Grunnleggende samfunnsøkonomi og miljøet

Endre språk
Article Publisert 24.08.2014 Sist endret 31.08.2016 - 15:12
I mars 2014 ble Paris i Frankrike berørt av høye forekomster av svevestøv, og i flere dager var det strenge kjørerestriksjoner for privatbiler. På den andre siden av kloden lanserte et kinesisk selskap et nytt produkt: smog-forsikring for innenlandsreisende som fikk oppholdet sitt ødelagt grunnet dårlig luftkvalitet. Så hvor mye er ren luft verdt? Kan samfunnsøkonomi være til hjelp for å redusere forurensningen? La oss se litt nærmere på enkelte grunnleggende økonomiske begreper.

 Image © Gülcin Karadeniz

Ordet "økonomi" stammer fra det gammelgreske ordet "oikonomia", som betyr å styre en husholdning. Aktivitetene det omfatter, går enda lengre tilbake. De tidligste samfunnene besto hovedsakelig av storfamilier som samarbeidet for å sikre gruppens overlevelse og at grunnleggende behov ble dekket. Ulike medlemmer av samfunnet hadde ansvar for ulike oppgaver: skaffe mat, finne eller bygge ly osv.

Etter hvert som samfunnene og tilgjengelig teknologi ble mer avansert, begynte medlemmene å spesialisere seg på ulike oppgaver som var viktige for samfunnet. Spesialiseringen kom med en økende utveksling av varer og tjenester både innad i det enkelte samfunn og med andre samfunn.

Markedspriser

Bruken av en felles valuta la til rette for handel. Enten "pengene" er i form av perler, sølvmynter eller euro, er de uttrykk for en underforstått avtale om at alle som er i besittelse av dem, kan bytte dem i varer og tjenester. Den faktiske prisen — hvor mange enheter av den felles valutaen som må byttes inn for en vare — er også en avtale mellom kjøper og selger.

Det finnes ulike modeller for å forklare hvordan markedet fastsetter kjøps-/salgsprisen. En av de grunnleggende antakelsene er at kjøperen eller forbrukeren tillegger varen en viss verdi og er villig til å betale for den. For de fleste produkter gjelder regelen om at jo høyere prisen er, dess færre kunder er villig til å kjøpe den.

En annen antakelse er at leverandøren ikke vil produsere varen hvis produktet ikke kan selges til en høyere pris enn det det koster å produsere en enhet av varen. I den virkelige verden kan leverandører, for å bli kvitt konkurrenter på markedet eller for å redusere for store varelagre, selge varene til en pris som er lavere enn produksjonskostnaden, en praksis som kalles "dumping".

Nøkkelordet er "kostnad". Hvordan beregner vi kostnaden? Dekker prisen vi betaler for varer og tjenester, kostnaden for bruk av naturressurser — i mer tekniske termer "naturkapitalen" — eller kostnaden for forurensningen som produseres i produksjons- og forbruksprosessen?

Det korte svaret er nei. Nesten ingen av prisene på markedet gjenspeiler det et produkt virkelig koster — dvs. en pris som inkluderer både produksjonskostnadene og miljøkostnadene (herunder helsekostnader knyttet til miljøforringelse). Dagens økonomiske system er bygget på flere tusen års praksis basert på en forståelse av at tjenestene vi får fra naturen, er gratis. I de fleste tilfeller dekker prisen som vi betaler for materialer (olje, jernmalm, vann, tømmer osv.), utvinnings-, transport- og virksomhetskostnadene. Dette er en av de største svakhetene ved dagens økonomiske system, og det er to hovedårsaker til at det ikke er lett å endre på dette.

Det er vanskelig å beregne kostnadene

For det første er det svært vanskelig å komme opp med et kostnadsoverslag for alle tjenester og goder som naturen gir oss, eller for alle skader som våre aktiviteter påfører. Hvor mye den enkelte eller samfunnet er villig til å betale for ren luft, varierer betydelig. For en befolkning som eksponeres for ekstremt høye nivåer av forurensning med svevestøv, kan det være verdt en formue; for dem som har god luftkvalitet i det daglige, kan det være noe de knapt legger merke til.

