Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Artikler / Hvis bioenergi tar av — Overgangen fra olje til bioenergi er ikke risikofri

Hvis bioenergi tar av — Overgangen fra olje til bioenergi er ikke risikofri

Endre språk
Bioenergi er ikke noe nytt. I årtusener har mennesker brukt ved til brensel. Den industrielle revolusjon på midten av 1800-tallet gjorde såkalt "fossilt brensel", hovedsakelig kull og gass, tilgjengelig. Fossilt brensel er imidlertid blitt vanskeligere å finne og utvinne, dyrere og gjenstand for en intens politisk debatt.

(c) ZOB 2008

Bioenergi er i ferd med å bli “big business”. Det er allerede den dominerende fornybare energikilden (1) i Europa, og det forventes en kraftig økning i produksjonen i de kommende tiårene. Biodrivstoff har blitt omtalt som en god måte å gjøre transport grønnere på og unngå dyr oljeimport.

Biodrivstoff havnet for alvor i avisoverskriftene av negative årsaker i 2008, særlig i forbindelse med stigende matvarepriser. Miljøbyråets arbeid med biodrivstoff er begrenset til miljømessige fordeler og ulemper. Og selv her er det uenighet.

En utvikling mot storskala produksjon av bioenergi innebærer store miljørisikoer, hovedsakelig i form av endret arealbruk. Jordsmonn og planter er de to største lagringsplassene for CO2 på Jorden og inneholder dobbelt så mye karbon som atmosfæren. Omdanning av store områder med skog, torv og gressmark til dyrkningsområder for biodrivstoff vil frigjøre mer CO2 enn det sparer.

En utvidelse av arealene som brukes til dyrking i Europa, for å møte både behovet for mat og for drivstoff vil ha alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet i Europa og skade jord- og vannressursene våre. Sekundæreffekter, såkalte “indirekte arealbruksendringer”, vil ha konsekvenser i andre deler av verden: Når Europa reduserer sin eksport av matvarer, vil andre områder av verden måtte øke sin matvareproduksjon for å veie opp for det. Det kan få store konsekvensene for matvareprisene i verden.

Risikoen i Europa kan imidlertid reduseres med de rette avlingene og styring. Biodrivstoff laget av avfall, fra rester fra jordbruk eller skogbruk for eksempel, gir miljøfordeler. I den forbindelse har Miljøbyrået sett på hvordan den kommende bioenergiboomen kan utvikle seg og vurdert hvorvidt den kan skaffe oss den energien vi trenger uten å skade miljøet.

Bio-sjargong

Biomasse: viser til levende og nylig dødt biologisk materiale som kan komme fra planter, trær, alger, avfall fra landbruk og skogbruk eller avfallsstrømmer.

Bioenergi: alle typer energi fra biomasse, herunder biodrivstoff.

Biodrivstoff: flytende drivstoff til transportformål laget av biomasse (2).

På vei mot fornybar energi

Europakommisjonen har foreslått et obligatorisk mål: 20 % av all europeisk energi skal komme fra fornybare energikilder (det vil si vind, sol, bølger osv. samt bioenergi) innen 2020. Pr. i dag utgjør fornybar energi 6,7 % av Europas energiforbruk. To tredeler av dette kommer fra biomasse.

Europakommisjonen ønsker også å fremme bruken av biodrivstoff – til transportformål – da diversifisering er spesielt viktig i transport på grunn av denne sektorens avhengighet av olje. Transportsektoren øker også utslippene av klimagasser og spiser opp utslippsbesparelsene i andre sektorer.

Kommisjonen har derfor foreslått at biodrivstoff innen 2020 skal utgjøre 10 % av drivstoffet i veistransportsektoren, hvis det kan sertifiseres som fornybart.

Data fra 2007 viser at biodrivstoff utgjør 2,6 % av drivstofforbruket i transportsektoren i EU. For å oppnå målet om 10 % må Den europeiske union øke produksjonen og importen av biodrivstoff på et tidspunkt der biodrivstoff står i fokus for en sammensatt økologisk og økonomisk debatt. EUs biodrivstoffmål er gjenstand for stadig mer debatt.

Europaparlamentet ba nylig om en garanti for at 40 % av de 10 % kommer fra kilder som ikke konkurrerer med matvareproduksjon. Miljøbyråets egne vitenskapelige komité har advart om at målet om å øke andelen biodrivstoff som brukes i transport til 10 % innen 2020, er for ambisiøst og bør utsettes.

