Gjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
I Europa samles det inn stadig mer data som gjør at vi forstår miljøet bedre. Jordobservasjonsdata som samles inn gjennom Den europeiske unions Copernicus-program, gir oss nye utfordringer, men også nye muligheter til å øke vår miljøforståelse. Ved å kombinere oppdaterte Copernicus-data med det vi allerede vet, prøver Det europeiske miljøbyrået (EEA) å sette politiske beslutningstakere og innbyggere i hele Europa i stand til å treffe tiltak mot lokale, nasjonale og globale utfordringer.
Den europeiske union (EU) har forpliktet seg til flere klima- og energimål som skal redusere utslippene av klimagasser, øke energieffektiviteten og øke bruken av fornybare energikilder. Hvordan følger EEA med på framdriften til medlemsstatene i EU når det gjelder å nå disse målene? Vi ba Melanie Sporer, EEAs ekspert på energi og reduksjon av klimaendringer, om å forklare Miljøbyråets rolle. Hun har også redegjort for den årlige framdriften i den nyeste utgaven av rapporten “Trender og prognoser”.
Takket være nytt regelverk og ny teknologi og mange tiltak for å redusere bruken av sterkt forurensende fossile brensler i mange land har luftkvaliteten i Europa blitt bedre de siste tiårene. Det er imidlertid fortsatt mange mennesker som påvirkes negativt av luftforurensning, spesielt i byene. Luftforurensning er et komplekst problem, og for å håndtere den kreves koordinerte tiltak på mange nivåer. For å involvere innbyggerne er det avgjørende å gi dem informasjon raskt og på en tilgjengelig måte. Luftkvalitetsindeksen vi nylig lanserte, gjør akkurat det. Bedre luftkvalitet vil ikke bare gagne helsen vår, men kan også bidra til at vi kan håndtere klimaendringene.
Livet i havet, klimaet globalt, økonomien, vår sosiale velferd – alt er avhengig av et sunt og friskt hav. Til tross for en viss positiv utvikling viser våre vurderinger at dagens bruk av havene i Europa ikke er bærekraftig. Klimaendringer og konkurransen om naturressursene legger ekstra press på havmiljøet. Europas politikk og tiltak vil gi større uttelling om de gjennomføres i tråd med økosystembaserte styringsprinsipper og understøttes av et globalt initiativ for havforvaltning.
Vi vet at eksponering for skadelige kjemikalier medfører konsekvenser for menneskers helse og miljøet. Men hvordan kan vi vite hva som anses som trygt, i en tid der den globale kjemikalieproduksjonen øker og stadig nye kjemikalier blir utviklet og tatt i bruk? Vi har diskutert forskjellige spørsmål knyttet til sikker bruk av kjemikalier i Europa og hva EU gjør for å redusere potensielle bivirkninger, med Xenia Trier, som er kjemikalieekspert hos EEA.
For de fleste av oss er forestillingen om en sirkulær økonomi et abstrakt og kanskje også fjernt begrep. Selv om det «grønne skiftet» er blitt et stadig mer populært tema verden over, er det mange som ikke er helt bevisst ennå på hvilke betydelige endringer i levemåten vår som vil kreves for at vi skal kunne sikre vår langsiktige velferd og en bærekraftig fremtid.
I forrige måned ga Det europeiske miljøbyrået (EEA) ut sin foreløpig siste rapport om luftkvaliteten i Europa, som viser at selv om luftkvaliteten sakte blir bedre, er luftforurensning fortsatt den største enkelte miljørelaterte helsefaren i Europa. Vi hadde et møte med Alberto González Ortiz, en av EEAs eksperter på luftkvalitet, for å drøfte funnene i rapporten og hvordan teknologi som satellittbilder kan bidra til å forbedre forskningen på luftkvalitet.
Klimaet er i endring. Skal vi klare å begrense klimaendringene, er vi nødt til å redusere utslippene av klimagasser. Samtidig må vi treffe tiltak for å forberede oss på konsekvensene av klimaendringene, både de vi allerede ser, og de vi vet vil komme. Både begrensning og tilpasning krever en total omlegging av investeringer. Dette kom klart fram på klimakonferansene i Paris og nå sist i Marrakech. Finanssektoren både kan og vil bidra til å gjøre Europa til et mer klimarobust lavkarbonsamfunn.
Det moderne samfunnet er helt avhengig av transport av varer og passasjerer, men dagens transportsystemer har negative konsekvenser for helse og miljø. Vi har snakket med Magdalena Jóźwicka, som er prosjektleder for en kommende rapport om elbiler, om miljøfordelene og utfordringene ved å bruke elektrisitet som et alternativ til konvensjonelt drivstoff for biler.
