Grønne tips

Endre språk

Lær hvordan du kan redusere miljøpåvirkningen av dine daglige handlinger, hjemme, på jobben eller på reise.

Til de 60 neste » 1 2

Hold deg i bevegelse! — 15.07.2008: Gå, sykle, ta bussen eller bruk t-banen i stedet for å kjøre. I tillegg til å holde deg i form, vil du bidra til å redusere trafikk, luftforurensning, støy og ulykker.
Skal du ut et ærend? — 15.07.2008: Biler forurenser ofte mer på korte turer når motoren er kald, så prøv å gå eller sykle i stedet.
Ikke hopp over regelmessige kontroller av bilen. — 15.07.2008: Undersøk bilen din regelmessig for utslippene den produserer. Katalysatorer trenger regelmessig vedlikehold.
Skal du på jobb? — 15.07.2008: Vurder samkjøring eller bruk offentlig transport i stedet for å kjøre selv. Hvis du kjører, spør om noen av kollegaene dine bor i nærheten av deg og om dere kan kjøre sammen.
Tenk deg om før du kjøper ny bil. — 15.07.2008: Det kan være mer effektivt å bruke alternativ transport enn å ha en bil bare for helgeturer.
Sykler produserer verken drivhusgasser eller forurensning — 15.07.2008: og er derfor det minst forurensende transportmiddelet.
Bruk sykkelbud! — 15.07.2008: Hvis du driver en bedrift og regelmessig trenger å få levert post og pakker rundt om i byen, bruk en sykkelbudtjeneste hvis det finnes. Sykler omgår trafikken, er raske, og du bidrar til å forbedre luftkvaliteten i ditt område av byen.
Visste du at du kan redusere luftforurensning ved å resirkulere avfallet ditt? — 15.07.2008: Hvis du resirkulerer glass, papir, batterier, motorolje og aluminiumsbokser, kan disse materialene brukes på nytt, og du vil redusere forbrenningsavfallet med inntil 70 %.
Bruk offentlig transport i stedet for bil på de varmeste dagene. — 15.07.2008: Eksosutslipp fra biler reagerer med sollys og varme og danner forurensende gasser som bakkenært ozon. Det er hovedårsaken til dårlig luftkvalitet og fotokjemisk smog, som kan gi pustevansker.
Tenk deg om før du kjøper en SUV. — 15.07.2008: I tillegg til at de er svært dyre i drift, er SUVer svært lite drivstoffeffektive. De slipper ut dobbelt så mye karbonmonoksid, hydrokarboner og nitrogendioksid som en vanlig bil. Disse kjemiske stoffene bidrar til luftforurensning og global oppvarming!
Ferskvann er mangelvare! — 15.07.2008: Ca. 97,5 % av vannet på jorda er saltvann, det vil si at bare 2,5 % er ferskvann. To tredeler av dette finnes i isbreer og isen på polene. Det resterende ferskvannet finnes hovedsakelig som grunnvann og bare en liten del i vann og vassdrag og i luften. Vann er en dyrebar ressurs – bruk det ansvarlig og ikke sløs!
Skru av kranen! — 15.07.2008: Ikke sløs med vannet når du pusser tennene eller barberer deg og spar inntil 10 liter hver gang. Bruk et glass med vann og skru av kranen, så bruker du ikke mer enn du trenger.
Vask frukten og grønnsakene i en bolle med vann, ikke under kranen i rennende vann. — 15.07.2008: Du sparer på vannet og kan spare ytterligere ved å vanne plantene dine med det samme vannet etterpå.
En dryppende kran kan dryppe så mye som en liter vann i timen. — 15.07.2008: På en uke ville du kunne fylle et helt badekar. Drikkevann er dyrebart. Spar på det!
Monter en vannmåler for å følge med på vannforbruket ditt. — 15.07.2008: Husholdninger som har målere, er ofte mer forsiktig med vannforbruket og sparer penger i samme slengen.
Tørst? — 15.07.2008: Fyll en mugge med vann fra kranen og sett den i kjøleskapet snarere enn å la vannet renne til det blir kaldt hver gang du har lyst på et glass kaldt vann.
