Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Milijøsignaler - Velferd og miljø / Milijøsignaler 2011 / Artikler / Å leve i en tett sammenvevd verden

Å leve i en tett sammenvevd verden

Endre språk
“...ambisjonene og livsstilen til 500 millioner europeere veier til sammen for mye. Hva da med de legitime ønskene som flere milliarder andre mennesker har om også å få ta del i denne livsstilen? Vi vil bli nødt til å endre europeiske forbrukeres atferd samt arbeide for å øke folks bevissthet og påvirke vanene deres.” Janez Potočnik, Europakommisjonens miljøkommissær (mars 2010).

 Image © EEA/John McConnico

 

For fem år siden var Bisie-distriktet en jungel. Som følge av oppdagelsen av kassiteritt, et tinnderivat som er en viktig komponent i kretssystemene til mange nye elektronikkprodukter, er dette området i Walikale-territoriet i Øst-Kongo blitt forvandlet til et folketett byområde. Kassiteritt, eller tinnmalm, brukes i mobiltelefoner, bærbare PCer, digitalkameraer og spillkonsoller.

Det er et ettertraktet og svært verdifullt mineral. Etterspørselen etter forbrukereletronikk har gjort at prisen på tinnmalm har skutt i været. Ifølge Financial Times har prisen på metallbørsen i London steget fra rundt USD 5 000 per tonn i 2003 til over USD 26 000 per tonn i slutten av 2010.

Det er i dag stor etterspørsel etter en rekke av naturressursene som finnes i Kongos skoger og jungler. Likevel er Kongo fremdeles ekstremt fattig. De siste 15 årene har over 5 millioner mennesker blitt drept i det østlige Kongo i en krig mellom flere væpnede grupper. Og det anslås at minst 300 000 kvinner er blitt voldtatt.

Som globale borgere er voldelighetene i Kongo noe som angår oss alle. Utvinningen av mineraler, som er underliggende i denne konflikten, knytter oss alle sammen.

Margot Wallström, FNs spesialutsending for seksualisert vold i konflikt.

Dette har skjedd før i Kongo, som for litt over 100 år siden ble kolonisert av kong Leopold II av Belgia. Salget av gummi fra Kongo gjorde ham til en av verdens rikeste menn. Dette var under den industrielle revolusjonen, og den raskt framvoksende bilindustrien var avhengig av gummi.

Vårt umettelige behov for naturressurser til mat, klær, bolig, transport og underholdning blir stadig større, samtidig som reservene av visse ressurser nærmer seg kritisk lave nivåer.

Naturlige systemer er også gjenstand for nyere krav, for eksempel krav om plantebaserte kjemikalier eller om biomasse til erstatning for fossile brensler. Kombinasjonen av økende etterspørsel og et minkende ressursgrunnlag kan utgjøre alvorlige trusler mot Europas utvikling.

Utvikling for alle

“Erklæringen om utviklingsmål for årtusenet vedtatt i 2000 var en milepæl i det internasjonale samarbeidet og inspirerte til en utviklingsinnsats som har bedret levekårene for flere hundre millioner mennesker verden over. De åtte ‘Millennium Development Goals’ (MDGs) skaper en ramme som gjør det mulig for hele det internasjonale samfunnet å arbeide sammen mot et felles mål.

Målene er oppnåelige, men arbeidet med å forbedre de fattiges levekår går altfor sakte, og en del av det vi har klart å oppnå, er i ferd med å forvitre som følge av klimaendringer, matkriser og økonomiske kriser.

Verden har ressursene og kunnskapen som skal til for å sette selv de fattigste landene og andre land som holdes tilbake på grunn av sykdom, geografisk isolasjon eller interne konflikter, i stand til å nå disse MDGs. Oppnåelsen av disse målene angår oss alle. Hvis vi mislykkes, vil farene som truer verden

– fra ustabilitet til epidemiske sykdommer og miljøødeleggelser – bare bli større og flere. Oppnår vi målene, vil vi derimot ha tatt et stort skritt i retning av en mer stabil, rettferdig og trygg verden.

Milliarder av mennesker setter sin lit til at det internasjonale samfunnet makter å gjøre den storslåtte visjonen i erklæringen til virkelighet. La oss holde dette løftet.”

Ban Ki-moon, FNs generalsekretær, i “The Millennium Development Goals Report 2010” (FN, 2010)

Europa og den nye maktbalansen

Etter hvert som det 21. århundret skrider fram, ser vi at stadig flere sentrale elementer i den globale dynamikken havner utenfor Europas innflytelse og kontroll. Dette får implikasjoner for tilgangen til ressurser.

Globalt ser vi at det er betydelig usikkerhet knyttet til forsyningen av og tilgangen til kritiske naturressurser som mat, vann og brensel. I løpet av de kommende tiårene kan ressursbehovet i Kina, India, Brasil og andre land bli minst like stort som behovet i Europa, og dette vil legge et enda større press på miljøet.

Flere utviklingsland er nemlig på full fart mot et nivå av økonomisk aktivitet som er fullt på høyde med Europas. Innbyggertallene, forbruksnivåene og produksjonskapasiteten i disse landene vil potensielt kunne gjøre oss svært små i sammenligning. Deres legitime streben mot økonomisk og sosial utvikling vil føre til større globalt forbruk av råvarer. Særlig har Kina vist evne til å sikre seg tilgang til råvarer fra en rekke forskjellige land og regioner.

Jordens befolkning øker, teknologien er i stadig utvikling og ikke-statlige private aktører, f.eks. multinasjonale selskaper, får stadig større makt. Med svake internasjonale styringsmekanismer er det fare for at disse kreftene kan skape en “førstemann til mølla”-situasjon når det gjelder å sikre tilgang til naturressurser.

