Grønn infrastruktur: bedre levevilkår via naturbaserte løsninger

Endre språk
Article Publisert 17.11.2015 Sist endret 15.09.2016 - 10:50
Grønn infrastruktur tilbyr attraktive løsninger for miljømessige, sosiale og økonomiske problemer, og må derfor integreres fullt ut over ulike politikkområder. Mens Det europeiske miljøbyrået forbereder seg på å offentliggjøre en rapport om rollen grønn infrastruktur har for demping av effekten av naturkatastrofer relatert til klimaendringer, snakket vi med hovedforfatteren, Gorm Dige, prosjektleder for territorialt miljø, retningslinjer og økonomisk analyse.

 Image © Birgit Georgi/EEA

Hva er grønn infrastruktur og hvorfor er det viktig? Europakommisjonens Kommunikasjon om grønn infrastruktur beskriver det som et verktøy for å gi økologiske, økonomiske og sosiale fordeler gjennom naturbaserte løsninger for å hjelpe med å forstå fordelene naturen tilbyr menneskesamfunnet og for mobilisering av investeringer som opprettholder og forbedrer disse fordelene. Med andre ord er det et nettverk av natur, seminaturlige områder og grøntanlegg som leverer økosystemtjenester, som underbygger menneskers velferd og livskvalitet.

Grønn infrastruktur kan gi flere funksjoner og fordeler i samme romlige område. Disse funksjonene kan være miljømessige (f.eks. konservering av biologisk mangfoldighet eller tilpasning til klimaendring), sosiale (f.eks. gi vanndrenering eller grøntanlegg) og økonomiske (f.eks. skape arbeidsplasser og øke eiendomspriser). Kontrasten til løsninger med grå infrastruktur, som vanligvis oppfyller enkeltfunksjoner, slik som drenering eller transport, gjør grønn infrastruktur tiltrekkende da den har potensiale til å takle flere problemer samtidig. Tradisjonell grå infrastruktur er fremdeles nødvendig, men kan ofte forsterkes med naturbaserte løsninger.

For eksempel kan grønn infrastruktur brukes for å redusere mengden spillvann fra stormer som går inn i avløpsanlegg og til slutt ut i innsjøer, elver og bekker, gjennom de naturlig retensjon- og absorberingsevnene til vegetasjon og jord. Fordelene med grønn infrastruktur i et slikt tilfelle kan inkludere økt karbonavsetning, forbedret luftkvalitet, lindring av urbane varmeøyer, flere villmarkshabitat og fritidsområder. Grønne områder bidrar i tillegg til det kulturelle og historiske landskapet og gir identitet til steder samt et landskap til urbane og periurbane områder der folk lever og jobber. Forskning viser at løsninger med grønn infrastruktur koster mindre enn grå infrastruktur og gir et stort utvalg av medfordeler for lokale økonomier, samfunnsstrukturen og det bredere miljøet.

Hva er hovedproblemene som møter utvikling av grønn infrastruktur?

Grønn infrastruktur er relativt ny og komplisert, og det finnes ingen allment anerkjent definisjon. Det mangler også kvantitative analyser og indikatorer. Som et resultat av dette sliter beslutningstakere med å integrere grønn infrastruktur i retningslinjer. Enkelte innslag av grønn infrastruktur går imidlertid mot denne trenden. For eksempel miljøtunneler og systemer for naturlig vannforvaltning, slik som grønne tak, har som regel klare funksjoner og det finnes målestokker for å vurdere yteevnen deres.

De finansielle argumenten for grønn infrastruktur kan også virke kompliserte, men i tillegg til å gi flere fordeler, som forklart ovenfor, er den ofte billigere, mer robust og mer bærekraftig. Så i stedet for å bruke grå løsninger som grøfter og rør som standard for oversvømmelser, bør planleggere først se på fordelene med å restituere elvesletter og våtområder.

