Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Milijøsignaler - Velferd og miljø / Milijøsignaler 2013 / Artikler / Hver gang du trekker pusten

Hver gang du trekker pusten

Endre språk
Vi puster fra det øyeblikk vi blir født, til vi dør. Luft er et livsviktig og konstant behov, ikke bare for oss mennesker men for alt liv på Jorden. Dårlig luftkvalitet får konsekvenser for oss alle. Det skader både vår og miljøets helse, noe som fører til økonomiske tap. Men hva består luften vi puster inn av, og hvor kommer de ulike luftforurensende stoffene fra?
ImaginAIR: BADAIR

ImaginAIR: BADAIR  Image © Stella Carbone

Man kan bare forundres over hvor mye naturens prakt forringes som følge av forurensning, og spesielt luftforurensning.

Stephen Mynhardt, Irland (ImaginAIR)

Atmosfæren er den gassaktige massen som omgir planeten vår, og som er inndelt i sjikt med varierende gasstetthet. Det tynneste og laveste sjiktet (bakkenivå) kalles troposfæren. Det er her dyr og planter lever og værfenomener oppstår. Troposfæren strekker seg ca. syv kilometer opp i atmosfæren ved polene og 17 kilometer ved ekvator.

Som resten av atmosfæren er troposfæren dynamisk. Avhengig av høyden har luften varierende tetthet og kjemisk sammensetning. Luften er i stadig bevegelse rundt kloden, den krysser verdenshavene og enorme landområder. Vinden kan bære med seg små organismer, blant annet bakterier, virus, frø og invaderende arter til nye steder.

Det vi kaller luft, består av...

Tørr luft består av ca. 78 % nitrogen, 21 % oksygen og 1 % argon. Luften inneholder også vanndamp, som utgjør mellom 0,1 % og 4 % av troposfæren. Varm luft inneholder vanligvis mer vanndamp enn kald luft.

Luften inneholder også svært små mengder av andre gasser, såkalte sporgasser, som karbonmonoksid og metan. Konsentrasjonene av slike sporgasser i atmosfæren måles vanligvis i deler per million (parts per million — ppm). Konsentrasjonene av karbondioksid, en av de sporgassene som det finnes mest av i atmosfæren, ble for eksempel anslått til ca. 391 ppm eller 0,0391 % i 2011 (EEAs indikator for konsentrasjoner i atmosfæren).

I tillegg blir tusenvis av andre gasser og partikler (inklusive sot og metaller) sluppet ut til atmosfæren fra både naturlige og menneskeskapte kilder.

Sammensetningen av luften i troposfæren forandrer seg hele tiden. Noen av stoffene som finnes i luften er svært reaktive, dvs. at de har større evne til å reagere med andre stoffer og danne nye stoffer. Når noen av disse stoffene reagerer med andre stoffer, kan de danne “sekundære” forurensende stoffer som er skadelige for helsen vår og miljøet. Varme, også fra solen, fungerer vanligvis som en katalysator som muliggjør eller utløser den kjemiske reaksjonsprosessen.

ImaginAIR: Ever closing

(c) Stephen Mynhardt, ImaginAIR/EEA

Luftforurensning

Ikke alle stoffer i luften regnes som forurensning. Generelt defineres luftforurensning som tilstedeværelsen av visse forurensende stoffer i atmosfæren i konsentrasjoner som får negativ innvirkning på menneskers helse, miljøet og vår kulturarv (bygninger, monumenter og materialer). I lover og forskrifter regnes bare stoffer fra menneskeskapte kilder som forurensning, selv om forurensning kan defineres videre i andre sammenhenger.

Ikke alle luftforurensende stoffer stammer fra menneskeskapte kilder. Mange naturfenomener, blant annet vulkanutbrudd, skogbranner og sandstormer, avgir luftforurensende stoffer til atmosfæren. Avhengig av vind og skydekke kan støvpartikler forflytte seg ganske langt. Uansett om stoffene er menneskeskapte eller naturlig forekommende, kan de når de først er kommet ut i atmosfæren, inngå i kjemiske reaksjoner og bidra til luftforurensningen. Skyfri himmel og god sikt betyr ikke nødvendigvis at luften er ren.