Miljøøkonomer er i ferd med å utvikle regnskapsbegreper som forsøker å beregne "prisen" på godene vi får fra naturen, og for skadene våre aktiviteter forårsaker på miljøet.

En del av miljøregnskapsarbeidet fokuserer på skadekostnader for å beregne den pengemessige verdien på tjenestene. For eksempel når det gjelder luftkvalitet, beregner de de medisinske kostnadene som kan tilskrives dårlig luftkvalitet, tap av liv, redusert forventet levealder, tapte arbeidsdager osv. På samme vis kan man regne på hvor mye det å bo i et rolig område, er verdt. Forskjellen i prisene på boliger med tilsvarende standard kan brukes til å få en idé om markedsverdien for et stille miljø.

Men alle disse regnestykkene blir bare veiledende. Det er ikke alltid klart i hvilken grad dårlig luftkvalitet bidrar til luftveisproblemer eller støy til lavere boligpriser.

For noen ressurser vil man med et miljøregnskap også kunne beregne hvor mye av ressursen som er tilgjengelig i et gitt område, for eksempel ferskvann i et nedbørfelt, og legge sammen nedbørsmengder, vannføring i elvene, overflatevann, grunnvann osv.

Fish for free

(c) Gülcin Karadeniz

Betaling for miljøtjenester

For det andre, selv om vi kunne ha kommet opp med en klar prislapp, ville det å gjenspeile denne "ekstra kostnaden" i dagens priser, få betydelige samfunnsmessige konsekvenser på kort sikt. Den drastiske økningen i matvarepriser i 2008, da prisen på enkelt basisvarer ble fordoblet i løpet av seks måneder, påvirket alle, men de fattigste mest. Et hurtig skifte fra et system der naturtjenestene er gratis, til et system der alle kostnader er regnet med, vil samfunnsmessig sett være ganske kontroversielt.

Imidlertid er det allerede noen miljøkostnader som er medregnet i prisen vi betaler for enkelte varer og tjenester. Skatter og avgifter og tilskudd er de vanligste verktøyene myndighetene bruker for å "justere" markedsprisene. Miljøavgifter er en ekstra kostnad som legges på produktprisene og gjør utsalgsprisen høyere. Dette er et verktøy som kan brukes for å dempe forbruket av visse ikke-bærekraftige produkter. For eksempel har enkelte byer i Europa innført rushtidsavgift slik at bare privatbiler som har betalt en ekstra avgift, kan kjøre i bykjernen.

På samme måte kan tilskudd brukes til å senke prisen på mer miljøvennlige produkter slik at forbrukerne oppmuntres til å velge disse produktene. Disse verktøyene kan også brukes til å ta tak i problemstillinger i tilknytning til sosial rettferdighet ved å gi støtte til ressurssvake grupper og grupper som blir spesielt berørt.

Miljøøkonomer ser også på begrepene rundt "miljøskattereform" for å undersøke hvordan skatter og avgifter kan brukes slik at miljøvennlige alternativer blir foretrukket, og hvordan man kan endre tilskuddsordninger som går ut over miljøet.

I noen tilfeller kan en markedsaktør (leverandør eller kjøper) være stor nok til å påvirke markedet. For enkelte grønne teknologier og produkter har offentlige myndigheters beslutning om å gå over til slike teknologier gjort at disse har fått innpass på markedet og klarer å konkurrere mot etablerte aktører.

Selv om økonomifeltet hjelper oss med å forstå noen begreper som driver forbruk og produksjonsmønstre, priser og stimuleringstiltak, kan også mange andre faktorer i vår globaliserte verden, som teknologi og politikk, spille en rolle.

Relatert innhold

Nyheter og artikler

Related briefings

Beslektede publikasjoner

Geographic coverage

Europe
Dokumenter handlinger
arkivert under: ,
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100