Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Økt kunnskap om luft

Endre språk
Vår kunnskap om og forståelse av luftforurensning øker for hvert år. Vi får et stadig større nettverk av målestasjoner som rapporterer data om en lang rekke luftforurensende stoffer, som suppleres med resultatene fra luftkvalitetsmodeller. Nå må vi sørge for at vitenskapelig kunnskap og politiske retningslinjer fortsetter å utvikle seg hånd i hånd.

 Image © Gülcin Karadeniz

Det er viktig å vite hva som foregår i byen, landet og verdenen vi lever i...

Bianca Tabacaru, Romania (ImaginAIR)

Luftmålestasjonene er ofte plassert i nærheten av tungt trafikkerte veier i byområder eller i offentlige parker, og det er sjelden man legger merke til dem. Men disse kjedelig utseende boksene inneholder utstyr som med jevne mellomrom tar prøver av luften der de står, måler nøyaktig konsentrasjonsnivå av viktige luftforurensende stoffer som ozon og svevestøv og rapporterer dataene automatisk til en database. I mange tilfeller kan man få tilgang til denne informasjonen på nettet bare få minutter etter at prøvene er tatt.

Overvåking av Europas luft

Både på europeisk plan og nasjonalt er det vedtatt grenseverdier for de mest sentrale luftforurensende stoffene. For å sikre at regelverket følges, er det etablert et stort nettverk av målestasjoner over hele Europa slik at man kan kontrollere at luftkvaliteten på de ulike målestedene ikke overskrider grenseverdiene og er i tråd med helsefaglige retningslinjer. Disse stasjonene registrerer og overfører målinger på ulike tidspunkter av en lang rekke luftforurensende stoffer, som svoveldioksid, nitrogendioksid, bly, ozon, svevestøv, karbonmonoksid, benzen, flyktige organiske forbindelser og polysyklisk aromatisk hydrokarbon.

Det europeiske miljøbyrå sammenstiller luftkvalitetsmålinger fra over 7 500 målestasjoner over hele Europa i luftkvalitetsdatabasen AirBase. AirBase lagrer luftkvalitetsdata fra tidligere år (historiske data).

Enkelte målestasjoner måler og rapporterer siste data med en kort forsinkelse (tilnærmet sanntidsdata). For eksempel foretok nærmere 2 000 stasjoner i 2010 kontinuerlige målinger av konsentrasjoner av bakkenært ozon og rapporterte data hver time. Slike målinger i tilnærmet sanntid kan brukes til varslings- og alarmsystemer i tilfelle hendelser med betydelig forurensning.

Antallet målestasjoner i Europa har økt betraktelig det siste tiåret, særlig antallet målestasjoner som måler bestemte sentrale forurensende stoffer. I 2001 rapporterte drøye 200 stasjoner målinger av nitrogendioksid, mens det i 2010 var nærmere 3 300 stasjoner som rapporterte i 37 land i Europa. I samme periode ble antallet stasjoner som rapporterte PM10, nesten tredoblet og kom opp i over 3 000 stasjoner i 38 land.

Utvidelsen av overvåkingsnettverket styrker vår kunnskap om og forståelse av Europas luftkvalitet. Ettersom det er forholdsvis dyrt å sette opp en ny målestasjon med alt sitt høyteknologiske utstyr, får vi en del av vår kunnskap fra andre kilder, som satellittbilder, utslippsestimater fra store industrianlegg, luftkvalitetsmodeller og inngående studier av bestemte regioner, sektorer eller forurensende stoffer.

Om lag 28 000 industrianlegg i 32 land i Europa rapporterer til E-PRTR — et europeisk register over forurensende stoffer — hvor mye av de ulike forurensende stoffene de slipper ut til vann, jord og luft. All denne informasjonen ligger på nettet og er tilgjengelig for både offentligheten og beslutningstakere.

Road transport

(c) Artens|Shutterstock

Sammenstilling av og tilgang til informasjon om luftkvalitet

Det er en utfordring å sette sammen informasjonen vi henter inn fra disse ulike kildene. Målingene fra målestasjonene er steds- og tidsspesifikke. Faktorer som værmønstre, særtrekk ved landskapet, tidspunkt på dagen eller tid på året samt avstand til utslippskilden spiller en rolle når man måler forurensning. I enkelte tilfeller, for eksempel ved målestasjoner langs veiene, kan en avstand på noen få meter ha stor innvirkning på målingene.

Videre brukes ulike metoder for å overvåke og måle ett og samme forurensende stoff. Andre faktorer kan også spille en rolle. For eksempel vil en økning i trafikkmengde eller en endring i kjøremønster gi andre målinger enn de som ble registrert for samme vei året før.

Når luftkvaliteten skal vurderes i et større område utenfor målestasjonene, er man avhengig av modellberegninger eller en kombinasjon av modellberegninger og målinger, inklusive satellittobservasjoner. Det er ofte en viss usikkerhet knyttet til modellberegninger av luftkvalitet ettersom modeller ikke kan reprodusere alle de komplekse faktorene ved danning, spredning og avsetning av forurensende stoffer.

Usikkerheten er enda større når det gjelder å vurdere helseeffektene av eksponering for forurensende stoffer på et gitt sted. Målestasjonene måler vanligvis svevestoff i masse per kubikkmeter luft, men ikke nødvendigvis svevestoffenes kjemiske sammensetning. For eksempel slipper biler ut avgasser som inneholder partikler av svart karbon, i tillegg til gasser som nitrogendioksid, rett til luften. Men for å kunne fastslå hvordan menneskers helse kan bli påvirket, må vi kjenne den nøyaktige blandingen i luften.