I Paris i desember i fjor satte verden seg et ambisiøst mål, nemlig å begrense den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen til godt under 2 grader, og helst til 1,5 grader over førindustrielt nivå. På G20-toppmøtet tidligere denne måneden kunngjorde Kina og USA at de formelt sluttet seg til Paris-avtalen. Dette er et stort skritt framover i den internasjonale innsatsen for å redusere klimagassutslippene og begrense den globale oppvarmingen. Likevel er ikke forpliktelsene om utslippskutt avtalestatene har inngått, nok til å nå dette ambisiøse målet.
Fremtiden ser lys ut for fornybare energikilder, som spiller en stadig viktigere rolle i Europas forsøk på å redusere sin avhengighet av fossilt brensel. Vi diskuterte mulighetene og utfordringene for ren energi med Mihai Tomescu, en av Miljøbyråets energieksperter.
Situasjonen rundt miljødata i Europa har endret seg betraktelig de siste 40 årene. Miljøødeleggelser er et sammensatt problem som må underbygges av flere systemanalyser og relevante data. De senere år har Det europeiske miljøbyråets arbeid i økende grad omfattet systemanalyser. Miljøbyrået vil fortsette med å identifisere nye problemstillinger og bidra til å øke Europas kunnskap om miljøet.
Vår nåværende ressursbruk er ikke bærekraftig og legger press på planeten vår. Vi må legge til rette for en overgang mot en sirkulær, grønn økonomi ved å ta et steg videre fra retningslinjer for avfall og fokusere på økologisk design, innovasjon og investeringer. Forskning kan ikke bare skape innovasjon innen produksjon, men også innen forretningsmodeller og finansmekanismer.
Europas skoger leverer viktige tjenester som ren luft, rent vann, naturlig karbonlager, tømmer, mat og andre produkter. De er hjemmet til mange arter og habitat. Vi snakket med Annemarie Bastrup-Birk, ekspert på skoger og miljøet hos Det europeiske miljøbyrået, om utfordringene Europas skoger møter.
Land og jord er nødvendig for naturlige systemer og menneskesamfunnet, men menneskelig aktivitet truer funksjonen til de samlede landressursene, inkludert jord. Hvorfor skjer dette? Hva gjør Europa for å forhindre det? 2015 er det internasjonale året for jord, så vi stiller disse spørsmålene til Geertrui Louwagie, prosjektleder for jordvurderinger og -rapportering ved Det europeiske miljøbyrået.
Grønn infrastruktur tilbyr attraktive løsninger for miljømessige, sosiale og økonomiske problemer, og må derfor integreres fullt ut over ulike politikkområder. Mens Det europeiske miljøbyrået forbereder seg på å offentliggjøre en rapport om rollen grønn infrastruktur har for demping av effekten av naturkatastrofer relatert til klimaendringer, snakket vi med hovedforfatteren, Gorm Dige, prosjektleder for territorialt miljø, retningslinjer og økonomisk analyse.
I august i år har mer enn 190 land oppnådd enighet om FNs 2030-agenda om bærekraftig utvikling. Og senere denne måneden vil statsoverhoder vedta denne agendaen sammen med målsetningene og målene for bærekraftig utvikling i New York. I motsetning til forgjengerne, er målsetningene for bærekraftig utvikling (SDG-er) både for u- og i-land, og fokuserer på et bredere spekter av emner for bærekraftig utvikling. Mange av de 17 SDG-ene inkluderer elementer angående miljø, ressursbruk og klimaendring.
For å produsere tilstrekkelige mengder mat er Europa avhengig av et intensivt landbruk, og dette påvirker både helsen vår og miljøet. Er det mulig for Europa å finne en mer miljøvennlig måte å produsere mat på? Vi stilte spørsmålet til Ybele Hoogeveen, som leder en gruppe ved Det europeiske miljøbyrået som arbeider med konsekvensene av ressursbruk for miljøet og menneskers velferd.
Økonomien i Europa er fortsatt påvirket av finanskrisen som begynte i 2008. Arbeidsløshet og lønnskutt har berørt millioner av mennesker. Er det da riktig å snakke om miljø i en tid der nyutdannede ikke klarer å finne seg arbeid i en av de rikeste delene av verden? EUs nye miljøhandlingsprogram gjør nettopp dette, men ikke bare dette. Det identifiserer også miljøet som en integrert og uatskillelig del av vår helse og økonomi.
– Den gode nyheten er at situasjonen er blitt mye bedre de siste tiårene. Men dessverre er det ikke forurensningen med de mest helsefarlige eller miljøskadelige stoffene som har gått mest ned, sier Valentin Foltescu, som arbeider med luftkvalitetsvurderinger og luftkvalitetsdata i Det europeiske miljøbyrå. Vi spurte Valentin hva Miljøbyrået gjør når det gjelder luftkvalitet, og hva de nyeste dataene innebærer.
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/articles/all-articles or scan the QR code.
PDF generated on 19.04.2024 - 08:44
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre