Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Milijøsignaler - Velferd og miljø / Milijøsignaler 2013 / Artikler / Regelverk om luftkvalitet i Europa

Regelverk om luftkvalitet i Europa

Endre språk
Luftforurensningen er ikke den samme alle steder. Ulike forurensende stoffer slippes ut i atmosfæren fra en lang rekke kilder. Så snart de er kommet ut i atmosfæren, danner de nye forurensende stoffer og spres rundt om i verden. Det er ingen enkel oppgave å utforme og gjennomføre retningslinjer som tar høyde for denne kompleksiteten. Under er en oversikt over regelverket om luftkvalitet i Den europeiske union.
ImaginAIR: Atmospheric pollution by NO2

ImaginAIR: Atmospheric pollution by NO2  Image © Jean-Jacques Poirault

Bildene er tatt fra toppen av Montparnasse-tårnet under en luftforurensningsepisode vinteren 1997-98 der det ble registrert NO2-nivåer over grenseverdiene.

Jean-Jacques Poirault, Frankrike (ImaginAIR)

Mengden forurensende stoffer som slippes ut i luften vi puster inn, er blitt betraktelig redusert etter at EU på 1970-tallet innførte retningslinjer og tiltak for å bedre luftkvaliteten. Utslippene av luftforurensende stoffer fra mange av de store kildene, herunder transport, industri og kraftproduksjon, er nå regulert og viser en generell nedgang, men ikke alltid i den takten man hadde tenkt seg.

Fokus på forurensende stoffer

En av måtene EU har oppnådd denne forbedringen på, er ved å fastsette juridisk bindende og ikke-bindende grenser for Unionen sett under ett for visse forurensende stoffer som spres i luften. EU har fastsatt standarder for svevestøv (PM) av bestemte størrelser, ozon, svoveldioksid, nitrogenoksider, bly og andre forurensende stoffer som kan være skadelige for menneskers helse eller for økosystemene. Blant de sentrale deler av regelverket som fastsetter grenser for forurensende stoffer for hele Europa, er direktivet fra 2008 om luftkvalitet og renere luft for Europa (2008/50/EF) og rammedirektivet fra 1996 om kartlegging og styring av kvaliteten på omgivelsesluft (96/62/EF).

En annen tilnærmingsmåte for å forbedre luftkvaliteten gjennom lovgivningsmessige tiltak er å fastsette nasjonale årlige utslippsgrenser for bestemte forurensende stoffer. Da har de ulike landene ansvar for å innføre de tiltakene som er nødvendige for å sikre at deres utslippsnivåer ligger under grensen som er fastsatt for det aktuelle forurensende stoffet.

Både Gøteborgprotokollen til FNs økonomiske kommisjon for Europas konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) og EUs direktiv om nasjonale utslippstak (2001/81/EF) fastsetter årlige utslippsgrenser for landene i Europa når det gjelder luftforurensende stoffer, herunder for forurensende stoffer som forårsaker forsuring, eutrofiering og bakkenært ozon. Gøteborgprotokollen ble revidert i 2012, og direktivet om nasjonale utslippstak skal gjennomgås og revideres i 2013.

Fokus på sektorene

I tillegg til å fastsette standarder for luftkvalitet og årlige utslippstak for hvert land har det europeiske regelverket også fokus på bestemte sektorer som fungerer som kilder til luftforurensning.

Utslippene av luftforurensende stoffer fra industrien er regulert blant annet i industriutslippsdirektivet fra 2010 (2010/75/EU) og LCP-direktivet fra 2001 (om begrensning av utslipp av visse luftforurensende stoffer fra store forbrenningsanlegg) (2001/80/EF).

Utslipp fra kjøretøyer er regulert gjennom en rekke ytelses- og drivstoffstandarder, herunder direktivet av 1998 om kvaliteten på bensin og dieselolje (98/70/EF) og standardene for utslipp fra kjøretøyer, kjent som eurostandardene.