Hvorfor sløse? — 15.07.2008: Ikke kok mer vann enn du trenger til en kopp kaffe eller te.
Ta en rask dusj i stedet for et bad. — 15.07.2008: Da bruker du bare en tredel så mye vann! Men dette gjelder bare hvis du dusjer i mindre enn fem minutter. Så være kjapp i dusjen og bruk et tidsur så du kan følge med på hvor lang tid du bruker neste gang!
Invester i en sparedusj for å redusere vannforbruket. — 15.07.2008: Dusjhodet på sparedusjen har mindre hull, men vanntrykket er større, så alt i alt bruker den mindre vann.
Reduser husholdningens vannforbruk. — 15.07.2008: Ved å utstyre kranen med en innretning som blander luft i vannet og reduserer vannstrømmen, vil strålen føles kraftigere men inneholde mindre vann og mer luft. Det kan redusere vannstrømmen med 30-40 %.
Putt en "flodhest" i sisternen! — 15.07.2008: Reduser toalettets vannforbruk ved å slippe oppi en "flodhest" eller noe annet av et visst volum i sisternen. Hvis du har tenkt å kjøpe nytt toalett, vurder en vannsparende modell med dobbeltspyling.
Et rennende toalett kan koste hele 200 liter vann om dagen. — 15.07.2008: Det tilsvarer å spyle ned toalettet 50 ganger. Kontroller at toalettet ikke renner.
Ikke sett på oppvaskmaskinen før den er helt full. — 15.07.2008: Da vil du faktisk bruke mindre vann enn om du tok oppvasken for hånd.
Velg produkter med miljømerke! — 15.07.2008: Når du skal kjøpe ny vaskemaskin, se etter en energieffektiv modell som bruker minst mulig vann. Les mer på nettsiden for miljømerking som gir en oversikt over energieffektive apparater:
Det er vel bare sunn fornuft, men — 15.07.2008: en enkel måte å spare vann på ved klesvask er å vaske mindre! Før du setter på vaskemaskinen, vent til den er full og sjekk om klærne virkelig er skitne. Har du brukt et plagg én gang, betyr det ikke nødvendigvis at det må vaskes.
Ikke skyll ned — 15.07.2008: bomullsdotter, bomullspinner og renseservietter i toalettet. Kast dem heller i søppelet der de hører hjemme.
Det er best å vanne hagen sent på kvelden eller tidlig på morgenen. — 15.07.2008: Når temperaturen er lavere, fordamper mindre av vannet, og plantene kan absorbere mer av det.
Hageslangen kan bruke hele 18 liter vann i minuttet. — 15.07.2008: En god gammeldags vannkanne bruker mye mindre vann. Eventuelt kan du bruke et pistolmunnstykke på slangen for å kontrollere vannstrømmen.
Gi plantene rikelig med vann! — 15.07.2008: Det er bedre å gi plantene en god rotbløyte to ganger i uken enn å dusje dem med litt vann hver dag. På den måten absorberes mer vann i stedet for at det fordamper.
Hvis plenen får vokse seg litt lengre, trenger den mindre vann. — 15.07.2008: Høyere gress har dypere røtter og gir skygge på jorden slik at tapet av fuktighet blir mindre.
Samle opp regnvann — 15.07.2008: til å vanne hagen med i stedet for å bruke det dyrebare drikkevannet i kranen. Forresten, husk å sjekke værvarselet før du vanner hagen – det kan jo være det blir regn.
Legg et dekke rundt plantene dine – innendørs som utendørs. — 15.07.2008: Det holder ugresset borte, beskytter plantene ved å kjøle ned jorden, reduserer fordamping og jordpakking. Vær kreativ! Du kan bruke singel, barkstrø, grus, kokosnøttskall, dekorative furukongler, klinkekuler, knust steintøy, gressavklipp eller gammelt løv. Men legg ikke dekket for tett innpå stilken eller stammen, da kan planten råtne i løpet av vinteren.
