Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Milijøsignaler - Velferd og miljø / Milijøsignaler 2012 / Intervju / Bærekraft i et europeisk perspektiv

Bærekraft i et europeisk perspektiv

Endre språk
Gjennom en serie lovgivningsmessige tiltak tar EUs beslutningstakere sikte på å gjøre Europa mer “ressurseffektivt”. Men hvordan skal Europa finne balansen mellom økonomi og natur? Og i forhold til Rio+20-konferansen, hva betyr bærekraft for EU og for utviklingslandene? Her er ett syn på saken.
City bicycles

City bicycles  Image © Istock

Intervju med Gerben-Jan Gerbrandy

Gerben-Jan Gerbrandy er medlem av Europaparlamentet, der han siden 2009 har vært i gruppen Alliansen av liberale og demokrater for Europa. Han er innvalgt fra det nederlandske liberale partiet “Democraten 66”.

Hva er den største utfordringen for miljøet? Hvordan kan vi håndtere den?

“Den største utfordringen er overutnyttelsen av naturressursene. Vi forbruker mer enn kloden naturlig kan produsere. Måten vi lever på, og spesielt måten økonomien fungerer på, er rett og slett ikke bærekraftig.

Om bare noen årtier vil det være ni milliarder mennesker på jorden, og vi vil trenge 70 % mer mat. Derfor blir neste utfordring å finne ut hvordan vi skal livnære den økende befolkningen når vi allerede nå har knapphet på mange ressurser.

For å kunne gripe fatt i disse utfordringene må vi justere selve de grunnleggende prinsippene for økonomien slik den fungerer i dag. For eksempel settes det i dag ingen økonomisk verdi på mange ting som er gratis. Verdien av skog tas med i regnestykket når den omdannes til tømmer, men ikke når den står der urørt. Det naturressursene er verdt, bør på en eller annen måte gjenspeile seg i økonomien.”

Kan vi virkelig endre de økonomiske grunnprinsippene?

“Vi arbeider for å gjøre det. Jeg tror vi er nær ved å finne måter å regne inn naturressursenes fulle verdi i økonomien på.

Men noe som vil være enda viktigere, er de tre driverne som tvinger industrien til å bli mye mer ressurseffektiv. Den første er ressursknapphet. Vi er nå vitne til det jeg vil kalle en “grønn industriell revolusjon”. Ressursknappheten tvinger næringslivet til å etablere prosesser for ressursgjenvinning og gjenbruk eller søke nye metoder for å utnytte ressursene effektivt.

Press fra forbrukerne er en annen driver. Bare se på reklamen. De store bilfabrikantene snakker ikke lenger om hastighet men om miljøytelse. Dessuten er folk mye mer bevisste på omdømmet til selskapet de jobber for.

Den tredje driveren er lovgivning. Vi må hele tiden styrke miljølovgivningen, for ikke alt kan oppnås gjennom markedspress, ressursknapphet og forbrukerpress.”

Hva er den viktigste faktoren som bestemmer forbrukernes valg?

Copyright: Thinkstock“Det er avgjort pris. For store segmenter av samfunnet er det en luksus å basere sine valg på annet enn pris. Men det er fortsatt mulig å velge å kjøpe årstidens produkter og lokalprodusert mat, eller ferske produkter, og ofte er de til og med billigere. Det er klare helsefordeler med dette, både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Å velge et mer bærekraftig alternativ forutsetter infrastruktur og en bevissthet blant folk om at de påvirker miljøet. Finnes det ingen offentlig infrastruktur for transport, kan vi ikke forvente at folk skal slutte å kjøre til arbeidet.

Eller når det gjelder lover og forskrifter, hvis vi ikke kan forklare verdien av enkelte lover og regler, vil det bli så godt som umulig å håndheve dem. Vi trenger å involvere folk, og vi trenger å overbevise dem.

Dette innebærer ofte at vi må kunne forklare vitenskapelig kunnskap på en måte som folk forstår, noe som vil være en fordel ikke bare for borgerne men også for beslutningstakerne.”

Hva skal til for at Rio+20 skal bli en “suksess”?

“Vi trenger konkrete resultater, for eksempel en avtale om et nytt institusjonelt rammeverk eller konkrete mål for den grønne økonomien. Men selv uten konkrete resultater kan konferansen få stor betydning.

Jeg mener vi burde opprette en internasjonal domstol for miljøkriminalitet, eller en institusjonell ordning som kan forhindre den typen fastlåste situasjoner som vi hadde i de siste rundene av miljøforhandlingene.

Uansett hvor langt vi kommer i arbeidet med å få på plass slike institusjoner, vil bare det faktum at vi har diskusjoner og prøver å finne felles løsninger, allerede være et stort skritt i riktig retning. Inntil for ikke lenge siden var verden i de globale miljøforhandlingene delt i to: industrilandene og utviklingslandene.

Jeg mener vi er på vei bort fra denne bipolare tenkningen. Fordi mange utviklingsland økonomisk er svært avhengige av naturressurser, vil de være blant de første til å merke ressursknappheten i verden. Hvis Rio-konferansen lykkes i å overbevise mange av dem til å begynne med en mer bærekraftig praksis, mener jeg den virkelig er en suksess.”

I denne sammenhengen, kan Europa hjelpe utviklingslandene?

“Konseptet grønn økonomi er relevant ikke bare for industrilandene; det innebærer nemlig et mye lengre perspektiv. Ennå er det mange utviklingsland som selger naturressurser til svært lave priser. Kortsiktig fortjeneste kan være fristende, men det kan også bety at disse landene selger ut framtidig velferd og framtidig vekst.

Men jeg tror dette er i ferd med å endre seg. Regjeringene har blitt mer opptatt av hva det kan føre til på lang sikt når de eksporterer sine ressurser. Industrien i mange utviklingsland har også begynt å investere i bærekraft. Som sine motparter i den industrialiserte del av verden, frykter de ressursknapphet, og dette er et meget sterkt økonomisk insentiv for selskaper over hele verden.

For min del mener jeg vi burde hjelpe ved å åpne våre markeder for deres landbruksvarer og sette dem i stand til å øke merverdien av sine produkter. Nå kommer utenlandske selskaper og utvinner ressursene, og den lokale økonomiske innsatsen er begrenset.

Landbruket generelt står i en særstilling. Hvis vi ser framover på utfordringene som den globale matproduksjonen vil skape, er det innlysende at vi vil trenge mer mat. Dette forutsetter at utviklingslandene må gjøre produksjonen mer effektiv. Økt landbruksproduksjon i disse landene vil også redusere deres avhengighet av matimport.”

Som borger av Europa, hva betyr det for deg “å leve bærekraftig”?

“Det betyr mange små ting, som å ta på en genser i stedet for å skru opp varmen, ta offentlig transport i stedet for å kjøre bil og ikke ta fly om jeg kan unngå det. Det betyr også at jeg lærer mine barn å leve bærekraftig og også prøver å gjøre andre mer bevisste på betydningen av bærekraft og hvilke konsekvenser valgene de tar i det daglige, kan ha.

Jeg kan ikke si at jeg alltid klarer å unngå å fly, det er vanskelig i min stilling. Men det er derfor vi må gjøre det å fly mye mer bærekraftig, og gjøre noe med alle våre ikke bærekraftige forbruksmønstre. Det er utfordringen den grønne økonomien gir oss.”

Gerben-Jan GerbrandyGerben-Jan Gerbrandy, medlem av Europaparlamentet

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger
arkivert under:

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 33050 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100