Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Milijøsignaler - Velferd og miljø / Milijøsignaler 2011 / Artikler / Helse i et klima i endring

Helse i et klima i endring

Endre språk
I august 2007 påviste lokale helsemyndigheter i Italia et høyt antall tilfeller av en uvanlig sykdom i Castiglione di Cervia og Castiglione di Ravenna, to små landsbyer som er atskilt av en elv. Nærmere 200 mennesker ble berørt, og en eldre mann døde (Angelini et al., 2007).

 Image © John McConnico

Etter nærmere undersøkelser ble det fastslått at sykdommen skyldtes chikungunya, et insektbåret virus som overføres til mennesker av Aedes-myggen, eller “tigermyggen”, en art som er vanligst i Afrika og Asia. Smittekilden ble sporet tilbake til en mann som hadde vært på ferie i den regionen.

Man antar at den syke mannen ble smittet før han reiste til Europa, men at han ble stukket av en tigermygg i Italia. Tigermyggen er en vektor, eller bærer, av viruset, og man antar at myggen førte viruset videre til en annen person i samme landsby. Dette satte i gang en kjedereaksjon der tigermygg stakk folk som allerede var smittet, og førte viruset videre slik at det oppsto en mini-epidemi.

Et nettverk av interaksjoner

Utbruddet av chikungunya var et resultat av et intrikat nettverk av interaksjoner og omstendigheter og illustrerer noen av de helserisikoene og -utfordringene vi står overfor i en globalisert verden. Turisme, klimaendringer, handel, arter i bevegelse, folkehelse – alt dette spilte inn i denne situasjonen.

Det antas at tigermyggen er blitt introdusert til Europa via en rekke forskjellige importerte varer – fra prydplanter som “lykkebambus” til brukte dekk. Mygglarven er blitt funnet mange steder i Europa, men den kan bare overleve utendørs i de varmere landene i Sør-Europa eller i drivhus i land lengre nord, f.eks. Nederland.

Nå forekommer Dengue- og West Nile-feber i Europa og blir også her overført via myggstikk. Ifølge Europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer (ECDC) i Stockholm har West Nile-feber vært ansett som et alvorlig folkehelseproblem i Europa siden det første store utbruddet i Romania i 1996. Det finnes foreløpig ingen vaksine, og forebyggende tiltak er i hovedsak rettet mot å redusere eksponeringen mot myggstikk.

Intensiv matproduksjon

Vi kan være i ferd med å skape de nødvendige vilkårene for spredning av smittsomme sykdommer – vilkår som tidligere ikke var til stede. Industrialiseringen av matproduksjonen, for eksempel, er en kilde til alvorlig bekymring. Gjennom intensiv avl av én dyreart risikerer vi å produsere “monokulturer” med liten genetisk variasjon. Disse dyrene er svært sårbare for sykdommer som skyldes dårlig hygiene eller smitte fra ville dyr, for eksempel fugler. Når sykdommene først har fått innpass i monokulturen, kan de lett mutere og spre seg til menneskene som arbeider med disse dyrene. Overforbruk av antibiotika er blitt en akseptert praksis for å kompensere for manglende naturlig motstandskraft – en praksis som i seg selv kan skape problemer.

“På samme måte som helsevesenet, vender det moderne, effektive landbruket seg mot vitenskapen og medisinen for å møte noen av behovene i en globalisert verden. Selv om moderne landbruk har gitt mange av oss fordeler i form av billigere og rikelig matforsyning, kan det også føre til uforutsett press og problemer,” sier dr. Marc Sprenger, direktør for ECDC.

“Et resultat av den omfattende bruken av antibiotika i landbruket, for eksempel, er at effekten av disse legemidlene kan bli mindre fordi bakteriene blir mer resistente, noe som kan få konsekvenser også for mennesker,” sier Sprenger.

Å  se sammenhengene i Europa

Nye arter og nye sykdommer som kommer til Europa, er bare noen av de helsemessige konsekvensene av klimaendringene. En rekke andre miljø- og samfunnsmessige konsekvenser kan i siste instans påvirke menneskers helse gjennom endringer i kvaliteten og tilgjengeligheten av vann, luft og mat, så vel som gjennom endringer i værmønstre, økosystemer, landbruk og næringsveier.

Klimaendringene kan også forsterke eksisterende miljøproblemer som luftforurensning, samt forstyrre en vannforsyning og en avløpstjeneste som i utgangspunktet var bærekraftig.

