Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Artikler / "Every breath you take" - Luftkvaliteten i Europa

"Every breath you take" - Luftkvaliteten i Europa

Endre språk
Topics: ,
* Personene i denne fortellingen er oppdiktet. Dataene er imidlertid reelle. Historien finner sted 27. juli 2008, da det ble sendt ut varsel om dårlig luftkvalitet i Brussel

Anna er 37 år og bor i sentrum av Brussel. Hun og hennes lille sønn Johan planlegger en tur ut av den travle byen. Anna har astma, og legen hennes har advart henne om farene ved luftforurensning, særlig på varme sommerdager.

Anna har hørt om London-tåken på 1950-tallet som på en uke drepte 2 000 mennesker. Fra barndommen kan hun huske innslag på kveldsnyhetene som viste død fisk og døende trær da “sur nedbør” først ble allment kjent på 1970-tallet.

Det at hun er blitt mor og et astmaanfall nylig har med rette fått henne til å tenke på luftforurensning igjen. Faktum er at utslippene av mange luftforurensende stoffer har falt betraktelig i hele Europa siden Anna var barn. Den luften hun og Johan puster inn, er mye bedre enn den var før, og EUs luftpolitiske tiltak er en av suksesshistoriene i EUs miljøinnsats. EU-politikken har særlig bidratt til et dramatisk kutt i utslippene av svovel, hovedkomponenten i sur nedbør.

Nitrogen derimot, som også er en viktig komponent i sur nedbør, har ikke fått samme oppmerksomhet og fortsetter derfor å skape store problemer. En betydelig del av Europas urbane befolkning bor fortsatt i byer hvor EUs grenseverdier for luftkvalitet, som er satt for å verne menneskers helse, regelmessig overskrides. Hvert år dør flere mennesker i Europa for tidlig på grunn av luftforurensning enn i trafikkulykker.

Det europeiske målet om en luftkvalitet som ikke skader menneskers helse eller miljøet, er ennå ikke nådd. Analyser fra Miljøbyrået tyder på at 15 av de 27 medlemsstatene i EU ikke vil klare å oppfylle sine juridisk bindende mål for 2010 om reduksjon av skadelige luftforurensende stoffer.

Svevestøv og ozon

To forurensende stoffer, nemlig svevestøv og bakkenært ozon, blir nå allment ansett for å ha størst innvirkning på menneskers helse. Langsiktig og høy eksponering kan føre til en rekke helseeffekter – fra mindre luftveisirritasjoner til tidlig død.

Svevestøv, et begrep som brukes til å beskrive en rekke ørsmå partikler som stammer fra f.eks. bileksos og vedovner, påvirker lungene. Eksponering kan være skadelig for mennesker i alle aldre, men de som allerede har hjerte- og lungeproblemer, er særlig utsatt.

De nyeste dataene fra Miljøbyrået viser at siden 1997 kan så mye som 50 % av Europas urbane befolkning ha blitt utsatt for konsentrasjoner av svevestøv som ligger over de grenseverdiene som EU har satt for å beskytte folks helse. Så mye som 61 % av den urbane befolkningen kan ha blitt eksponert for ozonverdier som overskrider EU-målet. Det er anslått at PM2,5 (svevestøv) i luften har redusert forventet levealder i EU med mer enn åtte måneder.

Det europeiske miljøbyrå har påpekt at selv om utslippene av disse to viktige luftforurensende stoffene har falt siden 1997, er de konsentrasjonene som er målt i luften vi puster inn, stort sett uforandret. Så langt vet vi ikke hvorfor konsentrasjonene i uteluften ikke er redusert, men det kan skyldes en kombinasjon av faktorer: økte temperaturer som følge av klimaendringene kan påvirke luftkvaliteten, eller kanskje skyldes det forurensning fra andre kontinenter eller naturlig forekommende utslipp av ozondannende stoffer fra f.eks. trær.

En dagstur på landet

Anna planlegger en dagstur på landet med Johan. Før de drar fra leiligheten, logger hun seg på IRCEL, en statlig nettjeneste som gir regelmessig informasjon om luftkvaliteten omkring i Belgia. Ved hjelp av kart kan Anne lese målinger og prognoser for svevestøv, ozon, nitrogen, svoveldioksid og mange andre stoffer. Dataene legges ut på nettet fra målestasjoner over hele landet.

Forbedring av overvåkingen og tilgjengeligheten av informasjon om luftforurensning er enda en suksesshistorie de siste årene. For eksempel videresendes nå lokale data om ozonnivåene til Miljøbyråets nettjeneste “Ozon-nett” (1), som gir en oversikt over situasjonen i hele Europa.

På datamaskinen ruller Anna over et kart over Belgia og zoomer inn på en av målestasjonene i sentrum av Brussel, under to kilometer fra der hun bor.

Målingen, som er gjort bare minutter tidligere, viser høye nivåer av ozon i Brussel. Nettstedet varsler at ozonnivået senere på dagen og neste dag faktisk vil overskride EUs målverdier ( figur 1).