Hvis du har hage, er en hagedam en flott måte å bidra til det biologiske mangfoldet på. — 15.07.2008: Frosker, vannkalver, damsnegler og noen ganger også øyenstikkere og vannymfer elsker slike dammer. Men husk å unngå gullfisk, for de spiser rumpetroll!
Ugressmidler og insektmidler bør brukes så lite som mulig. — 15.07.2008: Disse kjemikaliene kan drepe mange nyttige dyr og planter, spesielt hvis de siver ut i dammer og bekker. Det finnes mange miljøvennlige alternativer.
Ugressmidler inneholder farlige og giftige kjemikalier som er skadelig for menneskenes helse. — 15.07.2008: Rester av plantevernmidler og insektmidler kan sette seg i huset. Kontakt de lokale myndighetene for å få vite hvordan du kan kvitte deg med dem på en sikker og riktig måte.
Ugress kan drepes med kokende vann eller ved at det brennes. — 15.07.2008: Ugress som får kokende vann over seg, visner i løpet av noen timer og dør. Denne metoden gir ikke noe giftig avfall, og området er helt trygt for lek etterpå.
Hager kan være svært nyttige for det biologiske mangfoldet i byene. — 15.07.2008: De gir mat, ly og trekkområder for ville dyr som pinnsvin, grevlinger, fugler og sommerfugler. Hvis du har hage, kan den bli enda nyttigere hvis dere planter bærtrær og blomstrende planter. Rogn, hegg og løvetann gir for eksempel både mat og ly for veldig mange insekter.
Gå foran med et godt eksempel! — 15.07.2008: Oppmuntre andre i nabolaget til å skape "hot spots" for biologisk mangfold. Hvordan? Hager som ligger på rekke og rad, vil til sammen danne en korridor som dyrene kan vandre gjennom på vei mot en park eller annet grøntområde i nærheten.
Ha hunden i bånd så den ikke løper av sted og skremmer fugler og smådyr. — 15.07.2008: Spesielt må du være forsiktig med hekkende fugler tidlig om våren og sommeren og fugler som sover eller er opptatt med å spise om vinteren. Hvis du har hund, tenk på dette når du går tur med den!
Kast, ikke skyll ned! — 15.07.2008: Alt som helles ut i vasken eller i toalettet, kan ende opp i vann og vassdrag og i havet! Væsker som olje og fett eller giftige kjemikalier – som malingstynnere eller ubrukt maling – må aldri tømmes i avløpet. Sett heller restene i en kartong og lever dem sammen med annet avfall. Hold dem atskilt for å unngå eventuelle kjemiske reaksjoner. Dette vil også gjøre det enklere å identifisere dem under innsamlingen av avfallet. Hvis din kommune har en innsamlingsstasjon, kan du levere dette avfallet der.
Ikke kjøp illegal tømmer! — 15.07.2008: Illegal handel med tropisk tømmer bidrar til ødeleggelse av skoger. Mange forhandlere selger nå tømmer som er sertifisert som lovlig og bærekraftig. Neste gang du kjøper trevarer, se for eksempel etter FSC-merket (Forest Stewardship Council).
Tenk gjennom hvilke suvenirer du kjøper når du er på ferie. — 15.07.2008: Handel med treskurd, røde koraller og gjenstander med pels eller fjær er ofte ulovlig, og du kan trenge spesialtillatelse for å ta dem med deg hjem. Sjekk reglene, da det er strenge lover for eksport av ville arter og du kan risikere å få suvenirene beslaglagt.
Vær kreativ og lag et område for dyr og planter i hagen din! — 15.07.2008: I tillegg til å skape et naturlig fristed for deg og familien din, vil det tiltrekke sommerfugler og gi ly for frosker, pattedyr og insekter.
Støtt nasjonalparkene! — 15.07.2008: Besøk naturreservater og parker for å støtte opprettelse, bevaring og til og med utvidelse av slike områder. Husk å forlate disse områdene i samme stand som du fant dem.
Spar vann ved å la plenen vokse seg litt lengre. — 15.07.2008: La gresset vokse seg høyere slik at røttene blir lengre. Det vil også gjøre at gresset sår seg selv. Hvis du lager en sti i midten, viser du at det er slik gresset er ment å være og ikke bare er forsømt.
