Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Milijøsignaler - Hver gang du trekker pusten / Milijøsignaler 2013 / Intervju / Dublin griper fatt i helseproblemer som skyldes luftforurensning

Dublin griper fatt i helseproblemer som skyldes luftforurensning

Endre språk
Martin Fitzpatrick er direktør for miljørettet helsevern i Dublin kommunes enhet for overvåking av luftkvalitet og støy. Han er også kontaktpunkt i Dublin for et pilotprosjekt som DG Miljø i Europakommisjonen og Det europeiske miljøbyrå har igangsatt med sikte på å forbedre gjennomføringen av regelverket for luftkvalitet. Vi spurte ham hvordan Dublin takler helseproblemer relatert til dårlig luftkvalitet.

 Image © The Science Gallery

Hva gjør dere for å forbedre luftkvaliteten i Dublin og Irland?

Vi mener vi har gjort en god jobb i forhold til luftkvaliteten i de største byene. La meg illustrere dette med et eksempel: forbudet mot markedsføring og salg av såkalt “bituminøs” eller asfaltholdig brensel, dvs. torvbrensel, som ble innført i Dublin i 1990. Medisinske forskere så på hva dette forbudet førte til, og kunne konstatere at 360 unngåelige dødsfall er blitt unngått i Dublin årlig siden 1990.

Imidlertid har mellomstore byer fortsatt dårlig luftkvalitet, så nå ser myndighetene på mulighetene for nye lovgivningstiltak for å håndtere problemet og vurderer å utvide forbudet mot salg av torvbrensel også til mindre byer og tettsteder.

I Irland er det “Department of the Environment, Community and Local Government” som er ansvarlig myndighet for luftkvalitet og forurensning, og departementets operative arm er “Environmental Protection Agency”. Departementet og direktoratet har klart definerte ansvarsområder når det gjelder å få retningslinjer på de forskjellige politikkområdene ut til lokale myndigheter.

Når det gjelder helse, hvilke utfordringer står Dublin City Council overfor? Hvordan håndterer dere dem?

Dublin er et mikrokosmos av andre storbyer i hele Den europeiske union. Vi har mye de samme problemene vi trenger å finne løsninger på. Fedme, kreft og hjerte- og karsykdommer er de største folkehelseproblemene i EU, så også i Irland.

Kommunen er fullt klar over at mye av det den gjør, har betydning for folkehelsen. Ett eksempel jeg mener er verdt å nevne, er et prosjekt som satte luftkvalitet og offentlig deltakelse i sammenheng. Prosjektet ble gjennomført for en del år siden i samarbeid med Det felles forskningssenter i EU. Prosjektet het “People Project”, og seks europeiske byer var med. Temaet var det kreftframkallende stoffet benzen, som finnes i luftforurensning. Vi fikk overveldende respons da vi gikk ut i nasjonal radio og etterlyste frivillige til å gå rundt som vandrende og talende luftkvalitetsmålere. De ble utstyrt med målere så de kunne overvåke hvor mye benzen de ble eksponert for i løpet av en gitt dag. Deretter så vi på luftkvalitetsnivåene og hvordan deres atferd i det daglige påvirket helsen deres.

Alle de frivillige fikk tilbakemeldinger på resultatene. En morsom anekdote fra dette prosjektet er at om du vil redusere eksponeringen for det kreftframkallende stoffet polysykliske aromatiske hydrokarboner, bør du unngå å steke bacon! En av de frivillige jobbet nemlig i bacongrillen på en lokal kafé, og han hadde virkelig høye eksponeringsnivåer. Men det vi kan lære av denne anekdoten, er at vi må se på samspillet mellom innendørs og utendørs forurensning samtidig.

Kan du gi et eksempel på et irsk initiativ som går på bedring av inneluftkvaliteten?

Ett eksempel skiller seg spesielt ut: røykeforbudet i 2004. Irland var det første landet i hele verden som forbød røyking på arbeidsplassen. Med dette forbudet tok vi for oss alt arbeidstakere eksponeres for på arbeidsplassen og dermed også forbedret luftkvalitet.

Som en kuriositet kan jeg fortelle at det var én bransje som fikk lide for dette forbudet, og det var renseribransjen. På grunn av røykeforbudet har renseriene nemlig mistet mange kunder siden 2004. Så noen ganger kan det du gjør, få virkninger langt utover det du hadde tenkt.

Hvordan driver dere opplysningsarbeid?

Opplysningsarbeid er en vesentlig del av arbeidet vårt, både innenfor de enkelte prosjekter og i vårt daglige virke. Dublin City Council utarbeider hvert år en rapport der luftkvaliteten i foregående år blir oppsummert. Alle disse rapportene legges ut på nettet. Dessuten har det irske miljøverndepartementet (EPA) et nettverk for overvåking av luften, som deler informasjonen med lokalmyndighetene og borgerne.

Et annet eksempel, som faktisk er unikt for Dublin, er et prosjekt kalt Dublinked som ble lansert i år, som samler inn og offentliggjør all informasjon som Dublin City Council har. Det kan være snakk om data framskaffet av lokale myndigheter, av private selskaper som leverer tjenester til kommunen, eller av kommunens innbyggere. I sin melding fra 2009 opplyser Europakommisjonen at videreformidling og gjenbruk av offentlig informasjon har en anslått verdi av 27 mrd. euro. Dette er bare ett av kommunens initiativer for å få økonomien i gang igjen.

Sammen med en rekke andre europeiske byer er Dublin involvert i et pilotprosjekt om luftkvalitet. Hvordan kom Dublin med i prosjektet?

Dublin City Council ble trukket inn i prosjektet gjennom en invitasjon fra Det europeiske miljøbyrå og Europakommisjonen. For oss var prosjektet en mulighet til å utveksle metoder for god praksis og til å lære gjennom erfaringsutveksling.

Gjennom prosjektet så vi hvor langt andre byer var kommet når det gjaldt å utvikle utslippsfortegnelser og luftkvalitetsmodeller for byene sine. Dette ble en spore for Dublin City Council til selv å komme i gang med tilsvarende prosjekter. Men vi var ikke sikre på om vi ville få full valuta for pengene om kommunen alene satte i gang med en utslippsfortegnelse og en luftkvalitetsmodell. Dermed satte vi oss ned med miljøverndepartementet for å se om vi kunne utvikle en nasjonal modell som også kunne brukes på regionalt plan. Så da satte vi i gang med det.

Martin FitzpatrickMartin Fitzpatrick, direktør for miljørettet helsevern i Dublin kommunes enhet for overvåking av luftkvalitet og støy

Pilotprosjekt om gjennomføring av luftregelverket

Mange byer i hele Europa er med på pilotprosjektet om gjennomføring av luftregelverket. Prosjektet har som mål å få en bedre forståelse av byenes styrker, utfordringer og behov når det gjelder gjennomføringen av EUs luftkvalitetsregelverk og luftkvalitetsproblemer generelt. Pilotprosjektet ledes i fellesskap av DG Miljø i Europakommisjonen og Det europeiske miljøbyrå. De andre byene som deltar, er Antwerpen, Berlin, Dublin, Madrid, Malmö, Milano, Paris, Ploiesti, Plovdiv, Praha og Wien. Resultatene av pilotprosjektet vil bli publisert senere i 2013.

Mer informasjon

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100