Anna forlater leiligheten og går til nærmeste undergrunnsstasjon, en 10 minutters gange unna. Ute på gaten kan den fulle effekten av byen trafikkproblemer lett sees — og luktes.

Eksosen fra bilene i sentrum av Brussel, som i alle andre større byer, irriterer luftveiene, øynene og lungene. Anna og Johan svinger inn på den lokale jernbanestasjonen og setter kursen mot landsbygda.

Ikke lenge etter går Anna og Johan inn i en nasjonalpark som ligger like utenfor Brussel. Et skilt forteller dem at de nå befinner seg i et Natura 2000-område — en del av et europeisk økologisk nettverk etablert for å bevare naturlige habitater og opprettholde spekteret av plante- og dyreliv.

Fig. 1 / Luftmålestasjoner og ozonnivåer i Brussel søndag 27. juli 2008. En rød trekant betyr at ozonnivået ligger over det som anses som trygt, og kommunen har plikt til å varsle befolkningen og si hvilke forholdsregler de bør ta. Kilde: EEA, 2008.

Nitrogen

Men hva er det som lukter? En traktor sprer flytende husdyrgjødsel på et jorde ikke langt unna. Det er irriterende, synes Anna, men det er også en del av det virkelige livet på landet, som blir framstilt noe mer romantisk i Johans bildebøker.

Den sterke lukten stammer fra inntil 40 ulike kjemiske stoffer som frigis fra gjødselen. Ett av dem er ammoniakk (NH3), en flyktig nitrogenforbindelse. I svært høye konsentrasjoner er NH3 etsende og kan skade luftveiene. Nivåene her er imidlertid ikke skadelig for mennesker. Anna kan puste lettet ut, selv om det stinker.

Nitrogen er et viktig næringsstoff i naturen. Kroppen vår bruker faktisk reaktive former for nitrogen til å produsere proteiner. Nitrogenoverskudd kan imidlertid føre til store miljøproblemer og alvorlige helseproblemer.

“Sur nedbør” oppstår når luften inneholder høye konsentrasjoner av svovel og nitrogenoksid. En av de store suksesshistoriene for luftforurensningspolitikken de siste tiårene har vært den kraftige reduksjonen i utslippene av svoveldioksid. De 32 medlemslandene i Det europeiske miljøbyrå reduserte nemlig svovelutslippene med 70 % mellom 1990 og 2006. Når det gjelder nitrogen derimot, har ikke suksessen vært like stor.

Med nedgangen i svovelutslippene er nitrogen nå den viktigste forsurende komponenten i luften. Landbruks- og transportnæringene er de største kildene til nitrogenforurensning. Landbruket alene står for over 90 % av ammoniakkutslippene (NH3).

Plutselig mister Johan balansen og faller i et brenneslekratt. Etter at hun har løftet ham opp og børstet av ham, ser Anna at det er brennesler over alt. Hun har levende minner fra barndommen om neslene i naboens hage. Der vokste neslene rundt en komposthaug som også ble brukt til å dumpe hønsegjødsel. Det var ingen tilfeldighet ettersom nesler er en indikator på at det er høye konsentrasjoner av nitrogen i jordsmonnet.

Den mest sannsynlige årsaken til denne ”eksplosjonen” av brennesler som Johan erfarte, er “eutrofiering”. Det skjer når for mange kjemiske næringsstoffer (som nitrogen) er tilgjengelig i et økosystem, enten det er på land eller i vann. I vann fører eutrofiering til oppblomstring av plantevekster og påfølgende forråtnelse, som i sin tur fører til ringvirkninger som oksygenmangel. Fisk og andre dyr og planter blir til slutt kvalt når oksygenet er brukt opp.

Overfloden av brennesler tyder på at Natura 2000-området, til tross for at det er et vernet område, ikke er beskyttet mot luftbårne nitrogenavsetninger. Gjerdet som beskytter parken, gir ingen beskyttelse – den eneste måten å beskytte området fullstendig mot luftbårne stoffer, ville være å bygge et glasshus over det.

 

Tiltak for å bekjempe klimaendringer vil forbedre luftkvaliteten

I januar 2008 la Europakommisjonen fram et forslag til en Klima- og energipakke som skal:

  • redusere klimagassutslippene med 20 % innen 2020,
  • øke andelen av fornybar energi med 20 % innen 2020,
  • forbedre energieffektiviteten med 20 % innen 2020.

De tiltakene som må iverksettes for å oppfylle disse målene, vil også bidra til å redusere luftforurensningen i Europa. Forbedring av energieffektiviteten og økt bruk av fornybar energi vil f.eks. begge føre til redusert forbrenning av fossilt brensel, som er en viktig kilde til luftforurensning. Disse positive bivirkningene kalles “sideeffekter” av klimaendringspolitikken.

Beregninger viser at Klima- og energipakken vil bidra til et kutt i kostnadene ved å oppfylle EUs luftforurensningsmål med EUR 8,5 mrd. årlig. Innsparingene for de europeiske helsetjenestene kan beløpe seg til seks ganger så mye.