Globalisering – en ramme for menneskelig utvikling

Globaliseringen skaper i kraft av sin natur muligheter og strukturer som gir håp om et annet utfall. Spiren til effektiv, global styring i saker som er kritiske for oss alle, er sådd.

FNs utviklingsdmål for årtusenet (Millennium Development Goals) er bare ett eksempel på en global prosess for utvikling av politikk der målet er å sikre en rettferdig og bærekraftig framtid.

Det siste året er det gjort framskritt i de internasjonale klimaforhandlingene. Cancún-avtalen, som ble undertegnet i desember 2010, er det første FN-dokumentet som erkjenner at den globale temperaturøkningen må begrenses til 2 °C over førindustrielt nivå.

Avtalen fastsetter at industrilandene – som faktisk er ansvarlige for den industrielle virksomheten og fotavtrykket som gav opphav til de menneskeskapte klimaendringene – innen 2020 skal skaffe USD 100 milliarder i året til klimatiltak i utviklingslandene. Den oppretter også et grønt klimafond gjennom vilket mye av støtten skal kanaliseres.

Nyutviklede initiativer som det såkalte ”REDD+” (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation)-samarbeidet legger til rette for tiltak for å redusere utslippene fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Ingen av disse aktivitetene ville vært mulig uten globale styringsstrukturer og samarbeidsånd.

EU søker å fremme samarbeidsbaserte løsninger og tiltak for felles utfordringer og mål. I EUs visjon for 2020 beskrives en strategi for vekst som er bygget opp rundt en smart, bærekraftig og inkluderende økonomi.

Ikke-statlige aktører får en stadig viktigere rolle

Globale politiske prosesser har så avgjort en viktig rolle å spille når det gjelder å sikre at økonomisk vekst ikke ødelegger de underliggende naturlige systemene. Men et annet særtrekk ved globaliseringen er den stadig viktigere rollen ikke-statlige aktører spiller.

Multinasjonale selskaper, som mobiltelefon- og IT-selskaper, spiller også en nøkkelrolle når det gjelder å sikre en bærekraftig utvikling. Det første selskapet som kan sertifisere at dets produkter ikke inneholder ”konfliktmineraler” vil bidra til å bedre situasjonen for mange mennesker samt få et massivt markedsføringspotensial.

Vi må ta eksempler på nyskapende forskning og utvikling hos ledende selskaper og anvende disse på utfordringene vi står overfor. Vi må mobilisere all vår tilgjengelige kapasitet for problemløsning for å oppnå en vedvarende bærekraftig utvikling.

Vi engasjerer oss også som borgere, både individuelt og gjennom frivillige organisasjoner. Noen av oss velger å demonstrere i gatene. Andre investerer tid og energi på et gjenoppdaget engasjement knyttet til mat eller til lokalsamfunnet. Mange endrer sine forbruksmønstre for å minimere egen miljøpåvirkning og sikre at produsenter i utviklingsland får bedre vilkår. Poenget er at globaliseringen berører oss alle, og vi begynner å innse at vi ikke er maktesløse, men tvert i mot har mulighet til å påvirke utviklingen.

Utvikle, skape, arbeide og utdanne

Vi må fortsette å utvikle, skape, arbeide og utdanne oss og bli smartere når det gjelder bruken av naturressurser. For eksempel er den første kritiske målsettingen for ‘Millennium Development Goals’ å verne om de naturlige miljøene som de fattigste av de fattige er avhengige av for å overleve.

Dette innebærer at vi må forvalte naturressurser på en måte som gjør det mulig for lokalsamfunn å overleve, nyte godt av ressursene og ta del i utviklingen. Dette er en av de største utfordringene vi står overfor globalt, som vi skal se i neste kapittel, som handler om ressurser og skogfolk i India.

Europeere har en viktig rolle å spille her. Bærekraftig forvaltning av Jordens ressurser vil være avgjørende for å oppnå en rettferdig fordeling av den økonomiske velstanden, større sosial utjevning og et sunnere miljø.

Les FNs nylig publiserte rapport “Pathways to a Green Economy” her: www.unep.org/greeneconomy

 

Innovasjon: mineraler

Fingeravtrykkskontroll

Dr. Frank Melcher ved Tysklands føderale institutt for naturressurser og geologi i Hannover leder et team som utvikler en metode for sertifisering av mineralene som brukes i elektronikkprodukter – på samme måte som diamanter blir sertifisert. Alle disse mineralene har et distinkt “fingeravtrykk” som er knyttet til opphavsstedet.

“For å kontrollere “fingeravtrykket” til mineraler som coltan og kassiteritt borer vi et lite hull gjennom prøvestykket.

Deretter skanner vi prøven i to–tre timer. Så analyserer vi volumet for å fastsette sammensetningen. Det er dette vi kaller fingeravtrykket. Og dette er veldig typisk for Bisie-distriktet.

Ut fra hver av prøvene vi analyserer her, kan vi finne formasjonsalderen, det vil si den geologiske alderen, og vi kan si: Dette materialet kommer fra Den demokratiske republikken Kongo eller fra Mosambik, for vi vet nøyaktig hvor gammelt det er.

Så det er teknisk mulig å spore råmineralenes opprinnelse, men det må gjøres før de blir smeltet om til metaller,” sier han.

Dr. Melchers arbeid utføres som del av et samarbeid mellom den tyske og den kongolesiske regjeringen i tilknytning til prosjektet “Strengthening of transparency and control of the natural resource sector in DRC”. Arbeidet ble igangsatt i 2009 og skal hjelpe det kongolesiske gruveministeriet med å gjennomføre et system for mineralsertifisering av tinn, wolfram, tantalitt og gull.

Geographic coverage

Arroyo Bisie
Dokumenter handlinger

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100