Forsøplingen av havene

Endre språk
Article Publisert 24.08.2014 Sist endret 22.04.2016 - 11:32
Rundt 70 % av jordkloden er dekket av hav, og søppel finnes i nesten alle havområder. Forsøplingen av havet, særlig med plast, utgjør en trussel ikke bare mot helsetilstanden i hav- og kystområdene, men også mot økonomien og lokalsamfunnene. Mesteparten av søppelet i havet kommer fra landbaserte aktiviteter. Hvordan kan vi stanse strømmen av avfall ut i havene? Det beste stedet å begynne å takle dette globale miljøproblemet på, er på land.

 Image © Rastislav Stanik

I 2007 ble en heller uvanlig gruppe strandede sjømenn skylt på land i Nord-Frankrike. De var gummiender som hadde fullført en 15 år lang reise som startet i januar 1992, da et skip på vei fra Hongkong til USA mistet noe av lasten under en storm. En av containerne som ble skylt over bord, inneholdt 28 800 leker, og noen av disse drev i land i Australia og på østkysten av USA noen år senere. Andre hadde fulgt havstrømmene gjennom Beringstredet og Nordishavet og drev i land på Grønland, i Storbritannia og Nova Scotia.

Plastreisen som aldri tar slutt

Gummiender er ikke den eneste formen for menneskeskapt søppel som driver rundt i havene. Forsøplingen består av produserte eller bearbeidede faste materialer (f.eks. plast, glass, metall og tre) som på en eller annen måte har endt opp i havet.

Nærmere 10 millioner tonn søppel ender opp i verdenshav og sjøer hvert år. Plast, nærmere bestemt plastemballasjeavfall som flasker og plastposer, er helt klart den vanligste typen fremmedlegeme i havmiljøet. Og listen fortsetter: ødelagte fiskegarn, tauverk, sanitærbind, tamponger, bomullspinner, kondomer, sigarettstumper, engangslightere osv.

Masseproduksjon av plast startet på 1950-tallet og økte eksponentielt fra 1,5 millioner tonn i året til dagens nivå på 280 millioner tonn årlig. Om lag en tredel av dagens produksjon består av engangsemballasje som kastes før det er gått omtrent ett år.

I motsetning til organiske materialer vil plast aldri "forsvinne" i naturen men akkumuleres i miljøet, særlig i havet. Sollys, saltvann og bølger deler plasten opp i mindre og mindre biter. En engangsbleie eller en plastflaske kan bruke kanskje 500 år på å bli delt opp i mikroskopiske biter. Men det er ikke all mikroplast som stammer fra denne oppdelingsprosessen. Noen av forbruksvarene våre, som tannkrem, kosmetikk og hygieneprodukter, inneholder allerede mikroplast.

Havstrømmene, i kombinasjon med vind og jordrotasjonen, gjør at disse bitene – noen av dem ikke større enn en mikrometer (en milliondel av en meter) – hoper seg opp og danner store flekker i havstrømsvirvelområder, også kalt gyrer. Avhengig av hvor store bitene er, kan disse flekken se ut som en slags gjennomsiktig "plastsuppe". Gyrene er skiftende og endrer både størrelse og fasong. Den største og mest undersøkte gyren, den nordlige stillehavsstrømmen, anslås å føre med seg 3,5 millioner tonn søppel, med påfølgende konsekvenser for et område som anslås å være dobbelt så stort som USA. Det finnes fem andre store strømvirvler i havene der avfall samler seg opp, inkludert Atlanterhavet.

Noen av bitene skylles på land og blander seg med sand selv i de mest fjerntliggende deler av verden. Andre går inn i næringsmiddelkjeden.

Hvor kommer søppelet i havet fra?

Beregninger viser at rundt 80 % av avfallet i havene stammer fra landbaserte aktiviteter. Forsøplingen av havet skyldes ikke nødvendigvis bare menneskelige aktiviteter langt kysten. Også avfall som deponeres på land, føres ut i havet via elver, med flomvann og med vinden. Aktiviteter knyttet til fiske, skipsfarten og offshore-installasjoner som oljerigger, samt kloakksystemer bidrar med resten.