En råtten trestamme er et helt naturreservat i miniformat! — 15.07.2008: Når døde eller døende trær fjernes fra skogen, kan en del av den naturlige næringskjeden gå tapt. Mangelen på død skog reduserer artsmangfoldet med ca. 20 %. Ikke fjern døde trær fra eiendommen din. Du kan samtidig ta livet av tusenvis av virvelløse arter og sopp.
Unngå jorderosjon ved å plante vegetasjon med komplementære rotsystemer. — 15.07.2008: Et eksempel er lavendel, som har dype røtter og danner et tett nettverk som stabiliserer grunnen.
På avstand… — 15.07.2008: Kom deg ut i naturen, men betrakt ville dyr på avstand og unngå å mate dem. Husk at den lukten du etterlater deg hvis du tar på et reir eller hi, kan skremme bort foreldrene for godt. I stedet for å ta på dyrene, prøv å finne ut mer om dem og hvordan du kan bidra til å verne dem.
Delta i den neste fugletellingen i landet ditt. — 15.07.2008: I tillegg til å bidra til nasjonale fugleundersøkelser, vil du kanskje lære å gjenkjenne gjerdesmett og rødstrupe og få deg en dag ute i det fri.
Når du er på tur i skog og mark, må du ikke etterlate deg noen ting, særlig ikke søppel. — 15.07.2008: Hvis du kommer over ting som andre har etterlatt seg, ta ansvar og plukk det med deg.
Kjøp økologisk oppdrettet fisk hvis du kan, som havabbor, laks og ørret. — 15.07.2008: Ikke-økologisk fiskeoppdrett benytter store mengder kjemikalier og antibiotika som kan skade andre dyr i næringskjeden. Det er også verdt å tenke på at for å produsere en oppdrettslaks på 3 kg, fanges 15 kg villfisk for å gi den mat og olje.
Plant et tre for å feire et nytt familiemedlem. — 15.07.2008: I tillegg til at dere får gode minner, vil treet gi dere skygge, danne et lite økosystem og produsere oksygen.
Lær mer om plante- og dyrelivet der du bor. — 15.07.2008: Det finnes truede arter i alle typer økosystem, både store og små. Finn ut hvilke arter som er truet i dine hjemtrakter, og engasjer deg i vern av habitatene deres.
Hvis du ferierer ved en tropisk lagune eller et korallrev, unngå å røre eller tråkke på koraller. — 15.07.2008: Når du dykker, ikke bryt av korall for å ta med hjem som en suvenir. Korallrevene er av stor verdi og er i ferd med å forsvinne.
Skap et lite økosystem — 15.07.2008: i hagen din eller en park ved å stable noen trestammer i et bortgjemt hjørne. Det gir ly for pinnsvin, frosker og padder. Alternativt kan du grave trestammen halvveis ned i jorden, da kan du tiltrekke mange hjortebiller som elsker råttent treverk. En haug med steiner vil også gi ly til en rekke insekter og edderkopper.
Lag kompost! — 15.07.2008: Start en ordning for kompostering. Be venner, naboer og gjerne en skole i nærheten om å kompostere organisk avfall. Kompost er naturlig gjødsel som kan øke jordens evne til å holde på vann og luft.
Visste du at... — 15.07.2008: visse ikke-resirkulerbare papirprodukter (som papirlommetørkler, servietter og eggekartonger) kan gå i komposten? Fibrene vil gjøre komposten mer porøs og hjelpe mikroorganismene i nedbrytingsprosessen.
Velg kjæledyr med omhu, og tenk deg om før du kjøper et eksotisk dyr. — 15.07.2008: Reptiler, fugler og fisk tas ofte ut av sine naturlige habitater. Det illegale markedet for eksotiske kjæledyr har ødelagt hele populasjoner av arter, og det er fortsatt den raskest voksende sektoren i markedet for kjæledyr.
