Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

For en grønnere økonomi

Endre språk
De fleste vil huske 2011 som et år preget av finansiell uro, jordskjelv-tsunamikjernekraft-katastrofen i Japan, hjelpetiltakene til de kriserammede landene i Europa og masseprotestene i forbindelse med Den arabiske våren, Occupy Wall Streetbevegelsen og de spanske Indignados. Men ikke mange vil huske 2011 som det året forskerne oppdaget over 18 000 nye arter på jorden. Og enda færre kan si én art som ble erklært utdødd.
Indian farmer

Indian farmer  Image © EEA/John McConnico

Ved første øyekast synes truede arters skjebne å ligge så langt fra økonomi som det er mulig å komme. Men ved nærmere øyesyn kan vi ane at det er en forbindelse mellom dem. “Sunne” natursystemer er nemlig en forutsetning for “sunne” sosiale og økonomiske systemer. Kan man si at et samfunn har det bra hvis det utsettes for luft- og vannforurensning, med helseproblemer som en følge av dette? Kan et samfunn “fungere” om en stor andel av dets medlemmer ikke har arbeid eller ikke får endende til å møtes?

Selv om vi ikke vet alt og ikke kan være like sikre på alt vi vet, ser vi at verden rundt oss er i forandring. Etter å ha vært relativt stabil i 10000 år går den globale gjennomsnittstemperaturen opp. Selv om Den europeiske union har redusert utslippene av klimagasser, slipper fossile brensler mer klimagasser ut i atmosfæren enn jorden og havene kan absorbere. Enkelte regioner er mer sårbare for konsekvensene klimaendringene kan medføre, og dette er ofte de landene som har dårligst forutsetninger for å tilpasse seg nye klimatiske forhold.

Det er nå over sju milliarder mennesker på jorden, og det betyr at mennesket helt klart har et ansvar for hvilken vei klimaendringene går, og for hvor fort det skjer. Dagens forbruks- og produksjonsmønstre kan faktisk være så skadelige for miljøet at vi risikerer å gjøre jorden ubeboelig for mange arter – inklusive mennesket selv. I utviklingsland ønsker mange samme livsstil som i industrilandene, og dette kan legge ytterligere press på natursystemene.

Vi taper globalt biologisk mangfold fortere enn noen gang i historien. Utdøelsesraten kan være hele 1 000 ganger høyere enn den historiske bakgrunnsraten. Ødeleggelsen av habitater er en av de viktigste årsakene.

Selv om samlede skogsarealer har gått opp i Europa i de siste tiårene, er bildet et helt annet globalt sett. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har anslått at årlig blir nærmere 13 millioner hektar skog (et areal omtrent like stort som Hellas) hogget og brukt til andre formål som: beiteland for storfe, gruvedrift, jordbruk eller byutvikling. Skogene er ikke de eneste økosystemene som trues. Også mange andre habitater trues av menneskelige aktiviteter.

Veien framover: iberegnet grønn økonomi

Når millioner av mennesker daglig må bekymre seg for å få mat på bordet og barna på skolen, i håp om en bedre framtid, kan det synes omtrent umulig for mange å la være å gripe til kortsiktige løsninger. Vel å merke; med mindre de tilbys andre, bedre løsninger.

Det er klart at våre økonomiske aktiviteter krever naturressurser. Men det som kan oppfattes som et dilemma – valget mellom å verne miljøet og utvikle økonomien – er faktisk ikke det. På lang sikt er nemlig bærekraftig forvaltning av naturressursene en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling.

Ved utgangen av 2011 var én av ti i Den europeiske union arbeidsledig. Blant unge gjaldt dette mer enn en av fem. Arbeidsledighet er en stor belastning både for den enkelte, for familien og for storsamfunnet. Nærmere en firedel av EUs befolkning var på grensen til fattigdom eller sosial eksklusjon i 2010. Globale fattigdomstall er enda høyere.

