Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Artikler / Mordersnegler og andre fremmede vesener - Europas biologiske mangfold forsvinner i et faretruende tempo

Mordersnegler og andre fremmede vesener - Europas biologiske mangfold forsvinner i et faretruende tempo

Endre språk
Er du interessert i hagestell? Hvis du er det og du bor i sentrale eller nordlige deler av Europa, er mordersneglen trolig en av dine personlige fiender. Sneglen, som nådeløst tar for seg av hagevekster og grønnsaker, synes å være immun mot kontrolltiltak.

Mordersneglen begynte å spre seg i Europa for om lag 30 år siden, da den ble fraktet som egg i jorden på potteplanter. Dette er fortsatt en viktig spredningsvei i dag.

Mordersneglen er bare ett eksempel på en langt større trussel mot Europas biologiske mangfold ettersom fremmede eller ikke-stedegne arter etablerer seg og spres over hele kontinentet som et resultat av menneskelig aktivitet. De fleste reiser som “blindpassasjerer” og transporteres verden rundt uten at noen vet om det. FNs konvensjon om biologisk mangfold utpeker trusselen fra invaderende fremmede arter som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold.

Fremmede arter har kommet til nye steder så lenge menneskene har drevet reise- og handelsvirksomhet. Invasjonen startet på ordentlig med den økte handelen, oppdagelsesreisene og koloniseringen på 1600-tallet, da arter som brunrotten første gang ble ført med skip fra Asia.

Om lag 10 000 fremmede arter er registrert i Europa. Noen, som potet og tomat, ble introdusert med vilje og er fortsatt økonomisk viktige arter i dag. Andre, såkalt “invaderende fremmede arter”, skaper store problemer som skadedyr i hagebruk, jordbruk og skogbruk der de er vektorer for sykdom eller skader konstruksjoner som bygninger og demninger.

Invaderende fremmede arter skader også økosystemene de lever i, og påvirker andre arter i disse øko-systemene. For eksempel viser en nyere studie av slirekne, som ble hentet som prydplante fra Asia til Europa på 1900-tallet, at planten, som sprer seg svært raskt, har ført til store skader på naturlig hjemmehørende plante- og insektarter i Storbritannia og Frankrike.

Mordersneglen, med det vitenskapelige navnet Arion lusitanicus, kalles også iberiasnegl siden den er naturlig hjemmehørende på den iberiske halvøy. Sneglen er en hermafroditt og kan spre seg svært raskt. Den er mer aggressiv enn den stedegne svartsneglen og spiser svakere snegler.

Kostnader

Invaderende fremmede arter medfører ofte store økonomisk kostnader for sine nye hjemsteder. Fremmede ugressarter reduserer europeiske jordbruksavlinger, og almesyke – forårsaket av en innført sopp – har ødelagt almetrær i skogene i Sentral-Europa. Det amerikanske gråekornet, som ble satt ut i Storbritannia, utkonkurrerer ikke bare det naturlig hjemmehørende rødekornet – en konsekvens som ikke lar seg måle i penger – det ødelegger også bartrær og reduserer verdien på tømmeret.

Kostnadene skadene og kontrolltiltak mot invaderende fremmede arter medfører i USA, er beregnet til EUR 80 mrd. årlig. Foreløpige beregninger viser at kostnadene i Europa beløper seg til over EUR 10 mrd. årlig. Da er ikke kostnaden ved viktige patogener som rammer mennesker (f.eks. HIV og influensa), medtatt eller ekstraordinære utbrudd av dyresykdommer.

Tiltak for å redusere (eller utrydde) allerede etablerte invaderende fremmede arter er vanskelige å gjennomføre, arbeidskrevende og dyre. Europakommisjonen støtter naturforvaltningsprosjekter i medlemsstatene gjennom EUs LIFE‑forordning. LIFE-midlene blir i stadig større grad brukt til prosjekter som gjelder invaderende fremmede arter, og budsjettet nærmer seg nå EUR 14 millioner pr. treårsperiode.

