Overgangen til en grønn økonomi

Endre språk
Article Publisert 24.08.2014 Sist endret 22.04.2016 - 11:32
Livskvalitet, helse, arbeid – alt avhenger av miljøet. Men med den måten og den hastigheten vi i dag bruker opp naturressursene på, risikerer vi å undergrave både vår egen velferd og naturens evne til å sørge for oss. Vi må grunnleggende endre måten vi produserer, forbruker og lever på. Vi må gjøre økonomien grønnere, og vi må starte overgangen i dag.

 Image © Gülcin Karadeniz

Jorden har begrenset med ressurser, og nå utvinner vi og bruker mer ressurser enn det som er bærekraftig. Naturressursene er det vår produksjon og vårt forbruk bygger på, de skaper velstand og arbeidsplasser, og bidrar til vår livskvalitet og velferd.

Alt rundt oss kommer fra naturen. På en eller annen måte kommer husene våre, bilene, syklene, maten, klærne og energien fra miljøet, og de er en del av miljøet. Vi utvinner råstoffer, bearbeider dem og bygger opp våre lokalsamfunn. Denne forbindelsen til miljøet og avhengigheten av miljøet har alltid vært essensiell for vår eksistens.

Men det høye ressursforbruket vårt har en minusside. Vi øver nå så mye press på miljøet at vi risikerer å svekke naturens evne til å sørge for oss i framtiden.

Aktivitetene våre medfører utslipp av forurensning til atmosfæren, og av plast ut i havet. Økosystemene endrer seg raskere enn noen gang, og i et unaturlig tempo. Med økt handel kommer nye arter til, som kan oversvømme hele økosystemer. Klimaendringene medfører endrede nedbørsmønstre. Avlingene blir mindre forutsigbare, med stigende matvarepriser som resultat. Vi ser tydelig at noen regioner og land er mer sårbare enn andre. Men en del miljøpåvirkninger, som luftforurensning, er noe vi alle utsettes for i større eller mindre grad.

Framtidig press gjør at vi må handle nå

Allerede dagens forbruks- og produksjonsmønstre er ikke bærekraftige. Det er nå over 7 milliarder mennesker i verden, og prognosene tilsier at vi vil være rundt 9 milliarder ved midten av århundret; milliarder vil fortsatt leve i fattigdom, med håp om en høyere levestandard. Vår ressursbruk både forringer og reduserer den naturkapitalen framtidige generasjoner skal bygge sin velferd på. Dette vil i det minste bety mindre areal og mindre ferskvann tilgjengelig per person for å produsere den maten vi trenger.

For å sikre vår livskvalitet og velferd på lengre sikt trenger vi en grønnere økonomi. Arbeidet med å få til denne overgangen må begynne allerede i dag. Men hvordan skal vi gjøre dette? Hvordan kan vi forandre økonomien slik at den ivaretar miljøet samtidig som vår livskvalitet sikres?

Økt ressurseffektivitet i Europa

For det første må økonomien bli mer ressurseffektiv. Vi må klare å få mer ut av mindre. Vi må redusere mengden ressurser vi utvinner og bruker.

Selv om det er viktig å redusere strømmen av nye materialer inn i produksjonsprosessen og effektivisere produksjonsprosessene, er dette bare én del av arbeidet som må til. Vi må også redusere materialtapet og avfallsproduksjonen i hele produksjons- og forbrukskjeden.

Og det er faktisk mulig å omstille økonomien, men dette krever tiltak og forpliktelse over flere tiår. Europa har oppnådd vesentlige resultater når det gjelder økt ressurseffektivitet, men ennå er det mye som gjenstår.

Ulike EU-strategier og -lovgivning, som for eksempel Europa 2020, flaggskipinitiativet for et ressurseffektivt Europa, Avfallsrammedirektivet eller det 7. miljøtiltaksprogrammet, er allerede på plass, og er ment å få bærekraftperspektivet inn i sentrale økonomiske aktiviteter på lang sikt. En full implementering av en slik politikk vil ha mange fordeler. Vi ville bruke mindre ressurser per produsert enhet, og dermed ville vi beskytte og bevare miljøet. Samtidig ville økonomien nyte godt av grunnleggende innovasjon og økt konkurransekraft for europeiske virksomheter.

Street market

(c) Gülcin Karadeniz

Avfallsreduksjon

Ta for eksempel matavfall. Det er beregnet at mellom 30 % og 50 % av all mat i verden ender opp som avfall. Bare i EU kastes det nærmere 90 millioner tonn mat hvert år, eller nesten 180 kilo per person.

Mat går til spille i alle ledd av produksjons- og forbrukskjeden. For hver matvare som ikke blir brukt, sløser vi bort energien, vannet, arbeidskraften og arealet som brukes for å produsere den. Klimagasser og kunstgjødsel som slippes ut i naturen, bidrar til å ødelegge miljøet.

Er det mulig å forandre på matsystemet og forebygge matavfall slik at forbrukere, supermarkeder og matvareprodusenter alle streber mot å produsere, selge og kjøpe bare det som vil bli spist?

Kunne vi brukt kasserte produkter, dvs. "restene" av en produksjonsprosess, som innsatsvarer i en annen produksjonsprosess? Kunne vi skapt en "sirkulær økonomi" som resulterer i et så lite tap som mulig? Bedre håndtering av kommunalt avfall viser at den potensielle gevinsten er enorm, både økonomisk og miljømessig.

Å få i stand en grønnere økonomi på europeisk plan, og i siste instans på globalt plan, er en gigantisk oppgave. Det vil forutsette at bærekraftig ressursbruk integreres i alle aspekter av livet.

Økologiske innovasjonsprosjekter, fornybar energi og forskning generelt er helt avgjørende for å skape bedre produkter og prosesser, og for å redusere avfallet. I samarbeid med offentlige myndigheter og sivilsamfunnet kan næringslivet implementere bærekraftige løsninger til det er de som blir normen. Kan vi for eksempel skape et system der vi leier eller låner produkter som verktøy og biler, i stedet for å eie dem? Da ville vi trenge færre av dem for å dekke våre behov.

Vi, forbrukerne...

Vi må gjøre økonomien vår mer ressurseffektiv og redusere mengden avfall — eller tap — den skaper. Økonomifaget byr på noen verktøy for å beregne kostnader og skader, og har også forslag til hvordan vi kan inkludere miljøhensyn  i våre økonomiske beslutninger. Men vi trenger også mer nytenkning, mer forskning og ikke minst et langsiktig perspektiv.

Som forbrukere har vi alle en rolle å spille i omstillingen til en grønn økonomi. I vår forbrukeratferd blir vi kraftig påvirket av våre medmennesker og de sosiale omgivelsene, av våre instinkter og de valgmulighetene vi har. Gjennom historien har forbruksmønstrene våre vært i konstant utvikling. Nå kan vi bruke denne fleksibiliteten til vår fordel og sette kursen mot en bærekraftig utvikling.

Uten hensyn til hvor mye vi tjener og hvor vi bor i verden, er helsen og velferden avhengig av miljøet. Vi har alle interesse av et sunt og godt miljø.

Det er disse problemstillingene vi ser nærmere på i 2014-utgaven av Miljøsignaler.

Hans Bruyninckx

Hans Bruyninckx

Direktør

Relatert innhold

Geographic coverage

Europe
Dokumenter handlinger
arkivert under: ,
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100