Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Matavfall

Endre språk
Rundt en tredel av all mat som produseres i verden, kastes eller går til spille. Når vi vet at mer enn en milliard mennesker rundt om i verden hver kveld går sultne til sengs, er det umulig å ikke spørre seg hva som kan gjøres. Mat som går til spille, er ikke bare bortkastet med tanke på dem som sulter. Det representerer også en alvorlig sløsing med andre ressurser som land, vann, energi og arbeidskraft.
Food waste

Food waste  Image © Istock

Alle trenger vi mat – enten vi er rike eller fattige, unge eller gamle. Mat er mye mer enn bare ernæring og et vell av forskjellige smaker. Mer enn 4 milliarder mennesker baserer kostholdet sitt på tre hovedvekster – ris, mais og hvete. Disse representerer til sammen to tredeler av energiinntaket vårt. Med tanke på at det finnes mer enn 50 000 spiselige plantearter kan den daglige dietten vår, som bare består av et par hundre arter, virke temmelig kjedelig.

Ettersom kostholdet til flere milliarder mennesker avhenger av bare noen få hovedvekster, lot økningen i matvareprisene i perioden 2006–2008 seg merke over hele verden. Selv om industrilandene generelt klarte å skaffe nok mat til befolkningen, opplevde man hungersnød i deler av Afrika. Dette skyldtes ikke bare at markedet mislyktes.

Klimaendringer skaper ytterligere press på matvaresikkerheten, og enkelte regioner er kraftigere berørt enn andre. Tørke, brann og flom svekker produksjonskapasiteten direkte. Dessverre rammer klimaendringene ofte land som er ekstra sårbare og har dårligere forutsetninger for å tilpasse seg. Men på sett og vis er mat også bare en vare som alle andre. Matproduksjon krever ressurser som land og vann. I likhet med andre produkter på markedet blir matvarer forbrukt eller brukt, eller de kan gå til spille. Store mengder mat går til spille, særlig i industrilandene, og dette innebærer også en sløsing med ressursene som ble brukt til å produsere denne maten.

Næringsmiddelsektoren og matavfall er blant de viktigste områdene som trekkes fram i Europakommisjonens “veikart for et ressurseffektivt Europa” fra september 2011. Selv om det er bred enighet om at vi sløser bort mye av maten vi produserer, er det vanskelig å nøyaktig anslå omfanget av problemet. Europakommisjonen har beregnet at det bare i EU blir kastet 90 millioner tonn matvarer, eller 180 kg per person, hvert år. Mye av denne maten er fremdeles spiselig når den kastes.

Det handler ikke bare om mat

Copyright: Gülcin KaradenizMiljøkonsekvensene av at mat går til spille, er ikke begrenset til areal- og vannbruk. Ifølge Europakommisjonens veikart står verdikjeden for mat- og drikkevarer for 17 % av de direkte klimagassutslippene og 28 % av forbruket av materialressurser i EU.

Ifølge Tristram Stuart, forfatter og en av opphavsmennene bak initiativet “Feeding the 5k” (som går ut på å servere mat til 5000 mennesker på Trafalgar Square i London) kaster de fleste rike landene mellom en tredel og halvparten av all maten sin.

– Det er ikke bare et problem som berører den rike delen av verden. Det går nesten like mye mat til spille i utviklingsland som i rike land, men av helt andre grunner. Mangel på hensiktsmessig infrastruktur i landbruket; som teknologiske hjelpemidler til håndtering etter innhøsting, er den viktigste årsaken. Du kan regne med at minst en tredel av verdens samlede matforsyning går til spille, sier Tristram.

Mat går til spille i alle ledd i produksjons- og forsyningskjeden og på forbruksstadiet. Det kan være en rekke årsaker til dette. Mye skyldes lovgivning som ofte er innført for å verne om menneskers helse. En del kan også være forbundet med preferanser og vaner hos forbrukerne. Alle de ulike stadiene og årsakene må analyseres, og det må settes inn tiltak der det er nødvendig for å redusere mengden mat som kastes.

Europakommisjonens veikart maner til “felles innsats fra gårdbrukere, næringsmiddelindustrien, butikker og forbrukere gjennom ressurseffektive produksjonsteknikker og bærekraftige valg i matveien”. EU har et klart mål: innen 2020 å halvere mengden mat som går til spille i EU. Medlemmer av Europaparlamentet har til og med foreslått å utpeke 2013 som Det europeiske året mot sløsing med mat.

– Det finnes ingen enkel løsning. Hvert enkelt problem trenger sin egen løsning, sier Tristram, og legger til: – Den gode nyheten er at vi kan redusere miljøpåvirkningen vår uten nødvendigvis å måtte gjøre noe offer. Det er ikke som å anmode folk om å fly mindre, spise mindre kjøtt eller kjøre mindre bil, som er ting vi også trenger å gjøre. Det handler om å gripe en mulighet. Vi må bare slutte med å kaste mat, og nyte den i stedet.

For mer informasjon

  • Om mat som går til spille globalt – statistikk og politikk: se De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO): www.fao.org
  • For EUs politikk og mål med hensyn til mat som går til spille, se bl.a. Europakommisjonens veikart for et ressurseffektivt Europa

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger
arkivert under:

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 33222 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100