Biologisk mangfold – et videre perspektiv

Begrepet biologisk mangfold viser til det mangfoldige plante- og dyrelivet på Jorden. Det representerer Jordens naturrikdom og danner dermed grunnlaget for vårt liv og vår velstand. Det er fundamentalt for mange ting vi er avhengige av, som vannet vi drikker og luften vi puster. Det bidrar til pollineringen av avlinger, gir oss mat på bordet, regulerer været og rydder opp i avfallet vårt.

Uten det biologiske mangfoldet ville vi ikke overleve. Det kan derfor betraktes som en forsikring som Moder Jord har gitt oss. Verdien av det biologiske mangfoldet kan sammenlignes med finansmarkedene, hvor en diversifisert portefølje av arter, på samme måten som aksjer, kan være en buffer mot forstyrrelser.

Det biologiske mangfoldet svekkes i dag med foruroligende hastighet, hovedsakelig på grunn av at vi misbruker naturen for å opprettholde produksjonen, forbruket og handelen i den globaliserte økonomien vi lever i. Tap og fragmentering av habitater på grunn av rydding av skog og naturområder til bygging av boliger, veier og landbruk, tørrlegging av våtmarksområder og oppdemming av elver i landbruksøyemed og overfiske i havene, er hovedårsakene til tap av biologisk mangfold.

Mange mener at invaderende fremmede arter er den nest største trusselen mot det biologiske mangfoldet i verden. Enten de settes ut med vilje eller vilkårlig, kan slike arter volde stor skade for mennesker, økosystemer og stedegne plante- og dyrearter. Det forventes at problemet med invaderende arter vil forverres det neste hundreåret pga. klimaendringene og økt handel og turisme.

Andre trusler mot det biologiske mangfoldet skriver seg fra forurensning, klimaendringer og overbeskatning av naturressurser. Ettersom prognosene tilsier at verdens befolkning vil øke fra dagens 6,7 milliarder til 9 milliarder i 2050, forventes det at dagens trusler vil få enda større konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og tapene vil øke.

IAS og Europa – økte konsekvenser

Fremmede arter finnes i alle europeiske økosystemer. Globaliseringen, særlig økt handel og turisme, har ført til en kraftig økning i antallet og typen fremmede arter som kommer til Europa.

Hav- og kystområdene påvirkes dramatisk på grunn av økt skipsfart og bygging av kanaler mellom tidligere isolerte havområder – Suez-kanalen er fortsatt en viktig årsak til at nye arter finner veien inn i Middelhavet. Utslipp av ballastvann fra skip er en så stor kilde til introduksjon av nye organismer at det er opprettet en internasjonal konvensjon om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter for å “forebygge, minimere og endelig eliminere overføringen av skadelige vannorganismer og patogener”.

Kontrolltiltak

Det mest effektive forsvaret mot invaderende fremmede arter er forebygging – rett og slett grensekontroll som stopper nye arter. Neste trinn er tidlig påvisning og kontroll.

Et slående eksempel er kjempebjørnekjeks, Heracleum mantegazzianum, som ble introdusert i Europa som prydplante på 1800-tallet. Planten er nå omfattet av betydelige lokale kontrolltiltak ettersom den har etablert seg på gressmarker og langs jernbanelinjer, veikanter og elvebredder. Kjempebjørnekjeksen danner tette kjerr som fortrenger stedegne planter. Den er også giftig, og direkte hudkontakt kan gi kraftige betennelser i huden. Det er i dag trolig for sent å utrydde kjempebjørnekjeksen i Europa, men tidlige tiltak (fram til 1950-tallet) ville sannsynligvis ha hatt bedre utsikter.