Til tross for at det er gjort betydelige forbedringer de siste tiårene, fortsetter luftforurensningen i Europa å skade helse og miljø. Særlig forurensning med svevestøv og ozon utgjør alvorlige helsetrusler for europeiske borgere, med negative konsekvenser for livskvalitet og forventet levealder. Men forskjellige forurensende stoffer har forskjellige kilder og virkninger. Det kan være nyttig å ta en nærmere titt på de viktigste forurensende stoffene.

Når bittesmå partikler svever i luften

Svevestøv er det forurensende stoffet som forårsaker størst helseskade i Europa. Tenk på svevestøv som partikler som er så lette at de kan sveve i luften. Noen av partiklene er så små (mellom en trettidel og en femdel av diameteren på et menneskehår) at de ikke bare trenger dypt ned i lungene våre, men de går også over i blodet, akkurat som oksygen.

Noen partikler slippes direkte ut i atmosfæren. Andre oppstår som følge av kjemiske reaksjoner mellom forløpergasser, det vil si svoveldioksid, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske forbindelser.

Partiklene kan bestå av ulike kjemiske bestanddeler, og virkningen de har på helsen vår og miljøet avhenger av sammensetningen. Noen tungmetaller som arsenikk, kadmium, kvikksølv og nikkel, finnes også i svevestøv.

En nyere studie gjennomført av Verden helseorganisasjon (WHO) viser at svevestøv (PM2,5 dvs. partikler med en diameter på under 2,5 mikrometer) kan utgjøre en større helsetrussel enn først antatt. Ifølge WHOs gjennomgang av dokumentasjonen på helseaspekter ved luftforurensning (“Review of evidence on health aspects of air pollution”), kan langvarig eksponering for svevestøv utløse aterosklerose (åreforkalkning), fødselsskader og luftveissykdommer hos barn. Studien viser også at det kan være en mulig sammenheng mellom svevestøveksponering og nevrologisk utvikling, kognitiv funksjonsevne og diabetes, og den styrker årsakssammenhengen mellom PM2,5 og dødsfall på grunn av hjerte-karsykdommer og lungesykdommer.

Avhengig av deres kjemiske sammensetning kan partikler også få innvirkning på klimaet globalt ved at de bidrar til enten oppvarming eller nedkjøling av planeten. For eksempel oppstår svart karbon, en vanlig bestanddel i sot som oftest finnes i svevestøv (med en diameter på under 2,5 mikrometer), ved ufullstendig forbrenning, av både fossilt brensel og tre. I byområder stammer utslippene av svart karbon vanligvis fra veitransport, særlig dieselmotorer. I tillegg til at det har helsekonsekvenser bidrar svart karbon i svevestøv til klimaendringene ved at det absorberer varme fra solen og fører til oppvarming av atmosfæren.

ImaginAIR: Price of comfort

(c) Andrzej Bochenski, ImaginAIR/EEA

Ozon: når tre oksygenatomer bindes sammen

Ozon er en spesiell og svært reaktiv form for oksygen som består av tre oksygenatomer. I stratosfæren, et av de øverste sjiktene av atmosfæren, beskytter ozon oss mot farlig ultrafiolett stråling fra solen. Men i det laveste sjiktet av atmosfæren, troposfæren, er ozon faktisk et viktig forurensende stoff som påvirker helse og miljø.

Bakkenært ozon dannes gjennom komplekse kjemiske reaksjoner mellom forløpergasser som nitrogenoksid og ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser. Metan og karbonmonoksid spiller også inn i dannelsen av ozon.

Ozon er en kraftig, aggressiv gass. Høye konsentrasjoner av ozon tærer på materialer, bygninger og levende vev. Det reduserer plantenes evne til å utføre fotosyntese og hemmer deres evne til å ta opp karbondioksid. Det hemmer også plantenes reproduksjonsevne og vekst, noe som medfører dårligere avlinger og redusert skogvekst. I menneskekroppen forårsaker det betennelser i lungene og bronkiene.

Når vi blir eksponert for ozon, forsøker kroppen å hindre at stoffet kommer ned i lungene. Denne refleksen fører til at vi puster inn mindre oksygen, og når vi puster inn mindre oksygen må hjertet jobbe hardere. Så for mennesker som allerede lider av hjerte-karsykdommer eller luftveissykdommer som astma, kan eksponering for høye konsentrasjoner av ozon være skadelig eller til og med direkte livstruende.

