Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Artikler / Europas landbruk: hvordan gjøre maten vår rimelig, sunn og miljøvennlig

Europas landbruk: hvordan gjøre maten vår rimelig, sunn og miljøvennlig

Endre språk
For å produsere tilstrekkelige mengder mat er Europa avhengig av et intensivt landbruk, og dette påvirker både helsen vår og miljøet. Er det mulig for Europa å finne en mer miljøvennlig måte å produsere mat på? Vi stilte spørsmålet til Ybele Hoogeveen, som leder en gruppe ved Det europeiske miljøbyrået som arbeider med konsekvensene av ressursbruk for miljøet og menneskers velferd.

 Image © G. Karadeniz / EEA

I EEAs indikatorrapport som nylig ble gitt ut, identifiseres mat som et av de systemene som har størst innvirkning på miljøet. Hva er et matsystem? Hvordan påvirker det oss?

Begrepet "matsystem" omfatter alle prosesser og infrastrukturer vi har etablert for å produsere og forbruke mat. Det omfatter landbruk, handel, detaljsalg, transport og forbruk. Mat er et grunnleggende menneskelig behov. Maten må være tilgjengelig og av høy kvalitet; med andre ord må maten ikke være kontaminert, samtidig som den må være rimelig.

Det er en sterk sammenheng mellom helsen og velferden vår og maten vi spiser. Både feilernæring og fedme er helseproblemer som er direkte knyttet til mat. Landbruket bidrar også til klimaendringer og forurensning av luft og vann, som igjen kan påvirke menneskers helse og velferd indirekte.

Ser vi nærmere på landbruket, ser vi at det også spiller en svært viktig samfunnsøkonomisk rolle. I mange bygdesamfunn er landbruket selve ryggraden i lokaløkonomien, representerer en måte å leve på og et samspill med naturen som gir både kulturell og opplevelsesmessig verdi. Måten vi produserer maten vår på, påvirker hvordan landskapet vårt blir seende ut.

Ser vi noen tegn og trender i Europa når det gjelder produksjon og forbruk av mat?

Generelt har Europa moderne produksjonssystemer i landbruket og arealer som er godt egnet for landbruk. Produktiviteten per hektar har gått betraktelig opp, særlig i annen halvdel av 1900-tallet. Takket være mangfoldet av landbruksarealer og klimaer produseres det en lang rekke forskjellige produkter i Europa. Men Europa er også avhengig av import, særlig av fôr, frisk frukt og grønnsaker, og eksporterer hovedsakelig bearbeidede matvarer.

På forbrukssiden har det vært et visst kostholdsskifte de senere årene. For eksempel har forbruket av rødt kjøtt økt betraktelig de siste femti årene. Men sammenlignet med 1995-nivåer ser vi en nedgang på 10 % i kjøttforbruket per person. På den annen side spiser europeerne i dag mer fjørfe, fisk og sjømat, frukt og grønnsaker.

Hvilke utfordringer vil Europas matsystemer stå overfor i de neste tiårene?

Det er to hovedområder som gir grunn til bekymring i Europa. Det ene er samfunnsøkonomisk.  Urbaniseringen og de derav følgende livsstilsendringene viser at landbruket blir mindre attraktivt som økonomisk virksomhet. Antallet gårdbrukere i Europa går ned, og deres gjennomsnittsalder er på vei opp. Å opprettholde landbruksvirksomhet, særlig i lavproduktive områder, blir vanskelig. Noen steder blir landbruksarealer liggende brakk, og dette kan få følger også utover lokaløkonomien i områder der landbruksvirksomhet faktisk bidrar til å verne naturen.

Det andre området er intensivering. Vi snakker om høyere avkastning per hektar gjennom oppskalering, mekanisering, drenering, irrigasjon og bruk av gjødsel og plantevernmidler. Dette bidrar til å øke lønnsomheten og innebærer at vi behøver mindre arealer til landbruksproduksjon. På den annen side bidrar det til å redusere jordbruksarealenes biologiske mangfold og øke forurensningen av jordbunn, elver og innsjøer.