I tråd med dette har Europakommisjonen i en melding om biologisk mangfold nylig understreket behovet for en mekanisme for “tidlig varsling” av invaderende fremmede arter. Som en respons på dette planlegger EEA og dets nettverk av medlems- og samarbeidsland å opprette et europadekkende informasjonssystem som vil identifisere, påvise, vurdere og reagere mot nye og voksende invasjoner.

“Verstinglisten”

Fremmede arter kommer i alle størrelser og fasonger. Noen introduseres med vilje og er viktige for økonomien, andre har liten betydning, men ganske mange har gitt katastrofale følger. Første trinn i utviklingen av kontroll- og forvaltningstiltak er derfor å identifisere de mest offensive artene slik at innsatsen kan settes inn mot disse.

For bedre å forstå de invaderende fremmede artene og virkningen de har på det biologiske mangfoldet i Europa, har Miljøbyrået, med støtte fra en rekke eksperter, satt opp en liste over de invaderende fremmede artene som utgjør den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Europa.

Listen består pr. i dag av 163 arter eller artsgrupper. Artene blir satt på listen hvis de er svært utbredt og/eller skaper betydelige problemer for det biologiske mangfoldet og økosystemene i sitt nye habitat.

Artene på listen, hvorav karplanter utgjør de langt fleste med 39 registreringer, har betydelige konsekvenser på det stedegne biologiske mangfoldet genetisk, artsmessig eller på økosystemnivå. Mange har også konsekvenser for menneskers helse og for økonomien. Siden 1950 har i gjennomsnitt mer enn én av artene på listen etablert seg hvert år, og det er ingen entydige tegn til at situasjonen er i ferd med å bedres ( figur 1).

Artene på verstinglisten kommer fra mange deler av verden, men særlig Asia og Nord-Amerika ( figur 2). Mange andre stammer imidlertid fra én del av Europa, for så å ha spredt seg til andre deler av kontinentet.

Veien framover

Blant de tiltakene som må til for å bekjempe invaderende fremmede arter, er forvaltnings- og gjenoppbyggingstiltak, som ofte kan være både vanskelige og kostnadskrevende.

Kontrolltiltak mot mordersnegler har f.eks. vært arbeidskrevende og ofte bare hatt en lokal og midlertidig effekt. De er likevel viktige.

I EU er det allerede iverksatt forsøk på å bekjempe invaderende fremmede arter med forvaltnings- og gjenoppbyggingstiltak, finansiert med LIFE-midler.

Fra 1992 til 2002 ble det bevilget EUR 40 millioner til prosjekter som tar for seg invaderende arter, og bevilgningene økes. EU finansierer også studier av disse artene innenfor rammen av “program for forskning og teknologisk utvikling”.

Problemet med invaderende fremmede arter forsvinner ikke. Globalisering og klimaendringer (arter som flytter på grunn av endringer i deres naturlige habitat) vil føre til at stadig flere av oss vil komme i kontakt med disse artene. Det er derfor nødvendig å øke den offentlige og politiske bevisstheten slik at det kan settes inn ressurser til å kontrollere de viktigste innførselsveiene, overvåke risikoområder for tidlig påvisning og ha beredskap for umiddelbar utryddelse av uønskede arter.

 

Referanser

DAISIE, 2008. Delivering Alien InvasiveSpecies Inventories for Europe

EEA, 2007. Europe's environment — The fourth assessment. Copenhagen.

European Commission, 2006. Communication from the Commission. Halting the loss of Biodiversity by 2010 — and beyond. Sustaining ecosystem services for human well-being. COM/2006/0216 final.

IMO, 2004. International Maritime Organisation. Conventions.

Kettunen, Genovesi, Gollash, Pagad, Starfinger, ten Brink & Shine, work in progress.

Scalera, R., 2008. How much is Europe spending for invasive alien species? Report to EEA.

Weidema, I., 2000. Introduced Species in the Nordic Countries. Nord Environment 2000:13.

Relatert innhold

Geographic coverage

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100