Teknologi er avgjørende for å øke kunnskapen om luften vi puster inn. Den er et avgjørende element i overvåkingsog rapporteringsprosessen. Ny informasjonsteknologi har gjort det mulig for forskere og beslutningstakerne å behandle enorme menger data på få sekunder. Mange offentlige myndigheter gjør denne informasjonen tilgjengelig for offentligheten enten via egne nettsteder, som Madrid kommune, eller gjennom uavhengige organisasjoner, som Airparif for Paris og hele Ile-de-France-regionen.

Det europeiske miljøbyrå vedlikeholder offentlige informasjonsportaler om luftkvalitet og luftforurensning. Historiske luftkvalitetsdata lagres i AirBase og kan vises på et kart, filtrert etter forurensende stoff og år, og kan lastes ned.

Tilnærmet sanntidsdata (der slike finnes) for sentrale forurensende stoffer som PM10, ozon, nitrogendioksid og svoveldioksid er tilgjengelig gjennom Eye on Earth AirWatch-portalen. Brukerne kan også legge til egne målinger og observasjoner til visningsverktøyet.

Høyere kvalitet på analysene

Teknologien har ikke bare gjort det mulig for oss å behandle større mengder data, den har også hjulpet oss til å forbedre kvaliteten og nøyaktigheten på analysene. Nå kan vi analysere værinformasjon, veitransportinfrastruktur, befolkningstetthet og utslipp av forurensende stoffer fra bestemte industrianlegg samtidig som vi tar hensyn til målinger fra målestasjoner og resultater fra luftkvalitetsmodeller. For noen regioner er det mulig å sammenholde tilfeller av tidlig død som følge av hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer med luftforurensningsnivå. Vi kan plotte de fleste av disse variablene inn på et Europa-kart og bygge nøyaktigere modeller.

Luftforskning er ikke begrenset bare til faktorene nevnt over. Marie-Eve Héroux fra Verdens helseorganisasjons regionalkontor har følgende å si om dette: “Forskningssamfunnet ser også på hvordan de ulike tiltakene påvirker luftforurensningen. Det er et stort spenn i tiltakstyper, fra lovgivningsmessige tiltak til endringer i energiforbruksmønstre og -kilder, eller endringer i transportmåter og menneskers atferd.”

Héroux legger til: “Alt dette er blitt undersøkt, og konklusjonene er klare: Det finnes tiltak som kan redusere forurensningsnivåene, særlig når det gjelder svevestøv. Det gir oss en indikasjon på hvordan vi faktisk kan redusere dødelighet som skyldes luftforurensning.”

Dermed føres vår økte forståelse av helse og miljøeffekter av luftforurensning tilbake inn i den politiske prosessen. Nye forurensende stoffer, forurensningskilder og mulige tiltak for å bekjempe forurensning blir identifisert og tatt inn i nytt regelverk. Dette kan kreve overvåking av nye forurensende stoffer. Dataene som samles inn som følge av dette, bidrar til å forbedre kunnskapene våre ytterligere.

Selv om man i 2004 hadde lokale og nasjonale målinger av konsentrasjonene av flyktige organiske forbindelser, tungmetaller eller polysykliske aromatiske hydrokarboner, var det ingen av målestasjonene som rapporterte resultatene direkte til AirBase, så det fantes ingen målinger på europeisk plan av disse forurensende stoffene. I 2010 var det over 450, 750 og 550 målestasjoner for henholdsvis flyktige organiske forbindelser, tungmetaller eller polysykliske aromatiske hydrokarboner.

ImaginAIR: Pollution in my city

(c) Bianca Tabacaru, ImaginAIR/EEA

Et klarere bilde

Vanligvis setter regelverket for luftkvalitet mål som skal nås innenfor en gitt tidsramme. Det fastsetter også hvordan man skal overvåke framskritt og fastslå hvorvidt målene er oppfylt innen fristen.

Når det gjelder politiske mål som ble satt for ti år siden, danner det seg to ulike bilder avhengig av hvilke verktøyer man bruker. Miljøbyrået har sett på direktivet om nasjonale utslippstak som ble vedtatt i 2001, og som tok sikte på å begrense utslippene av fire luftforurensende stoffer innen 2010, og vurdert hvorvidt direktivets mål for eutrofiering og forsuring var blitt oppfylt.

På grunnlag av hva vi visste den gang direktivet ble vedtatt, syntes målet for eutrofiering å ha blitt oppfylt, og risikoen for forsuring syntes å ha blitt betraktelig redusert. Imidlertid viser dagens kunnskap, med nyere verktøyer, at bildet ikke er så rosenrødt. Eutrofiering på grunn av luftforurensning er fortsatt et alvorlig miljøproblem, og det finnes mange flere områder som ikke oppfyller målet for forsuring.

I år skal Den europeiske union revidere luftkvalitetspolitikken og vil sette opp nye mål. Tidsperspektivet er 2020 og videre. Samtidig som luftpolitikken utvikles, vil Europa også fortsette å investere i sin kunnskapsbase.

Mer informasjon

Geographic coverage

Europe
Dokumenter handlinger
arkivert under: ,

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100