Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Milijøsignaler - Velferd og miljø / Milijøsignaler 2011 / Artikler / Ikke-bærekraftig forbruk

Ikke-bærekraftig forbruk

Endre språk
Hovedbudskap: En viktig årsak til at forbruk påvirker miljøet negativt og fører til overforbruk av ressurser, er at kostnadene ved miljø- og ressursforringelser for samfunnet ikke gjenspeiles i tilstrekkelig grad i prisene på varer og tjenester. Mange varer er billige til tross for at de skader miljøet, økosystemer eller menneskers helse. SOER 2010

“Sent en kveld begynte røyken å blåse inn over gården. Det var ikke noe hyggelig syn. Asken falt ned som snø,” sier Guðni Þorvaldsson, som driver gård sør på Island, bare 8 km fra vulkanen Eyjafjallajökull.

“Vi måtte flytte sauene, lammene og noen av hestene innendørs. Sauene måtte ha tilsyn hver tredje time siden det var midt i lammingen. Alt var grått. De største askebitene målte 3 cm. Jeg laget fotavtrykk når jeg gikk i asken, akkurat som i snø.

Guðni Þorvaldsson og resten av den islandske befolkningen var bemerkelsesverdig godt forberedt på det store utbruddet fra Eyjafjallajökull i mars 2010. Island har et sofistikert overvåkingssystem basert på GPS-teknologi som til enhver tid holder øye med de aktive vulkanene på Island. Dataene fra systemet viste at vulkanen ble høyere – et sikkert tegn på vulkansk aktivitet nede i undergrunnen. Andre overvåkingsaktiviteter bekreftet dette. Kombinert med et effektivt system for informasjon til offentligheten viser dette hvor verdifull miljøinformasjon kan være.

Resten av verden var kanskje ikke like godt forberedt. Konsekvensene ble globale i løpet av noen få dager, hovedsakelig på grunn av den enorme askeskyen som dannet seg og innvirkningen denne fikk på lufttrafikken. Asken forflyttet seg i en høyde på 20 000–36 000 fot, det vil si der passasjerfly pleier å ligge. Luftrommet over Europa ble stengt, noe som igjen førte til at flyavganger til Europa fra så fjerntliggende steder som Sydney, ble innstilt. International Air Transport Association (IATA) anslo at flyselskapene tapte USD 200 millioner i inntekter daglig.

Nesten alle bransjer som er avhengig av lufttransport, ble berørt. I Kenya ble planter, blomster og grønnsaker som var ment for det europeiske markedet, stående og råtne i den stekende solen, med millioner av euro i tap som følge. Man anslår at ti millioner blomster – hovedsakelig roser – måtte kastes i løpet av de første par dagene som fulgte etter utbruddet. Grønnsaker som asparges, brokkoli og aspargesbønner ble brukt som fôr til storfe i stedet for å ende opp på europeiske middagsbord. Forsyningene av fersk tunfisk til Europa fra Vietnam og Filippinene stanset opp.

Stillheten som hersket i luftrommet over Europa i april 2010, ble en påminnelse om hvor viktig lufttrafikken er blitt. Historiene om råtnende blomster og grønnsaker i Kenya minner oss om hvor en del av blomstene og grønnsakene våre faktisk kommer fra. Utbruddet illustrerte tydelig hvor nært forbundet noen av våre viktigste systemer – menneskeskapte så vel som naturlige – er med hverandre, og hvordan disse forbindelsene ligger til grunn for vårt globaliserte samfunn.

Store føtter

Det økologiske fotavtrykket er et av flere mål som brukes for å illustrere den belastningen menneskeheten påfører planeten. Fotavtrykket som konsept, har sine begrensninger, men det er enkelt å forstå fordi det sier noe om hvor stort landareal som trengs for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere avfallet vi skaper.

I 2003 var EUs økologiske fotavtrykk på 2,26 milliarder hektar eller 4,7 hektar per person. Til sammenligning var Europas samlede produktive areal på 1,06 milliarder hektar eller 2,2 hektar per person (WWF, 2007).

Hvis alle i verden skulle levd som europeerne gjør, ville menneskeheten trenge mer enn to og en halv jordklode for å produsere tilstrekkelig med ressurser, absorbere alt avfallet og samtidig bevare noe areal for ville dyrearter (WWF, 2007).

Earth Overshoot Day

“Earth Overshoot Day” markerer den dagen i året når vi har brukt opp alle ressursene naturen er i stand til å produsere i løpet av 12 måneder. På denne dagen har vi tømt innholdet i vår kollektive lønningspose slik at vi må begynne å låne av planeten.

For 2010 har Global Footprint Network anslått at vi allerede 21. august hadde brukt opp alle de økologiske tjenestene – fra filtrering av CO2 til produksjonen av råvarer for mat – som naturen var i stand til å levere på en trygg måte i løpet av det året. I perioden fra 21. august til utgangen av året ble de økologiske behovene våre dekket gjennom tømming av ressurslagre og akkumulering av klimagasser i atmosfæren.

