Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Veien til global bærekraft

Endre språk
Gjennom fire årtier med miljøstyring har vi bygget opp institusjoner som hjelper oss å bedre forstå og takle miljøproblemer. Tjue år etter verdenstoppmøtet i 1992 samles verdens ledere nok en gang i Rio de Janeiro for å sikre fornyet global innsats med sikte på å få på plass en grønn økonomi og bedre global styring.
India

India  Image © Thinkstock

Det var på FN-konferansen om det menneskelige miljø i Stockholm i 1972 at det internasjonale samfunnet for første gang kom sammen for å drøfte globale miljø- og utviklingsbehov. I kjølvannet av denne konferansen ble FNs miljøprogram (UNEP), som feirer sitt 40-årsjubileum i 2012, opprettet, og mange land i verden opprettet et miljøverndepartement.

Bærekraftig utvikling kan bety forskjellige ting avhengig av hvem man spør. Den følgende definisjonen fra 1987 har imidlertid vært banebrytende: “En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov” (fra Brundtlandkommisjonens rapport “Vår felles framtid”). Disse “behovene” er ikke bare økonomiske interesser, men også knyttet til de miljømessige og sosiale fundamentene som understøtter den globale velstanden.

I juni 1992 kom beslutningstakere fra 172 land sammen i Rio de Janeiro for å delta på FN-konferansen om miljø og utvikling. Deres budskap var klart: “For at de nødvendige endringene skal finne sted, kreves det intet mindre enn en grunnleggende endring i våre holdninger og atferd”. Verdenstoppmøtet i 1992 var et vendepunkt når det gjaldt å bringe miljø- og utviklingsspørsmål inn i den offentlige bevisstheten.

Her ble grunnlaget lagt for mange viktige internasjonale miljøavtaler:

  • Agenda 21 – en handlingsplan for bærekraftig utvikling,
  • Rio-erklæringen om miljø og utvikling,
  • Skogprinsippene,
  • De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendringer,
  • De forente nasjoners konvensjon om biologisk mangfold,
  • De forente nasjoners konvensjon for bekjempelse av ørkenspredning.

Nøyaktig tjue år etter det historiske Rio-toppmøtet samles verdens land på ny for å drøfte og bli enige om veien framover. Verdenstoppmøtet 2012 er det fjerde i sitt slag og representerer en ny milepæl i det internasjonale samfunnets innsats for å oppnå bærekraftig utvikling. Den grønne økonomien og global miljøstyring står øverst på dagsordenen.

Jeg snakker på vegne av mer enn halvparten av verdens befolkning. Vi er det tause majoritet. Dere har gitt oss et sete i denne salen, men våre interesser er ikke på bordet. Hva må til for at vår stemme skal bli hørt? Lobbyister? Innflytelse i næringslivet? Penger? Dere har forhandlet helt siden jeg ble født. I løpet av denne tiden har dere unnlatt å oppfylle forpliktelser, mislykkes i å nå fastsatte mål og brutt løfter.

Anjali Appadurai, student ved College of the Atlantic og representant for de frivillige ungdomsorganisasjonene, Durban, Sør-Afrika, 9. desember 2011
På avslutningsdagen for FNs kllimakonferanse

Det finnes ingen snarvei til bærekraft. Overgangen krever en kollektiv innsats fra politiske beslutningstakere, bedrifter og den enkelte. I noen tilfeller må de politiske beslutningstakerne skape insentiver for å fremme innovasjon eller støtte miljøvennlige bedrifter.

I andre tilfeller kan forbrukerne måtte bære ekstrakostnadene forbundet med mer bærekraftige produksjonsprosesser. De kan også måtte begynne å stille høyere krav til produsentene av deres favorittmerker eller velge mer bærekraftige produkter. Bedrifter kan måtte utvikle miljøvennlige produksjonsprosesser og eksportere disse globalt.

Komplekse problemer, komplekse løsninger

Kompleksiteten ved våre globale beslutningsprosesser gjenspeiler den kompleksiteten vi finner i miljøet. Det er vanskelig å finne den rette balansen mellom lovgivning, næringslivets initiativer og forbrukervalg. Like vanskelig er det å finne det “rette nivået” å sikte seg inn mot – fra det helt lokale til det globale.

