Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Avfall på Grønland

Endre språk
Uansett om vi bor i tett befolkede byer eller på avsidesliggende steder, så genererer vi avfall. Matrester, elektronisk avfall, batterier, papir, plastflasker, klær, gamle møbler – alt dette er ting vi må kvitte oss med. Noe blir gjenbrukt eller resirkulert, mens annet blir brent for å produsere energi eller dumpet på fyllplasser. Det finnes ingen universell løsning for avfallshåndtering som vil fungere over alt. Måten vi håndterer avfall på, må ta hensyn til de lokale forholdene. Avfall er tross alt i utgangspunktet et lokalt problem. Les mer om hvordan myndighetene på Grønland – en øy som kjennetegnes av lav befolkningstetthet, lange avstander mellom bosetningene og mangelfull veiinfrastruktur – har valgt å løse avfallshåndteringen.
Waste in Greenland

Waste in Greenland  Image © EEA/Ace&Ace

Intervju med Per Ravn Hermansen

Per Ravn Hermansen bor i Nuuk, hovedstaden på Grønland. Han flyttet fra Danmark for å arbeide med avfallshåndtering i Grønlands departement for innenrikssaker, natur og miljø.

Hvordan er det å bo på Grønland?

“Livet i Nuuk er ikke så forskjellig fra livet i andre små byer, særlig ikke hvis man sammenligner med byer i Danmark. Du har de samme typene butikker og tilbud. Det bor rundt 15 000 mennesker her. I Nuuk snakker de fleste både grønlandsk og dansk, mens det i de mindre bosetningene stort sett bare snakkes grønlandsk.

Jeg har bodd her siden 1999, og jeg har inntrykk av at folk forbruker de samme typene produkter som ellers i verden, for eksempel PC-er og mobiltelefoner. Og jeg tror også at folk er i ferd med å bli mer bevisste når det gjelder avfallsspørsmålet.”

Hva er det som gjør Grønlands avfallsproblem unikt?

Copyright: EEA/Ace&Ace“Grønland har ca. 55 000 innbyggere, og de genererer avfall akkurat som folk gjør i resten av verden. Grønlands “avfallsproblem” er på den ene side ganske alminnelig. Grønlandske bedrifter og husholdninger genererer forskjellige typer avfall, og vi må håndteres disse på en måte som ikke skader miljøet.

På den annen side har vi et unikt problem på grunn av øyas størrelse, og nærmere bestemt de store avstandene mellom bosetningene. Det finnes seks byer, 11 tettsteder og rundt seksti bosetninger med mellom 30 og 300 innbyggere, spredt langs hele kysten. Mesteparten av befolkningen bor på vestkysten, men det er også en del bosetninger og tettsteder på østkysten.

Bare seks byer har forbrenningsanlegg, og det er ikke nok til å sikre en tilstrekkelig miljøvennlig håndtering av det brennbare avfallet. Og det finnes ikke veier som forbinder byene og bosetningene med hverandre, noe som gjør det vanskelig å frakte avfallet til forbrenningsanleggene. Varetransporten skjer hovedsakelig sjøveien.

Vi har i dag bare omtrentlige anslag over mengden kommunalt avfall som genereres på Grønland, og vi tror at mengden øker. Halvparten av bosetningene har en form for forbrenningsovn, og i de øvrige blir avfallet enten brent i friluft eller dumpet på fyllplass.”

Når alt kommer til alt, har avfallsproblemer mange fellestrekk, men hvert problem er likevel unikt. Avfall er et lokalt problem med bredere implikasjoner. Alle løsninger må ta hensyn til denne dualiteten.”

Hva med farlig avfall og elektronisk avfall?

“Anleggene i de største byene demonterer el-avfall og tar hånd om farlig avfall, som blir lagret på stedet og siden fraktet til Danmark. Grønland importerer alle slags produkter, inklusive mat, klær og biler, og det meste kommer med skip fra Aalborg. Farlig avfall og el-avfall blir lastet om bord på skipene som skal tilbake til Danmark.

De senere år har multinasjonale gruveselskaper begynt å lete etter uutnyttede olje- eller mineralreserver. Hva skjer med avfall fra gruvedrift?

Vi har en éndørspolitikk på Grønland som innebærer at gruveselskaper må innhente alle nødvendige tillatelser fra en og samme offentlige myndighet. Det betyr at de sender inn alle søknader – som dekker alle aspekter ved driften, inklusive avfall – til Råstoffdirektoratet.

Nesten alle aktivitetene deres foregår langt borte fra byer og bosetninger. Når det gjelder brennbart avfall, kan selskapene inngå avtaler med kommunene om bruk av forbrenningsanleggene. Dette skaper en ekstra belastning på den lokale forbrenningskapasiteten.”

Hvordan griper du fatt i dette problemet?

“En av løsningene som ligger på bordet, består i å bygge regionale forbrenningsanlegg og frakte avfallet til disse. Det er klart at vi ikke kan bygge forbrenningsanlegg på hvert eneste tettsted. Vi ser også nærmere på varmeproduksjonsanlegg som kan gi varme til husholdningene gjennom å brenne avfall.

På en del mindre tettsteder har vi begynt å opprette anlegg for demontering av el-avfall og håndtering av farlig avfall. I mindre bosetninger plasserer vi ut containere for elektronisk avfall og farlig avfall, som så kan fraktes til anlegg i byene.

Vi er nå i ferd med å gjennomføre to pilotprosjekter der brennbart avfall fraktes til byer med forbrenningsanlegg.

Regjeringen på Grønland har en nasjonal plan for avfallshåndtering, og aktivitetene jeg her har nevnt, inngår i denne planen.”

Per Ravn HermansenPer Ravn Hermansen, Grønlands departement for innenrikssaker, natur og miljø

For mer informasjon

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger
arkivert under: ,

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 33086 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100