Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Inneluftkvalitet

Endre språk
Mange av oss tilbringer gjerne så mye som 90 % av tiden vår innendørs — hjemme og på jobb eller skole. Kvaliteten på luften vi puster innendørs, har også en direkte betydning for helsen vår. Hva er bestemmende for inneluftkvaliteten? Er det noen forskjell på luftforurensningen utendørs og innendørs? Hvordan kan vi få bedre inneluftkvalitet?

 Image © Jose AS Reyes | Shutterstock

Det kan kanskje komme som en overraskelse på mange at luften i en gjennomsnittlig trafikkert bygate faktisk kan være renere enn luften hjemme i stuen. Ferske studier viser at en del skadelige forurensningskomponenter kan forekomme i høyere konsentrasjoner innendørs enn utendørs. Tidligere var ikke luftforurensning innendørs noe man tenkte spesielt på, i hvert fall ikke i samme grad som luftkvaliteten utendørs, og det var helst utslippene fra industri og biltrafikk man tenkte på. I de senere år har man imidlertid blitt klar over hvilken risiko innendørs luftforurensning utgjør.

Tenk deg et nymalt hus, innredet med bare nye møbler… Eller en arbeidsplass der luften er tung av rengjøringsmidler… Kvaliteten på inneluften hjemme, på jobb eller på andre offentlige steder varierer avhengig av hvilke bygningsmaterialer som er brukt, hva det er rengjort med, hva slags rom det er, hvordan rommet brukes og hvordan ventilasjonen er.

Dårlig inneluft går spesielt ut over sårbare grupper som barn, eldre og personer med hjerte- og karsykdommer og kroniske luftveissykdommer som astma.

De viktigste forurensningskomponentene i inneluft er radon (en radioaktiv gass som dannes i berggrunnen), tobakksrøyk, gasser eller partikler fra fyring, kjemikalier og allergener. Karbonmonoksid, nitrogendioksid, partikler og flyktige organiske forbindelser kan finnes både innendørs og utendørs.

Politiske tiltak kan hjelpe

Enkelte aspekter ved innendørs forurensning og helseskader disse kan føre til, har fått større medieoppmerksomhet enn andre. Røykeforbudet på offentlig sted er et av dem.

I mange land var forbudet mot røyking på mange offentlige steder ganske omstridt da det ble innført. For eksempel var det de siste dagene før røykeforbudet trådte i kraft i Spania i januar 2006, store protester; å røyke inne ble ansett som en klar rettighet. Men forbudet førte også til økt offentlig bevissthet. I dagene etter at forbudet ble innført, søkte 25 000 spanjoler daglig lege for å få hjelp til å slutte å røyke.

Mye har endret seg i publikums øyne når det gjelder røyking på offentlig sted og i offentlige transportmidler. Mange flyselskaper innførte røykeforbud på kortrutene sine i 1980-årene, og deretter på langrutene i 1990-årene. Nå er det utenkelig i Europa å la ikke-røykere bli utsatt for passiv røyking om bord på offentlig transport.

I dag har mange land, inklusive alle som er medlemmer av Det europeiske miljøbyrå, en eller annen form for lov eller forskrift som forbyr eller begrenser røyking innendørs på offentlig sted. Etter en serie ikke-bindende resolusjoner og rekommandasjoner vedtok også Den europeiske union i 2009 en resolusjon som oppfordret EU‑medlemsstatene til å vedta og gjennomføre lovgivning for å gi sine borgere beskyttelse mot å bli eksponert for tobakksrøyk inne.

Det virker som om røykeforbudet har forbedret inneluftkvaliteten. Det blir stadig mindre forurensning innendørs som følge av tobakksrøyking på offentlig sted. I Irland, for eksempel, har målinger av luftforurensningen på offentlige steder i Dublin før og etter røykeforbudet vist en nedgang på inntil 88 % av en del av stoffene man får i seg ved passiv røyking.

Akkurat som kvaliteten på uteluften kan forurensning innendørs være skadelig på flere måter. Innendørs forurensning koster nemlig også penger. Bare eksponering for passiv røyking på arbeidsplasser i EU ble i 2008 anslått å koste 1,3 mrd. euro i direkte medisinske kostnader og over 1,1 mrd. euro i indirekte kostnader som følge av produktivitetstap.

Innendørs luftforurensning

Innendørs forurensning er mye mer enn tobakksrøyk

Røyking er ikke den eneste kilden til forurensning innendørs. Ifølge Erik Lebret fra Nederlands nasjonale institutt for folkehelse og miljø (RIVM) “stopper ikke luftforurensningen på dørstokken. De fleste av komponentene i luftforurensningen utendørs trenger inn i hjemmene våre, der vi tilbringer mesteparten av tiden. Kvaliteten på inneluften påvirkes også av mange andre faktorer, for eksempel matos, vedfyring, stearinlys og røkelse, møbelvoks og rengjøringsprodukter, formaldehyd i kryssfiner og flammehemmende stoffer som mange materialer er tilsatt. I tillegg kommer radon som lekker ut av berggrunnen og en del bygningsmaterialer”.

Landene i Europa prøver å håndtere en del av disse kildene til innendørs luftforurensning. Ifølge Lebret “prøver vi å erstatte en rekke giftige stoffer med mindre giftige stoffer eller utvikle prosesser som reduserer utslippene, for eksempel av formaldehyd fra kryssfiner. Et annet eksempel er at tidligere ble det brukt en del byggematerialer som avgir radon. Nå har det kommet begrensninger på bruken av dem, og de erstattes med radonfrie materialer”.

Å vedta lover er ikke den eneste måten å forbedre luften vi puster inn på. Vi kan alle gjøre noe for å bekjempe og redusere mengden luftbårne partikler og kjemikalier innendørs.

Bare små ting som å lufte innestengte rom kan bidra til å forbedre kvaliteten på luften vi har rundt oss. Imidlertid kan en del av det vi gjør, uansett hvor velment det er, ha motsatt virkning av det vi ønsker. Her er Lebrets forslag: “Vi bør lufte, men vi bør ikke overdrive, for da sløser vi med energi. Da må vi nemlig varme mer, og da bruker vi mer fossilt brensel, noe som igjen fører til mer luftforurensning. Vi bør generelt bruke våre ressurser på en fornuftigere måte.”

Mer informasjon

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger
arkivert under: ,

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100