Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Artikler / Luftforurensning: uten kunnskap kommer vi ingen vei

Luftforurensning: uten kunnskap kommer vi ingen vei

Endre språk
Topics: ,
– Den gode nyheten er at situasjonen er blitt mye bedre de siste tiårene. Men dessverre er det ikke forurensningen med de mest helsefarlige eller miljøskadelige stoffene som har gått mest ned, sier Valentin Foltescu, som arbeider med luftkvalitetsvurderinger og luftkvalitetsdata i Det europeiske miljøbyrå. Vi spurte Valentin hva Miljøbyrået gjør når det gjelder luftkvalitet, og hva de nyeste dataene innebærer.

 Image © EEA/ImaginAIR; Andrzej Bochenski

Det europeiske miljøbyrå arbeider med et bredt spekter av miljøspørsmål. Hva gjør egentlig Miljøbyrået når det gjelder luft?

Kort sagt ser vi på luftkvaliteten utendørs og på hvor de luftforurensende stoffene kommer fra, hvilke nivåer vi blir eksponert for, og hvordan de påvirker oss og miljøet. For å si det litt mer teknisk analyserer vi data om konsentrasjonsnivåer i omgivelsesluften og om utslipp – det vil si mengdene som slippes ut i atmosfæren. Vi beregner også befolkningens eksponering for ulike forurensende stoffer.

Det finnes tusenvis av luftmålestasjoner i hele Europa som overvåker konsentrasjonsnivåene av de ulike stoffene. De fleste stasjonene rapporterer opplysningene inn til AirBase, som er den europeiske luftkvalitetsdatabasen som Miljøbyrået har ansvar for. AirBase inneholder overvåkingsinformasjon og -data for alle de 38 landene som er med, og har informasjon om over 100 luftforurensende stoffer. Elleve av disse er regulert i EUs regelverk om luftkvalitet.

Når dataene kommer inn fra hvert land, sjekker vi om de er harmonisert og i tråd med bestemmelsene i EU-regelverket. De gjennomgår også diverse prosedyrer der vi foretar kvalitetssikring og kvalitetskontroll i tett samarbeid med landene vi har fått dataene fra. Ut fra dette utarbeider vi oversikter og vurderinger, som den luftkvalitetsrapporten vi publiserer i midten av oktober.

Hva sier så de nyeste dataene om luftkvaliteten i Europa?

De peker både i positiv og negativ retning. Den gode nyheten er at situasjonen er blitt mye bedre de siste tiårene for mye av forurensningen. For eksempel har antallet mennesker som utsettes for svoveldioksid, karbonmonoksid, bly og benzen gått kraftig ned. For EU sett under ett, opplever under 2 % av befolkningen i byene overskridelser av grenseverdiene fastsatt i EU-regelverket for disse forurensende stoffene.

På den annen siden er det ikke disse stoffene, der nedgangen har vært størst, som er de mest helsefarlige og miljøskadelige. Spesielt inneholder omgivelsesluften fortsatt høye nivåer av svevestøv og bakkenært ozon, som jo representerer en relativt stor risiko for helseskade og for tidlig død. Inntil en tredjedel av befolkningen i byene i EU eksponeres for nivåer som ligger over grenseverdiene eller målverdiene fastsatt av EU.

Generelt kan vi konstatere at konsentrasjonene av de farligste forurensende stoffene har gått noe ned, altså at det er en beskjeden positiv utvikling i luftkvaliteten når det gjelder disse stoffene. Imidlertid har vi også sett at konsentrasjonene av disse stoffene enkelte steder har gått opp det siste tiåret. Og dét er bekymringsfullt.

Hvor kommer denne luftforurensningen fra?

Mye av den kommer fra ulike forbrenningsprosesser. Forbrenning skjer innen mange sektorer, for eksempel innen transport, kraftproduksjon, industri og i forbindelse med oppvarming av boliger. Landbruket er en annen viktig kilde.

De luftforurensende stoffene kan slippes direkte ut i atmosfæren (primærutslipp), eller de dannes som et resultat av kjemiske interaksjoner med utgangsstoffer.

Også her er resultatene varierende. For eksempel har primærutslippene av svevestøv i EU gått ned med 14 % de siste ti årene. Når det gjelder utgangsstoffene for svevestøv, har det vært stor nedgang for enkelte, for eksempel svoveldioksid, der utslippene er halvert. For andre utgangsstoffer har utslippskuttene vært begrenset. For eksempel har ammoniakkutslippene, som hovedsakelig kommer fra landbruket, gått ned med bare 7 %.

Vi må også huske på at utslippskutt ikke nødvendigvis betyr tilsvarende lavere konsentrasjoner. Forbindelsene mellom utslipp av luftforurensende stoffer og luftkvalitet er komplekse. Det kan være snakk om utslippshøyde, kjemiske omdanningsprosesser, reaksjoner utløst av sollys, pluss naturlige og hemisfæriske bidrag og påvirkningen fra vær og vind og topografi. For å bedre luftkvaliteten er det helt avgjørende at vi klarer å redusere utslippene.

Hvordan bidrar du i jobben din til å bedre luftkvaliteten i Europa?

Vi deler våre kunnskaper med offentligheten og beslutningstakere både på EU-plan og nasjonalt. Vi legger fram fakta og informasjon om tilstand og trender for luftkvaliteten, utslipp av luftforurensende stoffer og eksponeringstall. Dette brukes så som grunnlag for å forbedre politikken på luftrelaterte områder, som i siste instans har som mål å beskytte mennesker og miljø mot høye luftforurensningsnivåer. Det er umulig å utforme en effektiv politikk uten å ha kartlagt og forstått hvordan situasjonen er og hvordan den er blitt sånn.

Vi ser også på hvordan luftkvalitetslovgivningen blir implementert på lokalt plan. Vi er nettopp ferdige med et prosjekt som vi gjennomførte i et stort antall byer i Europa. Takket være dette prosjektet klarte vi å identifisere hvilke tiltak disse kommunene vurderte som vellykket, for eksempel tiltak for å sikre at skipsfarten overholder den nye standarden for lavsvoveldiesel i havneområder, forbud mot markedsføring, salg og distribusjon av bituminøst kull, energiomlegging i forbindelse med boligoppvarming samt bruk av fjernvarme. Dette prosjektet har vist at det finnes mye kunnskap og mye erfaring vi kan trekke på og dele.

Valentin Foltescu

Valentin Foltescu

Intervju publisert i nr.  2013/1 av Det europeiske miljøbyrås nyhetsbrev

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100