Bærekraftig forvaltning er nøkkelen til sunn skog i Europa

Endre språk
Article Publisert 11.04.2016 Sist endret 15.09.2016 - 10:50
Europas skoger leverer viktige tjenester som ren luft, rent vann, naturlig karbonlager, tømmer, mat og andre produkter. De er hjemmet til mange arter og habitat. Vi snakket med Annemarie Bastrup-Birk, ekspert på skoger og miljøet hos Det europeiske miljøbyrået, om utfordringene Europas skoger møter.

 Image © Juan Carlos Farias Pardo, Environment & Me /EEA

Hvorfor er skoger så viktige for helsen til miljøet vårt?

Skoger gir mange nødvendige økosystemtjenester til miljøet og klimaet. For eksempel hjelper de med å regulere klimaet vårt og å opprettholde vannskiller, noe som gir oss rent vann. De hjelper også med å rense luften vi puster. Vekst i skogbestanden hjelper ofte med å fange inn store mengder karbondioksid fra atmosfæren. Skogen hjelper også med å bevare og beskytte biologisk mangfoldig da mange arter bor i og er avhengige av skoger. De er også en viktig økonomisk ressurs, ikke bare for tømmerindustrien, men også med tanke på andre ressurser som brukes til legemidler og andre produkter. Skogen spiller også en viktig rolle for menneskelig velvære og avkopling.

I Europa øker faktisk det totale området som dekkes av skog, hovedsakelig takket være skogplantingspolitikk og omstilling av braktliggende landbruksland til skoger. Skog dekker mer enn 40 % av den totale landoverflaten i de 33 medlemslandene og seks samarbeidende land i Det europeiske miljøbyrået.

Likevel er skogens helse et globalt problem, og det totale skogarealet i verden går nedover. Og europeere har en innvirkning på global avskoging. Vi importerer landbruksprodukter samt treprodukter som er hovedårsakene til global avskoging som hovedsakelig påvirker de tropiske skogene og boreale barskoger.

Det totale området som dekkes av skoger er ikke den eneste indikatoren som bør tas med i betraktningen.

Hvilke hovedutfordringer møter skoger i Europa?

Skoger i Europa møter mange utfordringer, inkludert tap av leveområder og høyere risiko knyttet til fremmede arter, forurensning og klimaendring. Økt bruk av skogen til diverse menneskelige aktiviteter bygging av transportnettverkt og byspredning gir også press på skoger. Oppstykking, som skjer når store skoger blir delt inn i mindre flekker som befinner seg mellom landbruksland eller byutvikling, påvirker helt klart skogen og arter som er avhengig av den.

Disse problemene blir analysert i vår kommende rapport om tilstanden og trendene for Europas skogøkosystemer, som blir publisert senere denne måneden. Rapporten bekrefter at vi må beskytte skogene våre og sikre bærekraftig forvaltning av skogøkosystemene, ikke bare når det gjelder tømmerproduksjon, men også når vi bruker skogene våre for andre livsviktige økosystemtjenester som er nødvendige for velferden vår.

Hvorfor er det så viktig å opprettholde og beskytte skogene våre?

Historisk sett er skogene det naturlige habitatet for store deler av Europa, og de har gitt nødvendige tjenester for miljøet og velferden vår. De er veldig rike på biologisk mangfoldig og er avgjørende  for å opprettholde naturlige leveområder  i Europa.

I de siste årene har bevisstheten i den politiske debatten rundt skogens betydning økt, spesielt etter Paris COP 21-avtalen der skog var en vesentlig del av klimasamtalene. Når det gjelder karbonavsetning og demping av klimaendringene, er skogmuligens det eneste naturlige instrumentet vi kan forvalte. Vi kan gro skog og kutte den ned. Vi har for eksempel ikke en slik kontroll over havområdene.

I hvor stor grad truer klimaendring skogene våre?

Vi vet at skogen kommer til å bli påvirket, men vi vet ikke nøyaktig hvordan og i hvor stor grad. Klimaendringene kan ha både positive og negative innvirkninger. Hvis det er et varmere klima, vil trær antageligvis vokse raskere, og det kan være positivt  med tanke på tømmerproduksjon. Også tregrensen kan bli påvirket, den kan bevege seg mer opp i  høyden og nordover. Samtidig kan skogen møte et økt antall trusler i form av patogener, sykdommer, pest og flere fremmedearter.

For eksempel, som svar på varmere og tørrere vær- og sommerperioder, har den europeiske granbarkbillen (Ips typographus) en kortere utviklingsperiode og kan reprodusere seg flere ganger i løpet av sesongen, noe som øker antallet biller.

Endringer i klimaforhold kan gjøre skogen mer sårbar i mer ekstremt vær. Endringer av regnmønstre (våtere eller tørrere) kan resultere i at eksisterende trearter blir erstattet av andre arter som er bedre tilpasset til å overleve og blomstre under de nye klimaforholdene.

Selv om de fleste skogbrannene i Europa forårsakes av folk, kan ekstrem tørke og tørre forhold øke risikoen for skogbrann, spesielt i Sør-Europa. Og slike branner kan være ødeleggende for skogøkosystemer.

Hva gjør EU og EEA for å takle disse utfordringene?

Skogforvaltning  forblir et nasjonalt ansvar. Men det er en europeisk prosess i gang for å utvikle visse kriterier og veiledninger om hvordan man best kan ta vare på skogen i Europa. Selv om det ikke finnes noen felles EU-skogpolitikk, vil Den europeiske union (EU) støtte og implementere en bærekraftig forvaltning av skog i Europa for å beskytte og konservere de mange funksjonene til skogen. For å gjøre dette, vedtok EU en ny skogstrategi som kom ut i september 2013. Strategien forsøker å fremme bedre koordinering mellom alle involverte berørte parter.

Det europeiske miljøbyrået lager sammenstillinger for å bidra til kunnskapsbasen rundt Europas skog og for å øke bevisstheten om utfordringene skogen møter, samtidig som man identifiserer fremtidige utsikter. For å gjøre dette, samarbeider vi tett med Europakommisjonens felles forskningssenter og Eurostat. Vi jobber også med Copernicus, det europeiske programmet for observasjon av jorden, som kartlegger skog og skogtyper som en del av tjenesten for landovervåkning. I tillegg koordinerer vi med FN-byråer og andre internasjonale organisasjoner for å dele data. Gjennom vår omfattende miljøekspertise og våre partnere, kan vi koble skog og andre miljøproblemer, slik som klima, landbruk, transport og biologisk mangfoldig, og dermed skape bedre og mer omfattende forståelse av hvordan skogøkosystemene påvirkes.

Annemarie Bastrup-Birk

Intervju publisert i EEA-nyhetsbrevet, utgivelse 1/2016, datert mars 2016

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
arkivert under:
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100