Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Øyevitne: Chance

Endre språk
Topics: ,
Bisie er den største gruven i området. Den ligger om lag 90 kilometer inne i den tykke skogen og strekker seg 100 meter ned under bakken. Gruvene er ofte ikke mer enn et hull i bakken. Flere titalls menn og gutter arbeider i hver av gruvene under skrekkelige forhold.

 Image © Mark Craemer

Jeg heter Chance, og jeg er 16 år gammel. Jeg har arbeidet i Bisie-gruven i tre år. Jeg fikk høre at det var oppdaget mineralforekomster i nærheten av der jeg bor. Jeg ville arbeide og tjene nok penger til å bygge mitt eget hus. Det tar så lang tid å krype ned i gruven og opp igjen at noen ganger ble jeg værende der nede en hel uke i strekk. Det dør folk hver måned når et av disse hullene raser sammen.

Chance, 16

For fem år siden var dette stedet en jungel. I dag arbeider hele 20 000 mennesker med å frakte og utvinne mineralene her. De kommer gjerne langt borte fra med en drøm om å tjene penger. Men på grunn av de uformelle skattene som kreves inn av lokale væpnede grupper, er levekostnadene så høye at de fleste ikke har råd til å reise ut av området igjen. I hele Øst-Kongo finnes det hundrevis av slike gruver. Bare i Bisie anslås det at det produseres mineraler for USD 70 millioner årlig.

Etter at mineralene er hentet opp, blir de fraktet til byer som Ndjingala, Osakari og Mubi. Bærerne går de 90 kilometerne til fots på to dager og transporterer så mye som 50 kilo hver. Hver dag kommer 600 bærere ut av skogen med hele 30 tonn mineraler.

Kassiteritten fra Bisie kjøpes av mellommenn med forbindelser til eksportører og internasjonale kjøpmenn som på det åpne markedet selger malmen videre til smelteverk. I smelteverkene blir tinnet utvunnet av malmen og deretter solgt, enten direkte til loddetinnprodusenter eller via internasjonale metallbørser. Loddetinnet blir til slutt solgt til produsentene og brukt i produksjonen av elektronikkprodukter.

“Den første gangen jeg krøp ned i hullet, klarte jeg ikke å bli værende der nede særlig lenge. Jeg var ikke vant til varmen, så jeg holdt bare ut i to timer. Gang etter gang måtte jeg krype ned, arbeide hardt for deretter å komme opp igjen. Det var veldig varmt, og jeg taklet det ikke. Jeg rømte fra Bisie under en massakre. Drømmen min ble ikke til virkelighet, så nå har jeg dratt hjem igjen for å fullføre skolegangen.”

Ifølge World Wide Fund For Nature (WWF) er Den demokratiske republikken Kongo (DRC) et av verdens viktigste sentre for biologisk mangfold. WWF sier at utfordringen er å bevare skogene i Kongo, artene som lever der og karbonet som er lagret der, samtidig som man bedrer levekårene til den kongolesiske befolkningen.

Denne utfordringen er global. I sin MDGs-rapport for 2005 skriver FN at “til tross for de mange fordelene globaliseringen bringer med seg, lever fremdeles nesten halvparten av Jordens 2,8 milliarder arbeidstakere på mindre enn USD 2 per dag. Over 500 millioner av dem må klare seg med bare halvparten av dette.” I rapporten heter det videre at “for å redusere fattigdom vil vi trenge flere arbeidsplasser og flere jobber i produksjonssektoren.”

Teksten i denne delen av Miljøsignaler er delvis basert på dokumentarfilmen “Blood in the mobile” regissert av Frank Piasecki Poulsen. Fotos fra Kongo: © Mark Craemer.

 

 

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 33064 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100