Globale konsekvenser – matvarepriser og arealbruksendringer

Å fremme bruken av biodrivstoff og annen bioenergi i Europa gir direkte og indirekte konsekvenser andre steder.

For eksempel kunne vi i Europa hatt en bærekraftig produksjon av biodiesel fra rapsolje, men da ville mindre rapsolje bli tilgjengelig for matvareproduksjon i og utenfor Europa.

Behovet vil trolig delvis kunne fylles av palmeolje. Dette vil imidlertid bety tap av regnskog, da trær i land som Indonesia vil bli felt for å gi plass til oljepalmer.

På verdensbasis er behovet for biodrivstoff én av mange faktorer som har bidratt til prisoppgangen for matvarer i den senere tid, i tillegg til tørke i viktige produsentland, økt forbruk av kjøtt, stigende oljepriser osv. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) anslår at eksisterende og foreslåtte støttetiltak for biodrivstoff i EU og USA på mellomlang sikt vil føre til en økning i gjennomsnittsprisen på hvete, mais og vegetabilsk olje med henholdsvis ca. 8 %, 10 % og 33 %.

Økt matvareforbruk og økt etterspørsel etter biodrivstoff fører til en utvidelse av de dyrkbare arealene på bekostning av naturlig gressmark og tropisk regnskog. Dette er viktig, for avskoging og ulike landbrukspraksiser står for anslagsvis 20 % av utslippene av klimagasser i verden. Storskala omdanning av skogområder til dyrkbar jord øker denne andelen og har store konsekvenser for det biologiske mangfoldet.

Dyre- og plantelivet og mengdene og kvaliteten på vannet kan også lide hvis store områder gjøres om fra naturlige habitater eller jordbruksområder for å brukes til intensiv produksjon av bioenergi.

Synlige konsekvenser

Nyere vitenskapelige forsøk på å beregne konsekvensene av økt bioenergiproduksjon har begynt å vise resultater og avdekke mønstre, noe Miljøbyrået ønsker økt oppmerksomhet om.

En studie i Brasil brukte satellittbilder og undersøkelser på bakken for å vise at andelen skog som omdannes til dyrkbar mark i Amazonas, korrelerer med prisen på verdensmarkedet på soyabønner – jo høyere pris på soya, jo mer av regnskogen forsvinner. Og det er liten tvil om at etterspørselen etter bioetanol presser opp prisene i takt med at soyabønner må vike for maisavlinger til amerikansk bioetanol.

Tim Searchinger og forskere ved Purdue University i USA brukte en global agroøkonomisk modell til å undersøke hvordan storskala dyrking av mais og hurtiggress, eller ”switchgrass”, for bioetanol i USA kan endre produksjonen av matprodukter andre steder i verden, der skog og gressmark omdannes til dyrkbar mark for å gjøre noe med matvaremangelen.

Forskningen anslår at utslippene av klimagasser forbundet med bioetanol vil være høyere enn for bruk av fossilt brensel i 50 år eller mer. Det er fordi gressmark og skog fungerer som CO2-lagre. Ved å dyrke opp disse områdene med avlinger som er egnet for produksjon av bioetanol, mister vi denne lagringsfunksjonen. Det vil ta flere tiår før fordelene veier opp for ulempene.

Konsekvensene for det biologiske mangfoldet og naturressurser som vann er vanskeligere å måle. Økt maisproduksjon i Midtvesten truer for eksempel det marine livet i Mexicogolfen, der tilførselen av næringsstoffer fra Mississippi har skapt en dødsone på over 20 000 km2. Ifølge en studie som nylig ble gjennomført, vil oppfyllelsen av målene for 2022 i USAs energilov øke nitrogenbelastningen i Mississippi med 10–34 %.


Å modellere framtiden

I 2006 anslo en studie fra Det europeiske miljøbyrå at 15 % av det forventede energibehovet i Europa i 2030 kunne oppfylles med bioenergi fra landbruk, skogbruk og avfallsprodukter, bare med europeiske ressurser. Dette anslaget omtales som Europas ”biomassepotensial”. Studien la fram en rekke vilkår for bevaring av det biologiske mangfoldet og avfallsreduksjon for å sikre at ”biomassepotensialet” ikke skadet miljøet.

Etter dette, i 2008, brukte Miljøbyrået modellen Green-XENVIRONMENT , som opprinnelig ble laget for å studere fornybare energikilder for strømmarkedet, til å analysere hvordan dette miljøkompatible “biomassepotensialet” kunne brukes så kostnadseffektivt som mulig i et miljøperspektiv.

