Fremtidens miljøkunnskap

Endre språk
Article Publisert 01.08.2016 Sist endret 15.09.2016 - 10:50
Situasjonen rundt miljødata i Europa har endret seg betraktelig de siste 40 årene. Miljøødeleggelser er et sammensatt problem som må underbygges av flere systemanalyser og relevante data. De senere år har Det europeiske miljøbyråets arbeid i økende grad omfattet systemanalyser. Miljøbyrået vil fortsette med å identifisere nye problemstillinger og bidra til å øke Europas kunnskap om miljøet.

 Image © Bilde © ESA, data fra Copernicus-satellitten Sentinel, behandlet av ESA

De første EU-rettsaktene på miljøområdet trådte i kraft for over 40 år siden. Siden den gang har EU-medlemsstatene regelmessig samlet inn og rapportert sammenlignbare data om en rekke miljøforhold, fra konsentrasjonen av forurensende stoffer i byene til sesongmålinger av badevannskvalitet. De holder også oversikten over utslipp av klimagasser, energiforbruk, utslipp av forurensende stoffer fra industrianlegg, størrelsen på og beliggenheten til verneområder osv. Disse datastrømmene er avgjørende for å overvåke fremdrift og sikre effektiv gjennomføring av miljølovgivning.

Teknologien som brukes i innsamling, rapportering og analyser av miljødata, har utviklet seg bemerkelsesverdig mye i løpet av denne perioden. Vi har nå mulighet til å samle inn, lagre og behandle større mengder data. Vi kan også kople sammen ulike datastrømmer for å få stadig mer nøyaktige analyser om hva som skjer, og hvorfor. Modeller kan beregne konsekvensene av luftforurensning ved å plotte konsentrasjoner av luftforurensende stoffer mot befolkningstettheten på et gitt sted. Data fra satellittobservasjoner, blant annet fra EUs jordobservasjonsprogram Copernicus, kan kombineres med data fra overvåkingsutstyr på land og til havs. Vi kan beregne nåværende og framtidige konsekvenser av miljøødeleggelser og klimaendringer.

Felles EU-regelverk sikrer datakompatibilitet og legger til rette for utveksling av data og informasjon på tvers av Europa. For å forstå miljøtrender, er det imidlertid avgjørende at vi ikke bare samarbeider innad i EU, men også på et en bredere europeisk og internasjonalt plan. Takket være Det europeiske nettet for miljøinformasjon (Eionet) og våre europeiske og internasjonale partnere står Det europeiske miljøbyrået i en særstilling når det gjelder å behandle miljøinformasjon og være i forkant av fremtidige behov for kunnskap.

Behov for flere systemanalyser

Selv om det er mangler på noen områder, er dagens kunnskap om miljøet imponerende. Vi har med tiden fått en større forståelse av bestemte problemstillinger. Med større forståelse kommer også behovet for å se tingene i en større sammenheng — behovet for flere analyser som ser på hele systemer, som for eksempel mobilitetssystemet og matsystemet. Det er begrenset nytteverdi i å overvåke konsentrasjonen av forurensende stoffer i luften. Vi kan ikke analysere og håndtere luftforurensning uten å se på transport, overgangen til dieselbiler, landbruk, byspredning og forbruksmønstre. Miljøet er sammensatt, og det er noe vi må ta med i betraktningen i vårt kunnskapsgrunnlag. Det er klart at vi vil komme til å trenge mer systemomfattende og tverrfaglig kunnskap i fremtiden.

Systemanalyser utgjør kjernen i Miljøbyråets rapport «Europas miljø — tilstand og utsikter 2015». I arbeidet med globale megatrender har vi forsøkt å vurdere hvordan globale trender innvirker på miljøet i Europa, og omvendt. Tematiske EEA-rapporter forsøker også å sette problemstillingen inn i en videre systembasert tilnærming.

Denne typen analyse krever ofte ulike datastrømmer og dataforvaltning som kopler sosioøkonomiske data sammen med miljødata. I tillegg samles data i økende grad inn av enkeltpersoner og private selskaper. Det kan også innebære at vi må inngå nye datasamarbeid mellom offentlige og private og lokale og globale dataeiere og -innsamlere.

Fra miljødata til kunnskap

I tillegg til spørsmål som gjelder eierskap og forvaltning, innebærer store datamengder også en annen utfordring: hvordan man trekker ut kunnskap fra store datastrømmer, særlig politisk relevant kunnskap. Hva trenger vi å vite for å bedre miljøet? Refleksjoner rundt dette temaet kan føre til at vi oppdager nye områder vi bør overvåke, at vi slutter med å overvåke eller overvåker enkelte områder mindre hyppig. Det kan også innebære å opprette nye koplinger mellom datasett. I tillegg kan en byplanlegger trenge helt annen kunnskap enn en europeisk beslutningstaker. Hvordan kan miljøkunnskap bidra til forvaltning av komplekse systemer som byer?

I nært samarbeid med sine partnere bidrar Det europeiske miljøbyrået til å utvide Europas miljøkunnskapsgrunnlag med systemintegrerte og tematiske vurderinger. Vi fokuserer ikke bare på tidligere trender og dagens tilstand, men også på fremvoksende problemstillinger og fremtidige kunnskapsbehov.

Virkningen av kunnskap avhenger til syvende og sist av hvorvidt og hvordan den brukes. Kunnskapen må være tilgjengelig og relevant for å kunne føre til miljøforbedringer. Den må også kommuniseres til og brukes av dem som har makt til å påvirke beslutningsprosesser. Miljøbyrået er opptatt av å tilpasse, generere og kommunisere miljøkunnskapen vi trenger i dag og i fremtiden.

 

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrået

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100