Hvis du har lyst på en annerledes ferie, hvorfor ikke jobbe frivillig med naturvern? — 15.07.2008: Mange reisebyråer tilbyr slike reiser. Det gir deg mulighet til å jobbe med engasjerte mennesker og gjøre noe positivt for miljøet.
Anlegg din egen grønnsakshage eller dyrk grønnsaker i blomsterkassen. — 15.07.2008: Da kan du få velsmakende og ferske grønnsaker uten ugressmidler.
Hjelp til å rydde opp i nærmiljøet ditt. — 15.07.2008: Hvert år, på Verdens miljødag, arrangerer skoler og miljøorganisasjoner verden over opprydningsaksjoner. Bli med! I tillegg til å gjøre det finere i nabolaget, kan du lære mer om plantene og dyrene som lever der.
Ute etter nye planter til hagen? — 15.07.2008: Tenk deg om når du handler inn til hagen. Mennesker er hovedansvarlig for å introdusere fremmede arter, særlig planter. Mange av de fremmede artene er blitt innført fordi de er dekorative. Sørg for å gjøre en innsats for å finne ut om planten du har lyst på, hører naturlig til i ditt miljø.
Kjøp lokaldyrkede ferske grønnsaker — 15.07.2008: enten direkte fra bonden eller fra et lokalt frukt- og grønnsaksmarked. Å spise sesongens matvarer er sunt for deg og godt for miljøet. Ved å redusere emballasjen og antallet kilometer maten må transporteres, kan vi redusere forurensningen og avfallsmengden.
Gå over til økologisk mat hvis du kan! — 15.07.2008: Økologisk matproduksjon foregår uten bruk av syntetiske plantevernmidler, produserer mindre drivhusgasser og gir mer rom for biologisk mangfold i landbruksarealer.
Spis mindre kjøtt! — 15.07.2008: Hvis du liker å spise kjøtt, prøv å redusere kjøttforbruket og velg kvalitet i stedet for kvantitet. Kjøttproduksjon er svært energikrevende, ikke bare til dyrking og transport av dyrefôr, men også til oppvarming, ventilasjon og belysning av de enorme produksjonsanleggene. Et kosthold som inneholder mindre kjøtt, er bra for miljøet og godt for helsen din. Det beste er å kjøpe kjøtt fra lokale produsenter og aller helst økologisk.
Engangsservietter deles ofte ut gratis, men det er ingen grunn til å sløse med dem. — 15.07.2008: I stedet for å ta en hel neve, er det nok med en eller to. Vær fornuftig, og mange trær vil takke deg!
Spis frukt og grønnsaker når de har sesong. — 15.07.2008: De smaker bedre og er sunnere, og dyrkingen har mindre konsekvenser for miljøet.
Kos deg med storfekjøtt, men i beskjedne mengder. — 15.07.2008: Produksjon av storfekjøtt gir omtrent tre ganger mer klimagasser enn produksjon av kylling- eller svinekjøtt.
Tenk på hvor mye meieriprodukter du bruker. — 15.07.2008: Produksjon av smør, ost og andre meieriprodukter med høyt fettinnhold bidrar til utslipp av klimagasser og eutrofiering av grunnvann, elver og innsjøer. Husk: Om lag 70 % av landbruksarealene i verden brukes til husdyrproduksjon.
Ikke sløs med mat. — 15.07.2008: Ikke kjøp mer enn du trenger og bruk opp restene. På den måten reduserer du avfallet og hindrer utslipp fra ytterligere produksjon av mat.
Skaff deg en matboks. — 15.07.2008: Bruk plastfolie eller matpapir i stedet for aluminiumsfolie når du smører matpakken din. Når du reduserer mengden materialer du bruker, minker også avfallsmengden – og det er godt for miljøet!
Ikke sett på vaskemaskinen eller oppvaskmaskinen før den er full. — 15.07.2008: Den bruker like mye energi og vann uansett om den er full eller tom, så du kan like godt få mest mulig ut av vaskeprogrammet.
Avkjøl varm mat før du setter den i kjøleskapet — 15.07.2008: og tin opp frossen mat i kjøleskapet. Det gir deg lavere strømregning. Husk også at døren til kjøleskapet ikke skal stå for lenge åpen.