Klimaendringer vil også påvirke landbruksproduktiviteten over hele Europa. Mange regioner kan bli nødt til å tilpasse seg endringer i vekstsesonger og nedbør.

Kan Europa gå fra intensivt og over til ekstensivt landbruk?

Et skifte til lavproduktive systemer vil være urealistisk og virke mot sin hensikt. Vi har ikke råd til et ineffektivt landbruk, verken når det gjelder økonomi eller miljø.  Samtidig må vi redusere forurensningen fra landbruket. Dette er et dilemma.  Økologisk landbruk (uten plantevernmidler og kunstgjødsel) kan også være intensivt, men anslås å gi en avkastning som er 20 % lavere enn intensivt landbruk. Skal vi fortsette å produsere samme mengder av mat, må vi da sette av større arealer til landbruket.

Et slikt skifte ville også ha globale virkninger. Ettersom EU er en av de største produsentene og eksportørene av mat, vil enhver vesentlig reduksjon i produksjonen også påvirke den globale produksjonen og følgelig også matprisene. Økte matpriser vil påvirke alle segmenter i samfunnet, særlig lavinntektsfamilier. Dette er ikke forenlig med målet om tilgjengelig og rimelig mat.

Hvordan ser et ideelt scenario ut?

Landbruket vil alltid være en av de menneskelige aktivitetene som har størst innvirkning på miljøet. Men disse virkningene kan reduseres på flere måter. En overgang mot nyskapende systemer som krever få innsatsfaktorer (for eksempel bruk av økologiske teknikker og presisjonsteknikker i landbruket) synes alt tatt i betraktning å være den beste veien framover.

I lys av den økende etterspørselen etter mat, fiber og energi vil det ikke være tilstrekkelig bare å forbedre produksjonssiden. Vi trenger i tillegg effektivitetsgevinster i andre deler av matsystemet, som transport, detaljhandel og forbruk.

Store landområder brukes til produksjon av fôr til kveg for å produsere kjøtt. Et kostholdsskifte fra mindre kjøtt mot mer grønnsaker vil garantert lette trykket på den globale arealbruken. Eller se for eksempel på matavfall. Mellom 30 og 40 % av all mat som produseres i Europa, ender opp som avfall.  Genereringen av matavfall starter i åkeren og fortsetter under transporten, i detaljhandelen og i hjemmene våre. I hvert av trinnene kaster vi bort arealer, vann og energi på den maten som vi ikke engang konsumerer.

EUs felles landbrukspolitikk spiller en viktig rolle her. Reformer den senere tiden har i stor grad fjernet sammenhengen mellom betalingene til bøndene og produksjonen deres. Det er nå nødvendig å etterleve miljølovgivningen for å kvalifisere for økonomisk støtte, og enkelte miljøtiltak er blitt obligatoriske. Samtidig som dette har bidratt til å forebygge overproduksjon og kan lette presset på miljøet noe, er det mer som kan gjøres, for eksempel å redusere avhengigheten av mineralgjødsel og plantevernmidler.

Landbruket konkurrerer også om arealer med energiproduksjon (biodrivstoff), boliger og urbane områder. Bedre arealplanlegging — hvor bør landbruket være intensivt, og hvor bør man opprettholde ekstensivt landbruk med få innsatsfaktorer — vil også bidra til en mer effektiv bruk av landarealer og redusere menneskers eksponering for miljøbelastninger.

Alt i alt forutser det ideelle scenarioet en mer effektiv bruk av de ressursene vi allerede har, særlig land- og vannressurser. Vår ferske indikatorrapport ser på ressursbruken i et bredere perspektiv og knytter matsystemet sammen med de øvrige hovedsystemene: energi, husholdninger og materialer.

Ybele Hoogeveen

Intervju publisert i nr. 2013/2 av Det europeiske miljøbyrås nyhetsbrev, desember 2013

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100