Hva annet er det i blandingen?

Ozon og svevestøv er ikke de eneste luftforurensende stoffene som rammer Europa. Biler, lastebiler, kraftverk og andre industrianlegg trenger energi. Nesten alle kjøretøyer og anlegg bruker en eller annen form for drivstoff som forbrennes for å skaffe energi.

Mange stoffer omdannes ved forbrenning, også nitrogen, som er den vanligste gassen i atmosfæren. Når nitrogen reagerer med oksygen, dannes nitrogenoksider i luften (inklusive nitrogendioksid NO2). Når nitrogen reagerer med hydrogenatomer, dannes ammoniakk (NH3), som er et annet luftforurensende stoff med alvorlige negative virkninger på menneskers helse og miljøet.

I forbrenningsprosessene avgis faktisk også mange andre luftforurensende stoffer, fra svoveldioksid og benzen til karbonmonoksid og tungmetaller. Noen av disse stoffene har bare kortsiktige helsevirkninger. Andre, blant annet tungmetaller og persistente organiske miljøgifter, akkumuleres i miljøet, hvor de kommer inn i næringsmiddelkjeden og til slutt ender opp på tallerkenen vår.

Andre forurensende stoffer, som benzen, kan ved langvarig eksponering skade cellenes genetiske materiale og forårsake kreft. Fordi benzen brukes som tilsetningsstoff i bensin, stammer ca. 80 % av all benzen som kommer ut i atmosfæren i Europa, fra forbrenning av drivstoff i biler.

Et annet kjent kreftframkallende stoff, benzo‑a-pyren (BaP), avgis hovedsakelig ved bruk av ved eller kull som brensel i boliger. Avgasser fra biler, og særlig dieselbiler, er også en kilde til BaP. I tillegg til å være kreftframkallende kan BaP også irritere øyne, nese, hals og bronkier. BaP finnes vanligvis i svevestøv.

Helseproblemer som skyldes luftforurensning

Måling av helsekonsekvenser

Selv om luftforurensningen påvirker alle, påvirkes ikke alle i like stor grad og på samme måte. Flere eksponeres for luftforurensning i byområdene ettersom folketettheten er større der. Noen grupper er mer sårbare, blant annet mennesker som lider av hjerte‑karsykdommer og luftveissykdommer, mennesker med reaktive luftveier og luftveisallergier, eldre og spedbarn.

— Luftforurensning er et problem for alle, både i industriland og i utviklingsland, sier Marie-Eve Héroux ved Verdens helseorganisasjons regionkontor for Europa. — Selv i Europa er det fortsatt en stor del av befolkningen som eksponeres for nivåer som overstiger de nivåene vi anbefaler i våre retningslinjer for luftkvalitet.

Det er ikke lett å anslå det fulle omfanget av de skadene luftforurensningen forårsaker på menneskers helse og miljøet, men det er gjennomført mange studier i ulike sektorer og av forskjellige forurensningskilder.

Ifølge Aphekom-prosjektet, som Europakommisjonen er med på å finansiere, fører luftforurensning i Europa til at forventet levealder reduseres med om lag 8,6 måneder per person.

Kostnadene ved luftforurensning kan beregnes ved hjelp av økonomiske modeller. Disse modellene inneholder typisk helsekostnadene ved luftforurensning (tap av produktivitet, økte medisinske kostnader osv.), i tillegg til kostnadene som oppstår som følge av mindre avlinger og skade på visse materialer. Slike modeller tar imidlertid ikke høyde for alle kostnadene samfunnet blir påført som følge av luftforurensningen.

Men selv med sine begrensninger gir slike kostnadsoverslag en pekepinn på kostnadenes omfang. Nærmere 10 000 industrianlegg over hele Europa innrapporterer sine utslipp av ulike forurensende stoffer i atmosfæren til det europeiske utslippsregisteret European Pollutant Release and Transfer Register (E-PRTR). På grunnlag av disse dataene, som er offentlig tilgjengelige, anslår Det europeiske miljøbyrå at luftforurensningen fra de 10 000 største forurensende anleggene i Europa kostet europeiske borgere mellom 102 og 169 milliarder euro i 2009. Det er viktig å merke seg at bare 191 anlegg stod for halvparten av den samlede skadekostnaden.