Til slutt er grønn infrastruktur forankret i EUs Strategi for biologisk mangfoldighet, men det er mer en bare et konserveringsverktøy for biologisk mangfoldighet. Det kan gi et betydelig tilskudd til implementeringen av EUs mål for retningslinjer angående regional og distriktsutvikling, klimaendring, risikostyring for katastrofer, landbruk og skogbruk og miljøet.

Hva er de europeiske retningslinjene for grønn infrastruktur og hva gjøres for å håndtere problemene ovenfor?

EUs Strategi for grønn infrastruktur argumenterer for fullstendig integrering av grønn infrastruktur i EU-retningslinjer slik at det blir en standarddel av territoriumutvikling over hele EU. Strategien anerkjenner også at grønn infrastruktur kan bidra til en rekke EU-retningslinjer hvis mål kan oppnås gjennom naturbaserte løsninger, og setter bruk av grønn infrastruktur i kontekst med Europas vekststrategi for 2020.

I tillegg har strategien for biologisk mangfoldighet som mål å sikre at «innen 2020 opprettholde og forbedre økosystemer og tjenestene deres ved etablering av grønn infrastruktur og restituering av minst 15 % av forringede økosystemer». Den oppmuntrer i tillegg medlemsland til å kartlegge og vurdere tilstanden til økosystemene og tjenestene deres på et nasjonalt nivå. Dette arbeidet vil bidra til vurderingen av den økonomiske verdien av økosystemtjenestene og fremme integrering av disse verdiene inn i EUs og nasjonale regnskaps- og rapporteringssystemer innen 2020.

Grønn infrastruktur anerkjennes også andre steder i EUs domene for retningslinjer, spesielt i Det syvende miljøhandlingsprogrammet (7EAP), Regionale retningslinjer 2014–2020, Forskriften for vannrammeverk, Nitratforskriften og Forskriften for oversvømmelser, og EUs strategi for tilpasning til klimaendring.

Alle disse initiativene vil forhåpentligvis føre til forbedret bruk av grønn infrastruktur som et verktøy for retningslinjer og praktiske løsninger lokalt.

Hvordan bidrar Det europeiske miljøbyrået til dette arbeidet?

Det europeiske miljøbyrået har engasjert seg i forskning innen grønn infrastruktur for å støtte beslutningstakere og allmennheten. I 2011 publiserte vi rapporten Grønn infrastruktur og territorial sammenheng, som understreket viktigheten av å utvikle verktøy for å oppdage og måle grønn infrastruktur og ga inndata for formulering av nasjonale og regionale prioriteter og mål. Den har også bidratt til EUs kommunikasjon om grønn infrastruktur.

Studien fra Det europeiske miljøbyrået, Romlig analyse av grønn infrastruktur i Europa, evaluerer grønn infrastruktur som et økologisk og romlig konsept for fremming av helse og utholdenhet for økosystemer, bidrag til konservering av biologisk mangfoldighet og fordeler for mennesker ved fremming av forsyning av økosystemtjenester slik som lindring av effektene av klimaendring, framskaffelse av nøkkelhabitat for flora og fauna og koblinger mellom habitat.

En oppfølgende rapport fra Det europeiske miljøbyrået, Utforskning av naturbaserte løsninger – rollen grønn infrastruktur har for å lindre innvirkningen fra naturlige farer forbundet med vær- og klimaendringer nærmer seg. Denne bygger på tidligere rapporter for å vise hvordan grønn infrastruktur bidrar til lindring av negative virkninger fra ekstremt vær og klimarelaterte hendelser, som er blant de dyreste og mest dødelige naturlige farene i Europa og globalt. Rapporten fokuserer på visse hendelsestyper som mest sannsynligvis blir forsterket av stadig klimaendring, dvs. skred, snøskred, oversvømmelser og stormflo. I tillegg kommer rapporten inn på tjenestene fra grønn infrastruktur og økosystem som bidrar til global klimaregulering.

Gorm Dige

Intervju publisert i september 2015 i utgavenr.2015/3 av nyhetsbrevet fra Det europeiske miljøbyrået.

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Ireland, Italy, Latvia, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, United Kingdom
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100