Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Milijøsignaler - Velferd og miljø / Milijøsignaler 2013 / Artikler / Vitenskap, politikk og borgere — sammen mot et felles mål

Vitenskap, politikk og borgere — sammen mot et felles mål

Endre språk
Atmosfæren, værmønstre og skiftende årstider har lenge vært gjenstand for fascinasjon og observasjon. Allerede i det fjerde århundre f.Kr. skrev Aristoteles Meteorologika, der han samlet sine observasjoner av ikke bare værmønstre, men om geovitenskap generelt. Fram til det 17. århundre symboliserte luft “intethet”. Man antok at luften var vektløs helt til Galileo Galilei førte vitenskapelig bevis for at den har vekt.
ImaginAIR: Winds of change

ImaginAIR: Winds of change  Image © Tamas Parkanyi

Siden den industrielle revolusjon har menneskelig aktivitet fått stadig større innvirkning på Jordens økosystem. En av konsekvensene er luftforurensning.

Tamas Parkanyi, Ungarn (ImaginAIR)

I dag har vi langt mer omfattende kunnskap om og forståelse av atmosfæren. Vi kan sette opp målestasjoner for å overvåke luftkvaliteten, og i løpet av minutter kan vi se den kjemiske sammensetningen av luften på stedet – og hvordan dette skriver seg inn i langsiktige trender. Vi har også en bedre oversikt over kildene til den luftforurensningen som rammer Europa. Vi kan beregne hvor mye forurensende stoffer som slippes ut fra det enkelte industrianlegg. Vi kan forutse og overvåke luftens bevegelser, og tilgangen til denne informasjonen er umiddelbar og gratis. Vår forståelse av atmosfæren og dens kjemiske prosesser har blitt mye bedre siden Aristoteles’ tid.

Atmosfæren er kompleks og dynamisk. Luften beveger seg rundt kloden, og det samme gjør de forurensende stoffene den inneholder. Avgasser fra biler i byområder, skogbranner, ammoniakk fra landbruket, kullfyrte kraftanlegg over hele kloden, ja, selv vulkanutbrudd påvirker kvaliteten på luften vi puster inn. I noen tilfeller befinner kildene til forurensningen seg tusenvis av kilometer fra der hvor skaden oppstår.

Vi vet også at dårlig luftkvalitet kan ha drastisk innvirkning på folks helse og velvære så vel som på miljøet. Luftforurensning kan utløse og forverre luftveissykdommer, den kan skade skoger, forsure jordsmonn og vann, redusere avlinger og få bygninger til å forvitre.

Vi ser også at mange luftforurensende stoffer bidrar til klimaendringene, og at selve klimaendringene vil få innvirkning på luftkvaliteten i framtiden.

Corn

(c) Gülçin Karadeniz

Politikken har ført til bedre luftkvalitet, men...

Som et resultat av stadig mer vitenskapelig dokumentasjon, krav fra offentligheten og innføring av et omfattende regelverk har luftkvaliteten i Europa blitt betydelig bedre de siste 60 årene. Konsentrasjonene av mange luftforurensende stoffer, inklusive svoveldioksid, karbonmonoksid og benzen, har gått betraktelig ned. Blykonsentrasjonene har falt kraftig til under de grenseverdiene som er fastsatt i regelverket.

Men til tross for alt som er oppnådd, har Europa fortsatt ikke klart å nå den luftkvaliteten som regelverket tar sikte på og som borgerne ønsker. Svevestøv og ozon er i dag de to viktigste forurensningskomponentene i Europa, og utgjør en alvorlig trussel mot menneskers helse og miljøet.

Dagens lover og forskrifter og luftkvalitetstiltak er innrettet mot bestemte sektorer, prosesser, drivstoff og forurensningskomponenter. Noen av disse lovene og tiltakene setter begrensninger på hvor mye av et forurensende stoff en stat kan slippe ut i atmosfæren. Andre tiltak har som mål å redusere befolkningens eksponering for helseskadelige nivåer av forurensende stoffer ved å begrense høye konsentrasjoner, dvs. mengden av et forurensende stoff i luften på et visst sted på et gitt tidspunkt.

Et betydelig antall EU-stater klarer ikke å overholde utslippsmålene for ett eller flere av de forurensende stoffene (særlig nitrogenoksider) som regelverket omfatter. Konsentrasjoner er også en utfordring. Mange byområder strever med konsentrasjoner av svevestøv, nitrogendioksid og bakkenært ozon som ligger over grenseverdiene som er fastsatt i regelverket.

