Hvordan gjøre byen "grønn"

Endre språk
Article Publisert 24.08.2014 Sist endret 31.08.2016 - 15:01
Mer enn tre av fire europeere bor i byområder. Det som bybefolkningen produserer, kjøper, spiser og kaster, måten de forflytter seg på og hvor de bor, er alle faktorer som påvirker miljøet. Samtidig påvirker også måten byen er bygget på, hvordan innbyggerne lever. Vi spurte Roland Zinkernagel fra Malmø kommune i Sverige om konkrete tiltak som kan gjøre byen deres bærekraftig.

 Image © Jacob Härnqvist, Asa Hellstrom

Hva er det som gjør en by bærekraftig?

Byene er sentrum for økonomisk og sosial virksomhet. De kan bli større og de kan bli mindre. Det finnes ingen universalløsning som kan gjøre en by bærekraftig. Det må tas fatt i ulike sider ved livet i byen. Det handler ikke bare om å anlegge grøntområder, tiltrekke seg nyskapende og miljøvennlige virksomheter og utvikle en sterk offentlig transport. Det handler om å se byen som en helhet, inklusive innbyggernes velferd.

Malmø er en industriby med om lag 300 000 innbyggere med ulik bakgrunn. Byen har både høyblokker som ble bygget på 1960-tallet, og eneboliger med hager. Den har også nye nabolag der vi har forsøkt å bygge en framtidens by som er karbonnøytral, har høy arealutnyttelse og er miljøvennlig.

Etter nedleggelsen av det store skipsverftet på begynnelsen av 1980-tallet begynte befolkningen å krympe, hovedsakelig på grunn av høye arbeidsledighetstall. Det tok tid å erstatte det negative bildet av byen med et positivt — et godt bomiljø, en spydspiss innen miljøpolitikk og miljøbevissthet, en Fairtrade-by som er miljøvennlig og ren, og så videre.

Hvordan kan en by gjøres bærekraftig?

Malmø kommune har meislet ned sine overordnede miljømål i et langsiktig program som har tilslutning fra alle politiske partier. Miljøprogrammet stipulerer at forvaltningen i Malmø kommune skal være klimanøytral innen 2020, og at hele kommunen skal drives med 100 % fornybar energi innen 2030. Det er også fastsatt mål for å redusere energiforbruket per innbygger, og å redusere klimagassutslippene.

Miljøprogrammet forutser også en mer bærekraftig utnyttelse av ressursene, herunder av vannet, av arealet og av det biologiske mangfoldet i byen og i de omkringliggende områdene. Vi tar også sikte på å skape et hyggelig bomiljø for alle – med andre ord bidra til å bygge en framtidens by.

Hvordan omsettes disse målene i konkrete prosjekter?

På grunnlag av miljøprogrammet vedtar Malmø handlingsplaner med mer spesifikke mål. Et av de konkrete målene i handlingsplanen er for eksempel at 40 % av alt økologisk avfall skal gå til produksjon av biogass innen 2015. Et konkret mål som dette, krever handling på flere plan og trinn. Husholdningene må sortere en stadig større andel av avfallet sitt. Avfallshåndteringsmyndighetene må stå klare til å ta hånd om de økte mengdene organisk avfall. Og endelig, for å omdanne de økende mengdene organisk avfall til biogass behøver vi nye anlegg, eventuelt øke kapasiteten ved eksisterende anlegg.

Noen mål, som økt sorteringsgrad i husholdningene, kan oppnås gjennom informasjonskampanjer. Andre kan kreve investering i infrastruktur, som i flåten av renovasjonsbiler og energianlegg.

Dette er bare et eksempel, men konkrete mål krever engasjement fra mange ulike aktører. For å sette disse prosjektene ut i livet, må vi ha en løpende dialog med befolkningen, med offentlige institusjoner og med privat sektor. Mange av prosjektene våre mottar tilskudd fra EU.

Hvordan få innbyggerne til å involvere seg eller bidra?

En viktig del av miljøprogrammet er det vi kaller "å gjøre det enkelt å gjøre det rette". Vi må gi innbyggerne mulighet til å velge mer bærekraftige alternativer, inkludert å gjøre det lettere å bruke offentlig transport og legge til rette for bedre avfallshåndtering.

Når det gjelder atferdsendring er kunnskap avgjørende. Vår tilnærming baserer seg på å gjøre det mulig for innbyggerne å treffe informerte beslutninger. Hva betyr det for luftkvaliteten og trafikken i byen om de velger bil framfor offentlig transport?

Ett av målene våre er å gjøre byen sosialt bærekraftig med mer samhandling mellom mennesker som bor i ulike deler av byen. Dette betyr at vi må skape rom og muligheter for at Malmøs innbyggere kan treffes, som grøntområder eller festivaler. Dette bidrar også til å skape et positivt bilde av byen og forbedre bomiljøet.

Recycling boxes

(c) Daniel Skog

Hvor lang tid tar det å gjøre en by som Malmø til en 100 % bærekraftig by?

Hver enkelt by har sitt utgangspunkt. Det kommer an på eksisterende infrastruktur og politiske prioriteringer og mål. Malmø har en fordel sammenlignet med de fleste europeiske byer. Denne framtidsrettede visjonen har nemlig vært på plass siden 1990-tallet. Som følge av dette er deler av byen allerede bygget og utviklet med denne visjonen i mente.

Vi snakker om svært konkrete prosjekter og konkrete problemer, og vi har en bedre forståelse av oppgavene vi står overfor. Slik sett er vi en av foregangsbyene i Europa.

I nabolag hvor vi har vært aktive i 15 år, ser vi at programmet har fått sin egen framdrift. Noen prosjekter, som avfallssortering og resirkulering, kan det ta 5 til 10 år å iverksette, men det kan ta inntil en generasjon å endre tankesettet til folk. Andre saker, som å bygge om eksisterende bygninger, kan ta enda lengre tid.

Overgangen skjer så visst i små steg. Offentlige myndigheter spiller en viss rolle i denne overgangen, ikke bare ved å skape en ramme, men også ved å gå foran med et godt eksempel.

Hva er de viktigste utfordringene?

Jeg mener den største utfordringen er å planlegge på lang sikt, altså å bevege seg bort fra en kort- til mellomlangsiktig planlegging. Politikerne velges for perioder på fire eller fem år, og deres politiske prioriteringer kan endre seg etter valget eller i løpet av valgperioden. Det samme gjelder næringslivet. En beslutning om å investere vil avhenge av hvor mye bedriften kan få tilbake, og når. Når det gjelder å bygge bærekraftige byer, ser vi faktisk på mange ulike elementer, som jeg nevnte tidligere.

Vi må planlegge og forberede for en tidshorisont som går langt utover våre 5- til 10-årige handlingsplaner. For eksempel bygger vi i dag bygg som kanskje fortsatt kan brukes i år 2100. Tar vi hensyn til framtidige energibehov eller bruken av bygningene når vi tegner dem? Vi må være visjonære og fleksible på samme tid. Det er kanskje ingen klare svar på disse spørsmålene ennå, men de er helt klart verdt å tenke over.

Roland Zinkernagel

Roland Zinkernagel

Roland Zinkernagel arbeider i miljøavdelingen i Malmø kommune.

Relatert innhold

Related briefings

Geographic coverage

Europe
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100