Visste du at... i gjennomsnitt bruker en europeer fire ganger så mye ressurser som en afrikaner og tre ganger så mye som en asiat, men bare halvparten så mye som en person fra USA, Canada eller Australia. SOER 2010

Kostbare vaner

Både det globale fotavtrykket og “Earth Overshoot Day” er grove estimater. Men det er sikkert at etterspørselen etter naturressurser på verdensbasis har økt voldsomt de siste tiårene. De viktigste drivkreftene bak denne utviklingen er befolkningsveksten og økende velstand og forbruk. Det meste av befolkningsveksten har funnet sted i utviklingsland, mens det er i industrilandene at vi finner de høyeste nivåene av velstand og forbruk.

I Europa opprettholder vi vårt økologiske underskudd – som er differansen mellom fotavtrykket og vår økologiske kapasitet – ved å importere varer og tjenester fra andre deler av verden. Vi eksporterer dessuten noe av avfallet vårt. Faktum er at vi blir stadig mindre selvforsynte.

Som et resultat av økende global handel kommer en stadig større del av miljøbelastningene og konsekvensene av EU-landenes forbruk til uttrykk andre steder. Noe av denne forflytningen skjer mellom EU-landene, men en større del går til land utenfor EU og faller dermed utenfor rekkevidden av EUs nåværende produksjonspolitikk. Det betyr at vi eksporterer konsekvensene av forbruket vårt til land der miljøpolitikken ofte er underutviklet, noe som i praksis fører til at befolkningen og miljøet lokalt settes under et ekstremt press.

Den globale etterspørselen medfører store, ubotelige konsekvenser for de globale økosystemene. 130 000 km2 med tropisk regnskog blir ødelagt hvert år. I tillegg er en tredel av verdens landbruksareal blitt forlatt eller utpint siden 1960 som følge av overbeskattning og jordforringelse.*

Bryte den onde sirkelen

Vi må bli flinkere til å balansere behovet for å bevare naturkapitalen mot behovet for økonomisk vekst. Å effektivisere vår bruk av ressurser er et viktig tiltak. Vi må innse at belastningen vi i dag påfører de naturlige systemene, ikke er bærekraftig, og at vi rett og slett er nødt til å gjøre mer med mindre.

Det er oppmuntrende at dette er et område hvor miljøsektoren og kommersielle sektorer har sammenfallende interesser: En virksomhet vil blomstre eller dø hen avhengig av sin evne til å få mest mulig ut av innsatsen.

Det samme kan man si om Jorden og menneskers velferd: Vi må gjøre mer med en begrenset strøm av ressurser.

Ressurseffektivitet er nå et fanesak i EU og et grunnleggende element i EUs strategi for smart, bærekraftig og altomfattende vekst fram mot 2020. Ressurseffektivitet kombinerer prinsippene om god forretningsdrift med god miljøpraksis ved å produsere mer, samtidig som avfallsmengden reduseres. Det er som å kombinere et sunnere kosthold med trening – etter en stund vil du merke at du klarer å gjøre mer med mindre.

* For mer informasjon, se temarapporten i SOER om forbruk og miljø

Kjøpekraft

Forbruksmønstret vårt knyttet til mat, bilkjøring og oppvarming medfører direkte belastninger på miljøet. De indirekte belastningene, som skapes i produksjonskjeden til de varene og tjenestene vi forbruker, er imidlertid enda større. Dette kan være konsekvenser av gruvedrift eller innhøsting, bruk av vann i jordbruket eller skader på det lokale biologiske mangfoldet som følge av intensivt landbruk eller forurensning.

Som konsumenter kan vi imidlertid påvirke miljøkonsekvensene av vårt eget forbruk, for eksempel ved å kjøpe matvarer og fiberprodukter som er framstilt på en akseptabel måte.

Økologisk landbruk og bærekraftige landbruksmetoder (såkalt “conservation farming”) blir stadig mer utbredt og populært verden over. Conservation Cotton Initiative er ett av mange eksempler på en bærekraftig produksjonstilnærming som reduserer de lokale miljøkonsekvensene.

Innovasjon: klær

Conservation Cotton initiative

Conservation Cotton Initiative Uganda (CCIU) er et samarbeid mellom klesprodusenten EDUN, Wildlife Conservation Society og Invisible Children, som tar sikte på å bygge opp bærekraftige landbrukssamfunn i Uganda.

“CCIU er basert i en av de fattigste regionene i Uganda, Gulu-distriktet, som er i ferd med å reise seg etter en borgerkrig som tvang millioner av mennesker på flukt. CCIU-programmet gir støtte, i form av økonomiske midler, redskaper og opplæring, til bønder som vender tilbake for å bygge opp en bærekraftig bomullsnæring,” sier Bridget Russo, markedsføringssjef hos EDUN.

Bøndene blir opplært til å utvide virksomheten gjennom en kombinasjon av vekselbruk for å dekke familiens grunnleggende matbehov, og dyrking av bomull, en vare det er internasjonal etterspørsel etter, og som bringer inn kontanter. Pr. i dag deltar 3 500 bønder i CCIU-programmet, og det er planer om å øke antallet til 8 000 i løpet av de neste 3 årene.

Samarbeidet har som mål å forbedre levekårene i lokalsamfunn i Afrika ved å hjelpe bøndene til å drive bærekraftig bomullsdyrking.

Geographic coverage

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100