Euro 5- og 6-standardene gjelder utslipp fra lette kjøretøyer, herunder personbiler, varebiler og nyttekjøretøyer. Euro 5-standarden trådte i kraft 1. januar 2011 og krever at alle nye biler som regelverket gjelder, skal slippe ut mindre svevestøv og nitrogenoksider enn de fastsatte grensene. Euro 6, som vil tre i kraft i 2015, vil pålegge enda strengere grenser for NOX-utslipp fra dieselmotorer.

Det finnes også internasjonale avtaler om utslipp av luftforurensende stoffer på andre områder av transportsektoren, for eksempel Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (1973) (MARPOL), med tilleggsprotokoller som regulerer svoveldioksidutslipp.

ImaginAIR: Contamination

(c) Javier Arcenillas, ImaginAIR/EEA

"Selv om det heldigvis fortsatt finnes steder i Romania med natur som er vill, spektakulær og nesten uberørt av menneskehånd, er det i urbaniserte områder åpenbart at vi har et miljøproblem."
Javier Arcenillas, Spania

Brikkene settes sammen

Vanligvis vil hvert enkelt forurensende stoff være regulert av flere regelverk. Svevestoffer tas for eksempel direkte opp i tre EU‑rettsakter (direktivene om luftkvalitet og utslipp av luftforurensende stoffer og euro‑grensene for utslipp fra veigående kjøretøyer) og to internasjonale konvensjoner (LRTAP og MARPOL). Noen av forløperne til PM håndteres i andre juridiske tiltak.

Gjennomføringen av regelverket skjer over tid og i etapper. For svevestøv fastsetter luftkvalitetsdirektivet 25μg/m3 som “målverdi” som skulle nås innen 1. januar 2010. Denne “målverdien” blir så “grenseverdi” som skal nås innen 2015, noe som innebærer ytterligere forpliktelser.

I enkelte sektorer kan luftpolitikken i begynnelsen bare dekke enkelte forurensende stoffer og bare i begrensede deler av Europa. I september 2012 vedtok Europaparlamentet revisjonene som får EUs standarder for svovelutslipp fra skip på nivå med Den internasjonale sjøfartsorganisasjons standarder fra 2008. Innen 2020 skal grenseverdien for svovel være 0,5 % i alle havområder rundt EU.

For de såkalte “kontrollområdene for svovelutslipp” i Østersjøen, Nordsjøen og Den engelske kanal har Europaparlamentet fastsatt en enda strengere grenseverdi for svovel på 0,1 % innen 2015. Med tanke på at standard skipsdrivstoff inneholder 2 700 ganger mer svovel enn vanlig diesel for biler, er det klart at denne loven gir skipsfarten grunn til å utvikle og bruke renere drivstoff.

Gjennomføringen i medlemsstatene

Dagens europeiske luftkvalitetsregelverk er basert på prinsippet om at medlemsstatene i EU har delt sine territorier inn i forvaltningssoner der de er pålagt å vurdere luftkvaliteten, enten ved måling eller ved modellering. De fleste storbyene er erklært å være slike soner. Hvis standardene for luftkvalitet overskrides i en sone, må medlemsstaten rapportere dette til Europakommisjonen og redegjøre for årsakene.

Landene må deretter utarbeide lokale eller regionale planer som beskriver hvordan de tenker å forbedre luftkvaliteten. De kan for eksempel etablere såkalte lavutslippssoner med begrenset adgang for kjøretøyer som forurenser mye. Byene kan også oppmuntre til å endre transportmåte til mindre forurensende måter som gange, sykling og offentlig transport. De kan også sørge for at industrielle og kommersielle forbrenningskilder påmonteres utstyr for utslippskontroll som gjenspeiler den nyeste teknologien som er tilgjengelig.

Forskning er også avgjørende. Ikke bare gir forskningen oss nye teknologier, den forbedrer også vår kunnskap om luftforurensende stoffer og deres negative virkninger på helse og økosystemer. Integrering av den nyeste kunnskapen både i lover og forskrifter og i tiltak vil bidra til å forbedre kvaliteten på Europas luft.

King's Park Copenhagen

(c) Gülçin Karadeniz

Mer informasjon

Geographic coverage

Europe
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100