Hetebølgen som rammet Europa sommeren 2003 og krevde over 70 000 menneskeliv, viste hvor viktig det er å tilpasse seg et klima i endring. Eldre og personer som lider av visse sykdommer, er utsatt for høyere risiko, og ressurssvake grupper i befolkningen er mer sårbare. I tett befolkede byer med stort innslag av jordforsegling og varmeabsorberende overflater kan effekten av hetebølger bli forsterket som følge av utilstrekkelig nedkjøling om natten og liten luftgjennomstrømning.

Innovasjon: miljø og helse

Innsatsen for å bekjempe klimaendringene vil gi bedre luftkvalitet

EUs pakke for klima og fornybar energi (CARE) har som mål å

  • redusere klimagassutslippene med 20 % innen 2020
  • øke andelen fornybar energi med 20 % innen 2020
  • forbedre energieffektiviteten med 20 % innen 2020

Tiltakene som må iverksettes for å nå disse målene, vil også bidra til å redusere luftforurensningen i Europa. Både forbedring av energieffektiviteten og økt bruk av fornybar energi vil for eksempel føre til redusert bruk av fossilt brensel, som er en viktig kilde til luftforurensning. Disse positive bivirkningene kan kalles “sideeffekter” av politikken for klimaforandringer.

Beregninger viser at ved å oppfylle EUs mål for luftforurensning denne klima- og energipakken vil bidra til å kutte kostnadene med flere milliarder euro årlig. Innsparingene for de europeiske helsetjenestene kan beløpe seg til seks ganger så mye.

For befolkningen i EU er dødeligheten anslått til å øke med 1–4 % for hver grad temperaturen øker utover en bestemt (lokal) grenseverdi. Vi har prognoser som tilsier at heterelatert dødelighet som følge av klimaendringene kan komme til å overstige 25 000 i året, framfor alt i Sentral- og Sør-Europa.

“Vi må bli mer oppfinnsomme i måten vi ser sammenhengene mellom helse, arealbruk, landbruk, turisme, handel og klimaendringer på. Per i dag ser vi kanskje ikke de rette sammenhengene mellom folkehelse og miljø eller klimaendringer,” sier dr. Sprenger.

“For ikke lenge siden besøkte jeg et helseministerium og spurte hvem som hadde ansvar for klimarelaterte spørsmål, og svaret jeg fikk var at ingen hadde dette ansvaret. Dette er ikke for å rette pekefingeren mot et bestemt ministerium eller myndighet, men det illustrerer at vi er nødt til å endre tenkemåten rundt disse problemene, for de henger sammen med hverandre,” sier dr. Sprenger.

“Helsevesenet må begynne å tilpasse seg og åpne for muligheten for nye sykdommer og nye klimatiske forhold. I dag kan man risikere å bli feildiagnostisert fordi legen ikke har hørt om et nytt virus. Mange kan lett forveksles med influensavirus. Vi trenger nye verktøy for å håndtere de nye utfordringene, for eksempel innen utdanning og opplæring, og institusjoner som laboratorier må være fleksible og tilpasningsdyktige,” sier han.

Besøk ECDCs nettsted: www.ecdc.europa.eu

For mer informasjon og en fullstendig referanseliste, se sammendraget av SOER 2010.


Invaderende arter

Den asiatiske tigermyggen, Aedes albopictus, er et av de mest kjente eksemplene på en “invaderende art”. Den har tradisjonelt levd i et område som strekker seg fra Pakistan til Nord-Korea. I dag finnes den over hele verden, og den er blitt beskrevet som “verdens mest invaderende mygg”.

Tigermyggen er bare ett eksempel på en langt større trussel mot Europas biologiske mangfold ettersom fremmede eller ikke-stedegne arter etablerer seg og spres over hele kontinentet som et resultat av menneskelig aktivitet. Fremmede arter finnes i alle europeiske økosystemer. Globaliseringen, særlig økt handel og turisme, har ført til en kraftig økning i antallet og typen fremmede arter som kommer til Europa.

Om lag 10 000 fremmede arter er registrert i Europa. Noen, som potet og tomat, ble introdusert med vilje og er fortsatt økonomisk viktige arter i dag. Andre, såkalt “invaderende fremmede arter”, kan skape store problemer innen hagebruk, landbruk og skogbruk som vektorer for sykdom eller ved å skade konstruksjoner som bygninger og demninger.

Invaderende fremmede arter skader også økosystemene de lever i, og påvirker andre arter i disse økosystemene. FNs konvensjon om biologisk mangfold utpeker invaderende fremmede arter som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold.

Geographic coverage

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100