De økonomiske modellene vi har i dag, tar ikke hensyn til mange av de fordelene vi har av et sunt miljø. Bruttonasjonalprodukt (BNP), den økonomiske indikatoren som oftest brukes for å beskrive et lands utviklingsnivå, levestandard og stilling i forhold til andre land, er basert på den økonomiske verdien av alt som produseres i landet. Begrepet tar ikke hensyn til den prisen samfunnet og enkeltmenneskene betaler for bivirkningene av den økonomiske virksomheten, som luftforurensning. Tvert imot! Helsetjenestene som ytes til mennesker som lider av luftveissykdommer, regnes som et positivt bidrag til BNP.

Utfordringen blir å finne hvordan vi kan endre de økonomiske modellene slik at vi kan skape vekst og øke livskvaliteten i alle deler av verden uten å skade miljøet, samtidig som vi beskytter framtidige generasjoners interesser. Denne løsningen har blitt omtalt som “den grønne økonomien”.

Selv om begrepet kan synes enkelt, er det vanskelig å omsette det i praksis. Det er helt klart at det vil kreve teknologisk innovasjon. Men det krever også mange andre forandringer: i måten vi organiserer næringslivet, i måten vi utformer byene, i måten vi transporterer mennesker og varer, kort sagt; den måten vi lever på.

For å bruke økonomiske begreper; vi må sikre langsiktig bærekraft på alle områder av verdiskapingen: sosial kapital, natur-, human-, real- og finanskapital. Konseptet grønn økonomi kan også forklares med disse atskilte, men gjensidig forbundne kapitalbegrepene.

Når vi skal foreta en kost/nytte-analyse av beslutninger vi treffer, må vi se på alle konsekvensene for alle beholdningsstørrelsene. Investeringer i veier og fabrikker kan øke vår realkapital, men de kan faktisk undergrave vår samlede rikdom hvis de innebærer at vi ødelegger skogene (som inngår i naturkapitalen) eller svekker folkehelsen (som inngår i humankapitalen).

Mulighetene foran oss

Hvis vi endrer måten vi lever, produserer og forbruker på, vil det faktisk åpne seg en hel verden av muligheter. I Miljøsignaler 2012 finner du en oversikt over hvor vi står i dag, nøyaktig 20 år etter verdenstoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992, og du får en forklaring på hvordan økonomi og miljø er forbundet og hvorfor vi må gjøre økonomien “grønnere”. Du får også et lite innblikk i det store mangfoldet av muligheter som finnes.

Det finnes ingen enkelt løsning for å gjennomføre disse endringene over natten, og heller ingen løsning som vil passe for alle. I tillegg til de felles overordnede målene om effektiv avfallsforvaltning vil for eksempel avfallsforvaltningen på Grønland stå overfor helt andre utfordringer enn i Luxembourg.

Rett tidspunkt er avgjørende. Vi trenger løsninger som anvender tilgjengelig teknologi for å håndtere miljøproblemene vi står overfor. Politikken vi fører og de økonomiske løsningene vi gjennomfører, må kontinuerlig forbedres og tilpasses i takt med vår økende forståelse av miljøet og den teknologiske utviklingen. Men vi har allerede mange av løsningene. Og mange flere vil vi finne.

Et spørsmål om valg

Copyright: Gülcin KaradenizI siste instans blir det et spørsmål om valg: politiske, økonomiske og forbrukervalg. Men hvordan velger vi det beste alternativet?

Har vi den informasjonen og de verktøyene vi trenger for å utvikle en god politikk på alle områder? Håndterer vi problemet på “rett” nivå? Har vi de “rette” insentivene eller markedssignalene til å investere i fornybar energi? Har varene vi kjøper den “rette” informasjonen eller merkingen slik at vi kan velge det grønneste alternativet?

Hva vi vet og når vi får vite det, er avgjørende for at alle skal kunne treffe sine “rette” valg. Med kunnskap vil vi finne våre egne løsninger, og ved å dele dem med andre, vil vi også skape nye muligheter.

Professor Jacqueline McGlade,
administrerende direktør

For mer informasjon

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger
arkivert under:

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100