Det finnes også studier som anslår de mulige gevinstene som kan oppnås ved å forbedre luftkvaliteten. Ifølge Aphekom-studien vil man for eksempel ved å redusere det årlige gjennomsnittsnivået av PM2,5 til det nivået WHO anbefaler i sine retningslinjer, vil kunne oppnå konkrete forbedringer i forventet levealder. Om så bare dette målet oppnås, forventes en potensiell økning i forventet levealder på alt fra 22 måneder i Bucuresti, 19 måneder i Budapest, 2 måneder i Malaga og under fjorten dager i Dublin.

Nitrogenets innvirkning på naturen

Det er ikke bare mennesker som påvirkes av luftforurensningen. Forskjellige luftforurensende stoffer har forskjellig innvirkning på en lang rekke økosystemer. Nitrogenoverskudd utgjør imidlertid en særlig risiko.

Nitrogen er et av de viktigste næringsstoffene i naturen, som planter trenger for å vokse og leve. Det oppløses i vann og tas deretter opp gjennom røttene. Fordi planter bruker store mengder nitrogen og utarmer de nitrogenforekomstene som finnes naturlig i jorden, bruker bønder og hageeiere gjødsel for å tilføre jorden næringsstoffer, blant annet nitrogen, for å øke produksjonen.

Luftbåren nitrogen har en lignende virkning. Når det avsettes i vannforekomster eller jordbunnen, kan ekstra nitrogen virke positivt på visse arter i økosystemer med begrenset tilgang på næringsstoffer, for eksempel såkalte “følsomme økosystemer”, med deres unike plante- og dyreliv. Tilførsel av for mye næringsstoffer i slike økosystemer kan fullstendig skiple balansen mellom artene og føre til tap av artsmangfold i det aktuelle området. I økosystemer i ferskvann og langs kysten kan det også føre til algeoppblomstring.

Økosystemenes reaksjon på avsetning av overskuddsnitrogen kalles eutrofiering. I løpet av de siste tjue årene har områdene i EU med følsomme økosystemer som er rammet av eutrofiering, bare blitt litt redusert. Og i dag står nesten halvparten av det samlede området definert som følsomme økosystemer i fare for å bli rammet av eutrofiering.

Nitrogenforbindelser kan bidra til forsuring av ferskvannsforekomster eller skogbunnen, noe som får innvirkning på artene som lever i disse økosystemene. På samme måte som med eutrofiering kan nye livsvilkår virke til fordel for noen arter på bekostning av andre.

EU har oppnådd en betydelig reduksjon av områdene med følsomme økosystemer som er rammet av forsuring, hovedsakelig takket være en kraftig reduksjon i utslippene av svoveldioksid. Forsuring er egentlig bare et problem i noen få områder i EU, særlig i Nederland og Tyskland.

ImaginAIR: Forests in the Czech Republic still affected by air pollution

(c) Leona Matoušková, ImaginAIR/EEA

"Landskapsvernområdet i Jizerafjellene nord i Tsjekkia ligger i en region som tidligere var så beryktet for sin alvorlige luftforurensning at den fikk tilnavnet ‘Det sorte triangel’."
Leona Matoušková, Tsjekkia

Forurensning uten grenser

Selv om noen områder og land får merke virkningene av luftforurensning på helse og miljø hardere enn andre, er luftforurensningen et globalt problem.

Globale vinder gjør at luftforurensningen transporteres verden rundt. En del av de luftforurensende stoffene og deres forløpere som påvises i Europa, skyldes utslipp i Asia og Nord-Amerika. På samme måte transporteres en del av de forurensende stoffene som slippes ut i luften i Europa, til andre regioner og kontinenter.

Dette gjelder også på mer lokalt plan. Luftkvaliteten i byområder blir generelt påvirket av luftkvaliteten i omkringliggende landlige områder og omvendt.

— Vi puster hele tiden og blir eksponert for luftforurensning, enten vi er inne eller ute, sier Erik Lebret fra Nederlands nasjonale institutt for folkehelse og miljø (RIVM). — Uansett hvor vi befinner oss puster vi inn luften, og noen ganger er den så forurenset at du faktisk kan forvente helseskader. Dessverre finnes det ingen steder hvor vi kan puste helt ren luft.

Mer informasjon

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100