Slipp inn lyset! — 15.07.2008: Reduser dine CO2-utslipp og hold strømregningen nede ved å utnytte naturlig lys. Velg en lys farge på vegger, tak og gulv og bruk speil til å reflektere dagslyset.
Hvor ofte ser du gjennom familiens fotoalbum? — 15.07.2008: I stedet for å skrive ut de digitale bildene dine, lagre dem på datamaskinen og send dem til dine nærmeste på e-post.
Det er bedre å dusje enn å bade! — 15.07.2008: På den måten kan du redusere vannforbruket med en tredel! Skru av vannet mens du såper deg inn og unngå lange dusjer. En dusj bruker ca. 30-80 liter vann, mens et karbad krever 150-200 liter dyrebart vann. Installer sparedusj og tenk deg om før du kjøper en "power shower".
Får du mye reklame hjem i postkassen? — 15.07.2008: Du kan fjerne navnet ditt fra adresselisten ved å sende et brev, et postkort, en e-post eller krysse av i en boks i et skjema. Dette kan spare mange trær og mye vann hvert år. Du kan også merke postkassen med "Nei takk til reklame".
Skal du fjerne kalkrester? — 15.07.2008: Bruk eddik til å fjerne kalkavsetninger på fliser, kraner, kokekar og strykejern i stedet for kjemiske produkter.
Kjøp miljøvennlig oppvaskmiddel. — 15.07.2008: Det er biologisk nedbrytbart, mindre skadelig for vannhabitater og like effektiv på oppvasken som de mindre miljøvennlige alternativene. Se etter et oppvaskmiddel med miljømerking (se www.eco-label.com for å finne miljømerker i ditt land).
Si nei til papirhåndklær! — 15.07.2008: En klut eller svamp er enda mer effektiv til å tørke opp søl med, så hvorfor sløse med papir? Reduser avfallsmengden, så hjelper du trærne.
Planer om å pusse opp hjemme? — 15.07.2008: Tenk på å redusere energiforbruket til oppvarming og avkjøling, for eksempel ved å tette vinduer og dører, bruke isolasjon eller bytte ut vinduene. Nå er det mulig å bygge "klimanøytrale" hus.
Betal regninger på nett! — 15.07.2008: Reduser papirmengdene og energien som brukes til å transportere papirregninger.
Si nei takk til plast- og papirposer! — 15.07.2008: Det kan ta 15 til 1 000 år før plastposene du bruker i noen få minutter, brytes ned i miljøet. Ikke be om en ny plastpose hver gang du handler. Skaff deg en kul gjenbrukspose eller et handlenett og si "nei takk" til plast- og papirposer.
Velg giftfri elektronikk! — 15.07.2008: Mange elektroniske produkter inneholder giftstoffer som er skadelige for miljøet når de blir kastet. Før du kjøper ny elektronikk, finn ut hvilke selskaper som tilbyr giftfrie produkter ved å gå til følgende EU-nettsted:
På utkikk etter en ny skriver? — 15.07.2008: Når du kjøper ny skriver, vurder å kjøpe en der blekkpatronene kan fylles på. Det er svært kostnadseffektivt og miljøvennlig. Hvis dette ikke er mulig i din skriver, husk å resirkulere de brukte blekkpatronene ved å ta dem tilbake til butikken når du kjøper nye.
Invester i oppladbare batterier i stedet for å kjøpe engangsbatterier. — 15.07.2008: Du vil spare penger på sikt. Du kan også kjøpe batteriladere drevet med solkraft hvis du vil redusere miljøkonsekvensene ytterligere.
Si nei til engangsprodukter! — 15.07.2008: Vi bruker altfor mange engangsprodukter som barberblad, plastkopper, papirhåndklær, tørkepapir, engangsbleier, plastposer, papirservietter, ja til og med engangskameraer, for å nevne noen. Ikke bare er de som oftest dyrere i det lange løp, de innebærer også et større ressursforbruk enn de gjenbrukbare alternativene.
