatene med å planlegge sine tilpasningsaktiviteter, og over 20 europeiske land har vedtatt nasjonale tilpasningsstrategier.

En del av de pågående tilpasningsprosjektene omfatter store infrastrukturprosjekter (f.eks. bygging av diker og flomavløp), mens andre har som mål å tilbakeføre økosystemer for å gi naturen mulighet til å håndtere følgene av klimaendringene, som overskuddsvann eller varme. Det finnes ulike initiativer og finansieringsmuligheter som land, byer og regioner kan benytte seg av i arbeidet med å forberede seg på konsekvensene av klimaendringene og redusere sine klimagassutslipp.

Utslippsreduksjon

Hvor alvorlige klimaendringene blir, vil avhenge av hvor mye og hvor raskt vi klarer å kutte i klimagassene som slippes ut i atmosfæren. Klimaendringene er en av de største utfordringene i moderne tid. Det er et globalt problem, og det angår oss alle. Forskerne kommer med sterke anbefalinger om å begrense økningen i de globale gjennomsnittstemperaturene og redusere utslippene av klimagasser for å unngå de uønskede virkningene av klimaendringene. Med FNs rammekonvensjon om klimaendring har det internasjonale samfunn blitt enige om å begrense den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen til 2 °C over førindustriell tid.

Dersom den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn 2 °C, vil virkningene av klimaendringene bli mye alvorligere både for helsen vår, naturen og økonomien. En gjennomsnittlig økning på 2 °C betyr at temperaturen faktisk vil stige mer enn 2 °C i visse deler av verden, spesielt i Arktis, der virkningene vil bli større og true unike natursystemer.

EU har satt seg ambisiøse langsiktige mål for å redusere klimaendringene. I 2013 hadde EU allerede redusert sine innenlandske klimagassutslipp med 19 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Målet om 20 prosent utslippsreduksjon innen 2020 er innen rekkevidde.

Skal vi klare å oppnå en reduksjon på minst 40 prosent i innenlandske utslipp (dvs. utslipp i EU) innen 2030 og 80‒95 prosent reduksjon innen 2050 er vi blant annet avhengige av at EU evner å kanalisere tilstrekkelige offentlige og private midler til bærekraftige, innovative teknologier. For å styre investeringene spesielt i retning av klimavennlig ny teknologi, fornybar energi og energieffektivitet trengs effektive karbonpriser og regelverk. I en del tilfeller kan finansieringsbeslutningene også innebære å gå ut av enkelte sektorer og omstrukturere andre.

Men utslippskutt i EU-statene vil bare løse en del av problemet, for EU står nå for bare ca. 10 prosent av de globale utslippene av klimagasser. Det er klart at 2-gradersmålet krever global innsats og kraftige reduksjoner i de globale klimagassutslippene. Forskerne har beregnet at for å oppnå 2-gradersmålet kan bare en begrenset mengde karbon slippes ut i atmosfæren resten av dette hundreåret. Verden har allerede sluppet ut mesteparten av dette "karbonbudsjettet". Med dagens rytme vil hele karbonbudsjettet være oppbrukt lenge før 2100.

Vitenskapelige studier viser at for å øke våre sjanser til å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen til 2°C, må de globale utslippene toppe seg i 2020 og deretter reduseres. Sett på denne bakgrunn er de kommende klimaforhandlingene (COP21) i Paris nødt til å bli et vendepunkt for en global avtale om utslippskutt og støtte til utviklingsland.

En lavkarbonframtid mulig før 2050

Problemets kjerne er lite bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Vår ferske rapport “Europas miljø — tilstand og utsikter 2015” bygger på den senere tids trender som er observert i Europas miljø og globale megatrender, og krever overgang til en grønn økonomi. Den grønne økonomien innebærer en bærekraftig livsstil som gir mulighet for å leve godt innenfor klodens grenser. Denne overgangen forutsetter strukturelle endringer i sentrale systemer som energi og transport, som krever langsiktige investeringer i infrastrukturen.

I Europa investeres det allerede i de viktigste systemene. Utfordringen er å sikre at alle investeringer som gjøres i dag og i framtiden, fører oss et skritt videre på veien mot en grønn økonomi og ikke låser oss fast i en ikke-bærekraftig utvikling. Gjør vi de rette investeringene i dag, vil ikke bare de samlede kostnadene ved klimaendringene bli mindre, men det kan også styrke Europas ekspertise innen de blomstrende miljønæringene — framtidens økonomi. Når alt kommer til alt, er det i alles interesse å være med på å definere hvordan klimaendringene skal påvirke livet vårt.

Utfordringen vi står overfor, kan virke overveldende. Men uansett hvor stor utfordringen måtte være, er 2-gradersmålet fortsatt innen rekkevidde. Vi må vise oss modige og ambisiøse nok til  å ta utfordringen.

Hans Bruyninckx
Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrå

Et klima i endring vil påvirke nærmest alle sider ved livet. Mer intenst og hyppigere regn i mange deler av Europa vil bety hyppigere og alvorligere flomhendelser. Andre steder i Europa, også Sør-Europa, vil høyere temperaturer og mindre nedbør kunne skape tørke i mange områder.

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100