Det finnes enkelte regionale forskjeller når det gjelder opphavet til søppelet i havet. I Middelhavet, Østersjøen og Svartehavet stammer mesteparten av avfallet som ender opp i havet, fra landbaserte aktiviteter; i Nordsjøen derimot er maritime aktiviteter en jevnbyrdig bidragsyter.

Stadig større mengder søppel ender opp i verdenshavene. Det skader økosystemene, dreper dyreliv og setter menneskenes helse på spill. Løsningen ligger i avfallsforebygging og bedre avfallshåndtering på land.

Mer plast enn plankton

Det er vanskelig å beregne det fulle omfanget av konsekvensene av havforurensning. Forsøplingen har to alvorlige konsekvenser for livet i havet, nemlig faren for at dyr inntar avfallet eller vikler seg inn i det.

Undersøkelser utført i 2004 av Algalita, et uavhengig havforskningsinstitutt i California, viste at sjøvannprøvene inneholdt seks ganger mer plast enn plankton.

Avfallet er ofte så stort og så utbredt at sjødyr og sjøfugl forveksler det med mat. Over 40 % av alle eksisterende hval-, delfin- og nisearter, alle havskilpaddearter og ca. 36 % av alle sjøfuglarter rapporteres å ha fått i seg søppel fra havet. Det er ikke snakk om at det bare er ett eller to individer som har fått det i seg. Det er snakk om hele fiskestimer og hele flokker av sjøfugl. For eksempel er det funnet plast i magen på over 90 % av alle havhester som skylles døde på land rundt Nordsjøen.

En mage full av ufordøyelig plast kan gjøre at fuglen ikke klarer å spise, slik at den til slutt sulter ihjel. I tillegg kan kjemikaliene i plasten være giftige, og avhengig av dose kan dyret bli varig svekket eller dø.

Også større plastbiter utgjør en trussel mot livet i havet. Mange arter, herunder seler, delfiner og havskilpadder, kan vikle seg inn i plastavfall, fiskegarn og liner som er mistet på havet. Flesteparten av dyrene som vikler seg inn i noe, overlever ikke, ettersom de ikke klarer å komme seg opp til overflaten for å puste, rømme fra rovdyr eller få i seg næring.

Toppen av isfjellet

Havforsøpling er et globalt problem, og det er vanskelig å samle inn pålitelige data. Synlige biter føres av gårde med havstrømmer og vind, så det er mulig at det samme avfallet telles flere ganger. Videre regner man med at det bare er en liten del av avfallet i havet som flyter på overflaten eller skylles på land. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) er det bare 15 % av avfallet i havet som flyter på overflaten, 15 % holder seg i den pelagiske sonen, mens 70 % ligger på havbunnen.

Den "usynlige" delen av avfallet fortsetter altså å påvirke helsetilstanden i havet. Det anslås at om lag 640 000 tonn fiskeutstyr har blitt mistet, glemt eller kastet rundt om i verden. Disse "spøkelsesnettene" fortsetter å fange fisk og andre havdyr i år og tiår framover.

En del av de fiskeartene som får i seg plast, finner vi igjen på middagstallerkenen vår. Ved å spise sjømat som har vært eksponert for plast og de oljebaserte kjemikaliene i plasten, utsettes også mennesker for helserisiko. Det er ennå ikke helt klart hvilke konsekvenser dette kan få for helsen vår.

Kystsamfunnene mest berørt

Over 40 % av EUs befolkning bor i kystregioner. I tillegg til miljøkostnadene har forsøplingen av havet også samfunnsøkonomiske kostnader, noe som særlig berører kystsamfunnene. En ren kystlinje er avgjørende for strandturismen. På en 100 meter lang strekning på en strand langs Atlanterhavet vil man i snitt finne 712 avfallsartikler. Og uten tiltak samler søppelet seg opp på stranden. For å gjøre badestedene mer attraktive for turistene, må mange lokalsamfunn og virksomheter rydde strendene før sommersesongen starter.

Det finnes ingen omfattende beregninger som viser hvor mye havforsøplingen koster samfunnet. Det er også vanskelig å anslå tapet for lokalsamfunnene ved at potensielle besøkende velger andre steder. Men det finnes eksempler der de reelle kostnadene ved opprydningen er tallfestet. I Storbritannia bruker kommunene om lag 18 millioner euro i året på å rydde strendene.