Veien framover

Fordi luftforurensningen ikke tar hensyn til landegrenser, må problemet takles på internasjonalt plan. FNs konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) som ble opprettet i 1979, er undertegnet av 51 land og danner grunnlaget for den internasjonale kampen mot luftforurensning.

Parallelt med dette har EU utarbeidet retningslinjer som begrenser de samlede utslippene fra hver medlemsstat og fastsetter juridisk bindende grenseverdier. Direktivet om nasjonale utslippstak (NECD) er et av EUs viktigste politiske virkemidler. Det setter tak eller øvre grenser for fire forurensende stoffer: svoveldioksid (SO2), nitrogenoksid (NOX), ikke‑metanholdige flyktige organiske forbindelser (NMVOCs) og ammoniakk (NH3). Medlemsstatene må nå disse målene innen 2010.

Miljøbyrået mener at ytterligere utslippskutt er nødvendig for å kunne beskytte miljøet og folks helse. En analyse Miljøbyrået har utført av de nyeste dataene fra NECD (2) tyder på at 15 medlemsstater forventer å ikke kunne oppfylle minst ett av de fire takene, og 13 forventer å ikke kunne oppfylle takene for de to nitrogenholdige forurensende stoffene NOX og NH3 (3).

I 2009 har Europa-kommisjonen planer om å legge fram et forslag til revidert direktiv om nasjonale utslippstak, hvor takene for år 2020 vil bli lavere. Det vil trolig for første gang også bli fremmet forslag om nasjonale utslippstak for svevestøv (PM2.5).

NECD gjenspeiles også i luftkvalitetsdirektivene, som fastsetter grenseverdier og målverdier for viktige luftforurensende stoffer. Et nytt direktiv kalt “Cleaner Air For Europe (CAFE)” (Renere luft for Europa) ble vedtatt i april 2008. Her settes det for første gang juridisk bindende grenseverdier for konsentrasjonene av svevestøv (PM2.5) som skal oppfylles i 2015. Europakommisjonen stiller også enkelte land til ansvar for ikke å ha oppfylt tidligere mål og har innklaget de landene som ikke har skissert tilstrekkelige tiltak for å bedre resultatet, for brudd på direktivet. Anna ser senere samme kveld på kveldsnyhetene at myndighetene har sendt ut et varsel om dårlig luftkvalitet fordi ozonnivåene ligger over EUs grenseverdier. I varselet rådes folk med pustevansker til å ta forholdsregler som å unngå fysisk tunge aktiviteter så lenge ozonnivåene er høye.

 

Referanser

Coordination Centre for Effects, Data Centre of the International Cooperative Programme on Modelling and Mapping of Critical Levels and Loads and Air Pollution Effects, Risks and Trends (ICP Modelling and Mapping, ICP M&M).

Directive 2008/50/EC of the European Parliament and of the Council of 21 May 2008 on ambient air quality and cleaner air for Europe.

EEA, 2006. Air quality and ancillary benefits of climate change policies, EEA Technical report No 4/2006.

EEA, 2008a. The NEC Directive status report. EEA Technical report No 9/2008.

EEA, 2008b. Annual European CommunityLRTAP Convention emission inventory report 2008. EEA Technical report No 7/2008.

EEA, 2009. Assessment of ground-level ozone within the EEA member countries with focus on long-term trends (in preparation).

EEA. Core set indicator CSI-04: Exceedance of air quality limit values in urban areas.

EEA Ozone web. Ozone pollution across Europe.

European Commission, 2002. The Sixth Environment Action Programme of the European Community 2002–2012 (1600/2002/EC).

European Commission, 2005a. Directorate General for Energy and Transport.

European Commission Thematic Strategy on Air Pollution (2005). Kommisjonsmelding til Rådet og Europaparlamentet. COM(2005)446 final og pressemelding, http://europa.eu/rapid/ pressReleasesAction.do?reference=IP/05/1170.

European Commission, 2005b. Thematic Strategy on Air Pollution (2005). Kommisjonsmelding til Rådet og Europaparlamentet. COM(2005)446 final.

IIASA, 2008. 'National Emission Ceilings for 2020 based on the 2008 Climate & Energy Package'. NEC Scenario Analysis Report Nr. 6. International Institute for Applied Systems Analysis, July 2008.

Task Force on Reactive Nitrogen (TFNr), Convention on Long-range Transboundary Air Pollution.

 

(1) Ozonforurensning i Europa: http://www.eea.europa.eu/maps/ozone. En tilsvarende nett-tjeneste med lokal informasjon om svevestøvnivåer i hele Europa er under utvikling.

(2) Statusrapport om NEC-direktivet (EEA Technical report No 9/2008) dokumenterer offisielle data fra medlemsstatene ved utgangen av 2007.

(3) Belgia, Frankrike, Tyskland og Nederland mener at de nye retningslinjene og tiltakene, som ennå ikke er vedtatt, vil hjelpe dem med å nå utslippstakene for 2010. I tillegg mener flere andre medlemsstater at de vil kunne redusere utslippene mer enn de opprinnelige takene krever.

 

Relatert innhold

Geographic coverage

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100