Når du kjøper ny elektronikk, velg et produkt med lavt energiforbruk. — 15.07.2008: Du kan bruke energimerking (A++, A+, A, B) som veiledning og energimerkingsprogrammet Energy Star for kontorutstyr. I det lange løp vil det gi det lavere strømregning. Lær mer om hvilke produkter det gjelder på følgende EU-nettsted: www.eu-energystar.org.
Fullfør sirkelen! — 15.07.2008: Kjøp produkter laget av resirkulert materiale. Hvem skal ellers kjøpe produktene som er laget av de tingene du leverte til gjenvinning?
Velg Fairtrade-produkter! — 15.07.2008: Fairtrade sikrer at produsenter i den sørlige delen av verden blir rettferdig behandlet. Det er også mange produkter som er både Fairtrade og økologiske.
Støtt opp om dine lokalbutikker. — 15.07.2008: Nye supermarkeder i området kan stjele kunder fra mindre butikker. Vi ville få mindre forurensning og trafikkproblemer hvis forbrukerne brukte lokalbutikkene i stedet for å dra langt av gårde til store kjøpesentre utenfor byen.
Kjøp potteplanter! — 15.07.2008: Når du har lyst å gi noen en blomst, velg en pottplante fra en lokal forhandler. Mange eksotiske blomster dyrkes i drivhus langt borte. I tillegg til transportaspektet kan det ha store konsekvenser for samfunnet og miljøet. I Colombia bruker blomsterindustrien store mengder forurensende plantevernmidler, og i Kenya krever hagebruk store mengder vann som reduserer lokale vannressurser. Alternativt kan du spørre blomsterbutikken om de har økologiske eller Fairtrade-merkede blomster.
Kjøp musikk på internett som elektroniske filer, og forurens mindre! — 15.07.2008: Du sparer deg en tur i musikkhandelen og reduserer bruken av CDer, plastcover og emballasje, for ikke å snakke om penger.
Kjøp det du trenger, ikke det du har lyst på! — 15.07.2008: Hvis alle mennesker i verden hadde en europeisk livsstil, ville vi trenge tre planeter for å forsyne oss med ressurser. Ikke fall i forbrukerfellen men lag en handleliste over de tingene du trenger i stedet for å plukke med deg unødvendige ting du tror du trenger. Du vil også spare penger.
Oppgrader datamaskinen din! — 15.07.2008: EEA har oppgradert sine kontordatamaskiner med større minne. På den måte ble levetiden på datamaskinene forlenget med to år, og vi unngikk masse elektronisk avfall.
Kvitt deg med medisinsk avfall på riktig måte! — 15.07.2008: Gamle medisiner hører ikke hjemme på fyllingen eller i kloakksystemet. Kast dem heller på egne avfallsstasjoner eller ta dem med til apoteket.
Kast ikke tomme blekkpatroner til skrivere. — 15.07.2008: Resirkuler dem i stedet! De fleste kontorutstyrsbutikker tar imot dine gamle blekkpatroner når du kjøper nye.
Skal du kvitte deg med voluminøst avfall? — 15.07.2008: Når du vil kvitte deg med store avfallsartikler, ta dem til en avfallsstasjon eller kontakt et selskap som driver innsamling av avfall. Fagfolk vil kildesortere og eventuelt ta avfallet ditt til gjenvinning. Noen produkter, som kjøleskap og andre elektriske apparater, må resirkuleres riktig for å ikke skade miljøet. Du kan også selge varer som fortsatt har verdi, på internett eller i avisen.
Unngå å forsøple! — 15.07.2008: Unngå å kaste søppel på gaten, i naturen og i hvert fall ikke i rennesteinen. Slikt søppel kan ende opp i vannbehandlingssystemet og overbelaste renseprosessen. Bruk byens søppelkasser. De finnes overalt, og de er beregnet for søppel.
Trenger du nye briller? — 15.07.2008: Ca. 10 millioner brukte brillepar kastes hvert år i Europa og Nord-Amerika. Disse kan bidra til at folk i utviklingsland har råd til briller. De fleste optikere tar nå imot brukte briller, så lever inn ditt gamle par og gi det nytt liv.