Det trengs ytterligere forbedringer

Nyere meningsmålinger viser at Europas befolkning er tydelig bekymret for luftkvaliteten. Nesten en av fem europeere sier at de lider av luftveisproblemer, men ikke alle problemene er nødvendigvis knyttet til dårlig luftkvalitet. Fire av fem mener at EU bør foreslå ytterligere tiltak for å løse Europas luftkvalitetsproblemer.

Og tre av fem synes ikke de får vite nok om luftkvaliteten i hjemlandet. Til tross for at det er gjort framskritt de siste tiårene, mener faktisk under 20 % av europeerne at luftkvaliteten i Europa er blitt bedre. Over halvparten av Europas befolkning mener faktisk at luftkvaliteten er blitt dårligere de siste ti årene.

Å informere om luftkvalitet er avgjørende. Ikke bare kan det gi oss en bedre forståelse av tilstanden for luften i Europa i dag, det kan også bidra til å redusere konsekvensene av eksponering for høye nivåer av luftforurensning. For enkelte som har familiemedlemmer som lider av luftveis- eller hjertesykdommer, kan kunnskap om nivåene av luftforurensning i hjembyen eller tilgang på nøyaktig og tidsriktig informasjon være av største viktighet i hverdagen.

People on the street

(c) Valerie Potapova | Shutterstock

De potensielle fordelene ved å iverksette tiltak er betydelige

I år vil Den europeiske union begynne arbeidet med å skissere opp sin framtidige luftpolitikk. Dette er ingen enkel oppgave. På den ene siden vil konsekvensene av luftforurensning for menneskers helse og miljøet måtte reduseres til et minimum. Og de koster oss enorme summer hvert år. På den annen side finnes det ingen rask og enkel måte å forbedre Europas luftkvalitet på. Det kreves at man finner langsiktige løsninger for mange forskjellige forurensende stoffer fra ulike kilder. Det kreves også en mer strukturell endring i økonomien mot grønnere forbruks- og produksjonsmønstre.

Forskning viser at selv veldig små forbedringer i luftkvaliteten — særlig i tett befolkede områder — gir helsegevinster og økonomiske innsparinger. Blant gevinstene er bedre livskvalitet for borgere som lider av forurensningsrelaterte sykdommer, høyere produktivitet som følge av færre fraværsdager og lavere utgifter til helsetjenester for samfunnet.

Forskningen viser også at tiltak mot luftforurensning kan gi mange ulike gevinster. For eksempel er noen klimagasser også vanlige luftforurensende stoffer. Ved å sikre at klimapolitikken og luftpolitikken drar gjensidig nytte av hverandre, kan man bidra til å bekjempe klimaendringene og samtidig forbedre luftkvaliteten.

Forbedret gjennomføring av regelverket på luftområdet er en annen mulighet til å forbedre luftkvaliteten. I mange tilfeller er det lokale og regionale myndigheter som setter regelverket ut i livet, og som tar seg av de daglige utfordringene som luftforurensning medfører. De er ofte den offentlige myndighet som står nærmest de menneskene som blir berørt av luftforurensningen. Lokale myndigheter sitter på et vell av informasjon og gjerne også konkrete løsninger for å håndtere luftforurensningen i sitt område. Det er derfor avgjørende at lokale myndigheter samarbeider med hverandre og deler sine utfordringer, ideer og løsninger. Det vil gi dem nye hjelpemidler til å oppfylle målene i regelverket, informere borgerne og til syvende og sist redusere helsekonsekvensene av luftforurensning.

Vi står nå overfor utfordringen med å omsette vår økende forståelse av luften i bedre politikk og helseresultater. Hvilke tiltak kan vi iverksette for å redusere konsekvensene luftforurensningen har på menneskers helse og miljøet? Hva er de beste løsningene? Og hvordan kommer vi fram til dem?

Det er nettopp i slike situasjoner at forskere, beslutningstakere og borgere må jobbe sammen for å finne svar på disse spørsmålene slik at vi kan fortsette å forbedre luftkvaliteten i Europa.

Prof. Jacqueline McGlade
Administrerende direktør

Geographic coverage

Europe
Dokumenter handlinger
arkivert under: ,

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100