Klimaendringene og havet

Endre språk
Article Publisert 29.09.2015 Sist endret 11.07.2016 - 16:00
Klimaendringene fører til oppvarming av havene, forsuring av havmiljøet og endrede nedbørsmønstre. Denne kombinasjonen av faktorer forverrer ofte konsekvensene av andre menneskelige faktorer som påvirker havene og fører til tap av marint biologisk mangfold. Mange menneskers levebrød avhenger av det biologiske mangfold og økosystemene i havet, så tiltak for å begrense oppvarmingen av havene må treffes raskt.

 Image © Dimitris Poursanidis, Environment & Me/EEA

Endringer i næringskjeden i havet

Havene opptar varme fra atmosfæren. Nå viser målinger at havoppvarmingen de senere tiårene har fått konsekvenser langt ned under havoverflaten. Virkningen på livet i havene som blir varmere er stor, og det biologiske mangfold står i enda større fare. Ingen steder er dette mer synlig enn i Nordøst-Atlanteren som har fått en massiv forflytning av varmtvannsplankton. Enkelte arter av hoppekreps beveger seg nordover med 200–250 km hvert tiår. Disse små hoppekrepsene befinner seg nær bunnen av næringskjeden. Fisk og andre dyr i Nordøst- Atlanteren beiter på hoppekrepsen, og deres forekomst i havene kan bli endret som følge av hoppekrepsens forflytning nordover.

Dyr som lever utenfor sitt optimale temperaturområde, bruker mer energi på å ånde, noe som går ut over deres andre funksjoner. Dermed svekkes de og blir utsatt for sykdom slik at andre arter som er bedre tilpasset det nye temperaturregimet, får et konkurransefortrinn. Dessuten vil sporer, egg og avkom av disse dyrene ha problemer med å utvikle seg ved suboptimale temperaturer. Ettersom en del arter vil lide under de nye forholdene, vil dette kunne få ringvirkninger for de andre organismene som er avhengige av dem eller innvirker på dem. Denne kjeden av hendelser vil i siste instans få betydning for hele økosystemet, noe som kan føre til tap av biologisk mangfold. Det er nøyaktig det som hender med hoppekrepsen: fordi de spises av så mange andre organismer, påvirker deres problemer hele næringskjeden.

Høyere opp i næringskjeden blir dyr som ikke kan finne føde, tvunget til å forflytte seg for å kunne overleve. I Europa, der temperaturen på havoverflaten øker raskere enn i de store verdenshavene, forflytter de seg hovedsakelig nordover. Dette fenomenet ser vi blant annet hos fisk, for eksempel hos makrellen, som har begynt å tilbringe mer tid i nordligere farvann. Dette kan få ringvirkninger for lokale fiskere og samfunn lengre borte. Et eksempel på en slik ringvirkning er den såkalte makrellkrigen mellom EU og Færøyene. Delvis skyldtes den overfiske av kolmule, delvis var den en direkte følge av at en del fiskearter, blant annet sild og makrell, forflyttet seg nordover etter hvert som temperaturen i havet steg.

Siden fiskebestandene oppholdt seg i færøysk farvann i lengre tid enn tidligere, oppsto det uenighet om fiskerettighetene. Fra et færøysk ståsted hadde de rett til å fiske i eget farvann, men sett fra EUs side forelå det brudd på avtalene om bærekraftig fiske som potensielt kunne medføre risiko for overfiske, med inntektstap og arbeidsplasser i EU som følge. Tvisten ble avsluttet i 2014, da EU opphevet importforbudet mot fisk fanget i færøysk farvann mot at færøyingene avsluttet det fisket de hadde drevet.

Forsuring

I tillegg til å absorbere varme fungerer havene også som sluk for karbondioksid. Jo mer CO2 som kommer ut i atmosfæren, jo mer absorberes i havene, der det reagerer med vann og blir til karbonsyre, som fører til forsuring. Havene har absorbert mer enn 25 prosent av all karbondioksid som har blitt sluppet ut i atmosfæren siden 1750 på grunn av menneskelig aktivitet.

Forsuring av havene har historisk vært forbundet med de fem store masseutryddelsene som har funnet sted på jorden. I dag skjer forsuringen 100 ganger raskere enn i noen annen periode de siste 55 millioner årene, og artene er kanskje ikke i stand til å tilpasse seg raskt nok.

Forsuringen påvirker livet i havet på forskjellige måter. For eksempel har koraller, blåskjell, østers og andre marine organismer som bygger skjell av kalsiumkarbonat, større problemer med å produsere skjell eller skjelettmateriale når pH-verdien i sjøvannet faller. Dermed kan lavere pH-verdi i sjøvann som skyldes menneskelig aktivitet, få innvirkning på hele økosystemer i havet.

Døde soner

Økt havtemperatur innebærer økt stoffskifte og økt oksygenopptak hos organismene som lever i havet. Dermed reduseres oksygeninnholdet i vannet. Til slutt kan deler av havet bli ubeboelig for alle levende organismer.

Oksygeninnholdet i sjøvannet kan også svekkes som følge av utslippene av næringsstoffer i havet. For eksempel føres gjødsel fra landbruket med regnet ut i havet. Tilførselen av næringsstoffer som nitrater og fosfater kan skje naturlig, men om lag 80 prosent av alle næringsstoffer i havet kommer fra landbasert virksomhet og kan omfatte kloakk, industriavfall, kommunalt avfall og avrenning fra landbruket. Resten kommer hovedsakelig fra nitrøse gasser som produseres ved forbrenning av fossilt brensel i trafikken, industrien, kraftproduksjon og oppvarming. I de delene av Europa som har fått økt nedbør og høyere temperaturer som følge av klimaendringene, forverres virkningene av næringstilførselen.

Den økte konsentrasjonen av næringsstoffer i sjøvann utløser en prosess som er kjent som "eutrofiering", som fører til økt plantevekst. I havet fører dette til algeoppblomstring. Disse vannplantene forbruker oksygen i vannet både når de lever og når de dør og brytes ned. Dermed oppstår et oksygenunderskudd som til slutt skaper områder uten oksygen, eller "døde soner", der ingen livsformer som trenger oksygen kan overleve.

Slike døde soner finnes allerede i Europas delvis innestengte hav, som Østersjøen og Svartehavet. Vanntemperaturen i Østersjøen har gått opp med ca. 2 °C i løpet av det siste hundreåret. Dette har bidratt til at de døde sonene har blitt større. Den globale forekomsten av døde soner har blitt fordoblet hvert tiår siden midten av 1900-tallet. Og dessverre er det slik at selv om man skulle klare å stanse alle utslipp av næringsstoffer til havene i Europa i dag, så ville tidligere utslipp fortsette å skape døde soner i mange tiår framover før havene ville finne tilbake til sin opprinnelige tilstand.

En usikker framtid

Selv om ulike modeller behandler mulige klimaendringsscenarier, er det vanskelig å forutsi hvordan marine arter vil oppføre seg med ytterligere belastninger på havet. Men vi vet at vi må treffe tiltak for å redusere klimaendringene nå for å forhindre ytterligere oppvarming og forsuring av havene og begrense følgene dette vil få for miljøet og for menneskenes velferd.

Klimaendringene fører til oppvarming av havene, forsuring av havmiljøet og endrede nedbørsmønstre. Denne kombinasjonen av faktorer forverrer ofte konsekvensene av andre menneskelige faktorer som påvirker havene og fører til tap av marint biologisk mangfold.

Relatert innhold

Nyheter og artikler

Related infographics

Beslektede publikasjoner

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100