Miljøpolitikk er mest effektivt når den vedtas og gjennomføres på ulike nivåer, og hva som er “rett nivå”, vil variere avhengig av problemets art. La oss ta vannforvaltning som et eksempel. Ferskvann er en lokal ressurs som kan bli påvirket av globalt press.

Copyright: Thinkstock

I et land som Nederland blir vannforvaltningen utøvd av lokale myndigheter, men er likevel underlagt nasjonal lovgivning og europeisk regelverk. Den nederlandske vannforvaltningen må ikke bare ta hensyn til lokale forhold og hva som skjer i landene som befinner seg oppstrøms. Det er ventet at den globale oppvarmingen vil føre til en høyning av havnivået, og de nederlandske organene for vannforvaltning må følgelig planlegge deretter.

Mye av den globale politikken og de globale institusjonene som eksisterer i dag, herunder UNEP, ble etablert fordi lokale eller nasjonale løsninger kom til kort når det gjaldt å løse problemene, og tanken var at man ville oppnå bedre resultater gjennom global eller internasjonal samordning. UNEP ble opprettet i kjølvannet av Stockholm-konferansen, der deltakerlandene kom til enighet om at visse miljøproblemer best kunne takles på globalt nivå.

Behov for fornyet innsats

Copyright: ShutterstockTakket være den globale handelen kan mange av oss i dag spise tomater og bananer året rundt og kjøpe produkter som inneholder komponenter fra forskjellige deler av verden. Denne konnektiviteten gir mange fordeler, men den kan også føre med seg risikoer. Forurensning generert av en annen person, kan ende opp i din bakgård. Derfor kan ingen ignorere sitt eget ansvar for å beskytte det globale miljøet.

De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) var noe av det viktigste som kom ut av toppmøtet i Rio i 1992. Den tar sikte på å stabilisere gassutslippene som bidrar til klimaendringer. Suksessen til mange internasjonale avtaler, heriblant UNFCCC, avhenger av de involverte partenes innsats. Dessverre er det slik at dersom bare et begrenset antall land deltar, vil dette – selv om disse slutter fullt og helt opp om prinsippene for den grønne økonomien – sannsynligvis ikke være nok til å beskytte miljøet.

Årets toppmøte gir en mulighet til å fornye den globale innsatsen for bærekraft. Som borgere, forbrukere, forskere, næringslivsledere og politiske beslutningstakere må vi alle ta ansvar – både for våre handlinger og for det vi unnlater å gjøre.

Utdrag fra Rio-erklæringen om miljø og utvikling

FN-konferansen om miljø og utvikling, 3.–14. juni 1992, Rio de Janeiro, Brasil.

  • Prinsipp 1: Mennesket står i sentrum i arbeidet for å sikre en bærekraftig utvikling. Alle mennesker har rett til å leve et sunt og produktivt liv i harmoni med naturen.
  • Prinsipp 2: Statene har, i henhold til De forente nasjoners pakt og prinsippene i folkeretten, en suveren rett til å utnytte sine egne ressurser i henhold til sin egen lovgivning på miljø- og utviklingsområdet, og et ansvar for å sikre at aktivitetene som finner sted innenfor deres jurisdiksjonsområde, ikke påfører skade på andre staters miljø eller på miljøet i områder som ligger utenfor deres jurisdiksjonsområde.
  • Prinsipp 3: Retten til utvikling må oppfylles slik at framtidige generasjoners behov relatert til utvikling og miljø, blir dekket på en rettferdig måte.
  • Prinsipp 4: For å oppnå en bærekraftig utvikling må miljøvern utgjøre en integrert del av utviklingsprosessen, og kan ikke ses på som isolert i denne sammenheng.
  • Prinsipp 5: Alle stater og folk skal samarbeide om den grunnleggende oppgaven det er å utrydde fattigdom, som et ufravikelig krav for bærekraftig utvikling, for derved å redusere forskjellene i levestandard og bedre kunne dekke behovene til flertallet av verdens befolkning.

For mer informasjon

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger
arkivert under:

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 33054 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100