Under ryddingen blir de største bitene av avfallet samlet slik at området i det minste blir seende bedre ut, men hva med de små bitene? I henhold til Kommunenes Internasjonale Miljøorganisasjon (KIMO), en internasjonal organisasjon for lokale myndigheter som er opptatt av havforurensning, utgjør plast rundt 10 % (etter vekt) av alle materialer som finnes langs strandlinjen. Fragmentene er så små at det ofte er umulig å skille dem fra sanden.

Håndtering av havforsøplingen: start med forebygging

Selv om forsøplingen av havet bare er én av belastningene på havets helse, vekker det stadig større bekymring. Akkumuleringen av plast og plastens lange levetid i naturen kompliserer saken ytterligere. Forsøplingen av havet er et grenseoverskridende problem, for så snart søppelet havner i havet, er det ingen som eier det. Dette gjør håndteringen vanskelig og helt avhengig av godt regionalt og internasjonalt samarbeid.

Noe av EU-regelverket er direkte rettet mot marine problemstillinger. For eksempel identifiserer EUs havstrategidirektiv som ble vedtatt i 2008, havforsøpling som et av områdene som må håndteres for å oppnå en god miljøstatus for alle havområder innen 2020. Som en oppfølging til disse EU-direktivene og den globale forpliktelsen som ble vedtatt på FN-konferansen om bærekraftig utvikling i 2012 (Rio+20), skal EUs 7. miljøtiltaksprogram (2014-2020) fastsette et utgangsnivå og et reduksjonsmål.

I likhet med generell avfallshåndtering er forebygging utgangspunktet for å håndtere forsøplingen av havet. Hvordan kan vi forebygge avfall? Trenger vi plastpose hver gang vi handler? Kan noen av produktene og produksjonsprosessene utformes slik at de ikke inneholder eller skaper mikroplast? Ja, det kan de!

Marine litter

(c) Ani Becheva / EEA Waste•smART

Tiltakene starter på land

Det neste steget er å treffe tiltak på land, før avfallet havner i havet. Dette er bakgrunnen for at EU har vedtatt retningslinjer og regelverk som tar sikte på å forbedre avfallshåndteringen, redusere emballasjeavfallet og øke resirkuleringsgraden (særlig når det gjelder plast), forbedre behandlingen av spillvann og generelt sikre en mer effektiv ressursutnyttelse. Det er også utarbeidet direktiver for å hindre forurensning fra skip og havner. Bedre implementering av avfallsforebygging og tiltak for å redusere forsøplingen kan potensielt høste enorme fordeler.

Men hva med avfallet som allerede ligger i havet? Det har samlet seg avfall i sjøer og hav i en årrekke. Noe har sunket til bunns, mens noe driver rundt med havstrømmene. Det er nesten umulig å se for seg hvordan vi skal klare å rydde opp alt.

Flere "fisk etter avfall"-initiativer er på plass, der fartøyer samler opp søppel fra havet, noe à la innsamlingen av kommunalt avfall på land. Men metodene som brukes, klarer ikke å fange opp søppel under en viss størrelse. Så problemet med mikroplast er fortsatt uløst. Gitt problemets omfang og størrelsen på havene, er slike initiativer for begrenset til å føre til en virkelig forbedring.

Det samme kan sies om opprydningen som foregår langs strendene og på kysten. Men slike initiativer bidrar uansett positivt til å skape bevissthet omkring problemet og engasjere borgerne til å ta tak i problemet med forsøpling av havet. Når alt kommer til alt, kan det rett og slett være et spørsmål om hvor mange som bidrar. Jo flere frivillige som blir med på slike aktiviteter, dess bedre kan vi bli på forebygging.

Marine LitterWatch

EEA har utviklet "Marine LitterWatch" som inneholder en app for overvåking av søppelet som skylles opp på strendene i Europa. Appen, som er gratis, skal hjelpe lokalsamfunn som rydder strendene, med å samle inn data på en måte som kan bidra til å øke kunnskapen om forsøplingen av havet. I tillegg kan interesserte få informasjon om ryddetiltak som finnes i nærmiljøet, eller om hvordan de selv kan få i stand slike initiativer.

Geographic coverage

Europe
Dynamic

Temporal coverage

2014

Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100