Ut fra denne studien vil det “modellerte” biomassepotensialet best kunne utnyttes til 18 % av Europas varmebehov, 12,5 % av strømbehovet og 5,4 % av behovet for transportdrivstoffet fra biomasse innen 2030.

Ved å redusere bruken av fossilt brensel i alle tre sektorer kunne utslippene av karbondioksid bli kuttet med 394 millioner tonn innen 2020. Enda større utslippsreduksjoner ville være mulig hvis det kom på plass en politikk som prioriterte bruken av kraftvarmeteknologi (CHP) i produksjon av elektrisitet og varme. Denne prosessen gjør nytte av varmen som er et biprodukt av energiproduksjon.

Det er selvsagt ikke kostnadsfritt. Økt bruk av bioenergi vil koste om lag 20 % mer enn en lignende modell for tradisjonell energi i 2030. Til syvende og sist er det forbrukerne som må bære denne kostnaden.

Utviklingen som har funnet sted siden dette arbeidet tok til, særlig økningen i matvareprisene, tyder på at anslaget over ”biomassepotensialet” er noe høyt idet det vil være mindre arealer tilgjengelig i Europa for dyrking av bioenergiavlinger. I tillegg kan høye oljepriser påvirke resultatene.

Øvelsen gir imidlertid et tydelig budskap: Det ville være bedre, både kostnadsmessig og i forhold til å redusere klimaendringene, å prioritere bioenergi til produksjon av strøm og varme ved hjelp av CHP-anlegg enn å fokusere på drivstoff til veitransport.

Veien framover

For å unngå de negative konsekvensene av å bytte til bioenergi som beskrevet over, trenger vi en sterk internasjonal politikk for å forhindre at arealbruksendringer forverrer miljøproblemene i vår jakt på bioenergi. Utfordringen er helt klart global, og vi må ha en global debatt om hvordan vi kan stanse tapet av biologisk mangfold og gjøre noe med klimaendringene, samtidig som vi tar i betraktning det globale behovet for å øke produksjonen av mat og den avskrekkende prisøkningen på olje.

Miljøbyråets forskere mener at Europa aktivt burde prøve å produsere så mye bioenergi som mulig på hjemmebane og opprettholde balansen mellom produksjon av mat, drivstoff og fiber uten at det går utover økosystemtjenester. Vi burde ta et skritt videre og begynne å forske på og utvikle en ny generasjon biodrivstoff (se boks). Og vi burde gjøre det på en måte som tar hensyn til alle miljøkonsekvenser, herunder på jordsmonn, vann og biologisk mangfold og utslipp av klimagasser. På denne måten kan EU lede an i byggingen av en virkelig bærekraftig bioenergisektor.

Neste generasjons løfter

Produksjonsprosessen for andregenerasjons biodrivstoff kan omfatte bruk av en rekke typer utgangsmateriale, som biomasseavfall, trevirke, hvete- eller maisstengler og særlig energi- eller biomasseavlinger som Miscanthus.

Andregenerasjons biodrivstoff kan gi betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser og redusere andre negative konsekvenser som bruk av kunstgjødsel, men det er lite trolig at de vil være allment tilgjengelig tidsnok til å utgjøre et vesentlig bidrag til målet om 10 % biodrivstoff i transportsektoren innen 2020. Det trengs mye mer forskning på disse produksjonsprosessene og konsekvenser og muligheter. I tillegg vil konkurransen om landarealer og vann mellom energivekster og matvareavlinger trolig fortsette.

Referanser

Donner, S. D. and Kucharik, C. J., 2008. Corn‑based ethanol production compromises goal of reducing nitrogen expert by the Mississippi river. Proceedings of the National Academy of Sciences, vol. 105: 4 513–4 518.

EEA, 2006. How much bioenergy can Europe produce without harming the environment. EEA Report No 7/2006.

EurObserver. Biofuels Barometer: http://www.energies-renouvelables.org/observ-er/stat_baro/observ/baro185.pdf

OECD, 2008. Economic assessment of biofuel support policies. Organisation for Economic Development and Cooperation, Paris.

 

(1) Fornybar energi omfatter energi fra vind, hav, sol, vannkraft osv.

(2) Begrepet biodrivstoff kan brukes om alle typer drivstoff (fast, flytende eller gass) til ethvert formål, avledet av biomasse. I denne analysen viser det imidlertid spesifikt til drivstoff til transportformål.

 

Relatert innhold

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100